torsdag 28. april 2016

Statsansatte kan levere reiseregningen på mobilen

Dagens lille skryt her på bloggen går til DFØ, direktoratet for økonomistyring i staten, som blant annet utfører fellestjenester av økonomisk og administrativ art for store deler av statsforvaltningen. I går lanserte de en nyvinning jeg tror mange vil sette pris på, en mobilapp som gjør at du kan fylle ut reiseregninger på mobiltelefonen, gjerne mens du er på farten. De skriver på nettsiden sin:

"Nå kan statsansatte levere reiseregning på mobilen. Fra og med i dag kan rundt 80 000 statlige ansatte levere reiseregning via en app på mobilen – mens de er ute på reise. I løpet av fjoråret reiste statsansatte til sammen nærmere 540 000 ganger. (...) – Målet vårt er at DFØ-appen skal forenkle og effektivisere arbeidsdagen til statlige ansatte. Den kan brukes hvor og når som helst, sier direktør Øystein Børmer i Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Ved bruk av appen kan man sende fra seg reiseregningen kun ved ett tastetrykk før du går inn døra hjemme. Det går for eksempel an å ta bilde av taxi-regningen og laste bildet opp som vedlegg."

Løsningen er utviklet av DFØs kontor i Stavanger i samarbeid med Bouvet, en privat leverandør. Det er allerede laget et løsning for time- og fraværsregistrering på mobilen i en mobilapp, men jeg tror det å også få mulighet til at sende inn reiseregninger på den måte er en svært populær innovasjon.

Jeg tenker at dette er et godt eksempel på minst tre ting vi bør være opptatt av. For det første er det et godt eksempel på at det ofte ikke er mangel på teknologi som hindrer nye og smartere arbeidsprosesser, men regler og prosedyrer som henger igjen. I dette tilfellet måtte skattemyndighetene fjerne kravet om å legge originalbilag ved reiseregningene, en nokså meningsløs ting i en digital tidsalder, og da den endringen var på plass ble det mulig å legge ved digitale vedlegg eller rett og slett ta bilde av kvitteringen med mobilkamera. 

For det andre viser dette at løsninger med stor effekt ikke trenger å være store og kompliserte, der man bytter ut et helt stort system. Her er det laget en enkelt løsning som er lagt på toppen av et eksisterende system, men der brukeropplevelsen blir helt annerledes. Og for det tredje er det et godt eksempel på at arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre i offentlig sektor går sin gang. De mange små skritt, og noen ganske store skritt, har effekt og gjør at vi kan frigjøre både ansattes tid og offentlige penger til oppgaver som er viktigere enn utfylling av lite menneskevennlige skjemaer.

tirsdag 26. april 2016

John MacCormick: 9 Algorithms That Changed the Future

Hva er et egentlig datamaskiner og dataprogrammer gjør og som har fått så enorm betydning i samfunnet vårt? Det er dette forfatter John MacCormick er opptatt av å forklare i denne boken, og som han mener det er  nødvendig at også ikke-spesialister lærer mer om, på samme måte som vi lærer en del grunnleggende fysikk, kjemi og biologi på skolen, men ikke så mye "computer science", eller informatikk som det gjerne kalles på norsk.

MacCormicks utgangspunkt er at å lære grunnleggende informatikk ikke er det samme som å lære å bruke Windows, tekstbehandlingsprogramvare, fotoredigeringsverktøy eller et regnskapsprogram. Dette er verktøy for å løse andre oppgaver bedre, ikke faget. Og boken er heller ikke opptatt av å forklare hvordan elektronikken virker eller beskrive hvordan man skriver programvare.

Det boken "9 Algorithms That Changed the Future" handler om er hva datamaskiner faktisk gjør. Eller for å si det på en annen måte: Når vi har disse raske og kraftige maskinene og vi har folk som kan skrive glimrende programvare, hvilke grunnleggende ideer er det som finner sin løsning gjennom presise prosessbeskrivelser, såkalte algoritmer, og som gjør det mulig å gjøre ting vi ikke kunne gjøre før? Boken tar for seg ni slike prosessbeskrivelser, eller algoritmer, som brukes av datamaskiner hver dag og som har bidratt til å forandre verden. De er av litt ulik karakter, men har det felles at de løser virkelig problemer og brukes av veldig mange brukere hver dag.

Gjennomgangen av de ni algoritmene begynner ganske grunnleggende med å gå igjennom prinsippene som brukes av søkemotorer og hvorfor det er slik at vi får opp en relevant liste over treff når vi søker etter nåla i høystakken på internett, blant annet gjennom algoritmer som holder orden på hvor i setninger og hvor på nettsiden ordene vi søker etter befinner seg. Andre algoritme som beskrives er PageRank, den som skapte Google og som holder orden på hvor viktig en nettside er ved å holde orden på hvor mange som lenker til den og hvor autoritative disse lenkene er. Er det slik at nettsiden din lenkes til av det som i følge PageRank er viktige nettsider, kommer den høyere opp når noen gjøre et søk.

Tredje tema er såkalt PKI, prinsippene som gjør det mulig å kryptere informasjon som sendes over nettet på en slik måte at avsender og mottaker kan stole på at bare de har nøkelene som skal til for å se bestemte ting som ikke er tilgjengelige for andre. Dette løses gjennom at det er en offentlig nøkkel som alle kan se som må kombineres med en privat nøkkel som bare du kjenner. Men det krevende her er finne måten man kan bruke det åpne nettet til å utstyre rett person med rett privat nøkkel, og vite at det ikke er noen andre som får tak i den. Her gir boken en pedagogisk og fin forklaring på hvordan man ved å bruke noen grunnleggende lover fra matematikken har løst dette problemet.

Fjerde algoritmetype løser problemer knyttet til feil i data som sendes over nettet og sørger for feilretting. Feil er helt vanlige og kan for eksempel oppstå på grunn av dårlige linjer eller problemer med mobildekningen. Dersom feilene gjorde at dataene ble verdiløse og mottaker ikke kunne bruke dem ville veldig mye datakommunikasjon stoppe opp. Men gjennom enkle teknikker, for eksempel å sortere data i tabeller og regne ut tversummer som sendes sammen med dataene, kan man identifisere akkurat hva som er feil, fjerne feilene og øke produktiviteten kraftig.

Femte tema er metoder for mønstergjenkjenning og prediksjon basert på læring fra tidligere erfaringer.  Blant annet tar boken for seg hva slags prosesser som kan brukes for å få en maskin til å lære å lese håndskrift eller gjenkjenne en person på et bilde, og hvordan dette er videreutviklet til prosessene som ligger bak såkalt kunstig intelligens, som kan brukes på en rekke ulike områder. Sjette tema er komprimering av data, en helt grunnleggende og veldig viktig teknikk for å kunne flytte store mengder data ved å spare båndbredde. Boken går både igjennom såkalt "lossless" komprimering, der alle dataene er intakte når man pakker dem ut igjen, selv om det har vært kraftig komprimert, og komprimering der noe går tapt, som JPEG billedfiler og MP3-musikk som innebærer et tap, men der det i mange sammenhenger ikke er slik at man merker det eller at gevinsten likevel er større enn kvalitetstapet.

Syvende tema handler om databaser og hvordan algoritmer sørger for at dataene i databaser er konsistente, for eksempel om man skulle oppleve et strømbrudd akkurat når man betaler regninger i nettbanken eller andre ting som reiser spørsmål om en endring er gjennomført eller ikke. Åttende type algoritmer handler om såkalte digitale signaturer, som er beslektet med digital autentisering gjennom PKI, men som særlig handler om at du har noen "låser" og noen "nøkler" som passer sammen og som gjør at nettsider og nedlastet innhold er digitalt signert, slik at man vet at det er det avsenderen påstår og ikke er noe forfalsket eller skadelig. Her er det en ganske lang teknisk forklaring på hvordan en bestemt matematisk metode brukes i RSAs digitale signaturer. for å sikre at de ikke kan knekkes.

Niende og siste kapittel med eksempler på algoritmer som forandrer verden er helt annerledes og beskriver hvorfor det rent prinsipielt er noen grenser for hvilke problemer datamaskiner kan løse. Jeg skal ikke gå dypt inn i det resonementet her, men nevne at som eksempel bruker forfatteren en beviskjede som viser at man kan ingen programvare er i stand til å avdekker alle feil i annen programvare, for eksempel feil som gjør at datamaskinen kan krasje.

Dette er ikke boken for de som har informatikk som fag og jobber med disse tingene til daglig. Samtidig er den såpass komplisert og opptatt av matematisk metode at den ikke passer for alle. Men har er man interessert i temaet og ikke er rett for å gå løs på passe nerdete tenkologisk stoff, som også har stor samfunnsmessig betydning, er dette en fin bok å få med seg.

søndag 24. april 2016

Vi fornyer, forenkler og forbedrer

Heftet i PDF-versjon her 
At regjeringen er i gang med å gjennomføre ganske store endringer i offentlig sektor tror jeg de fleste har fått med seg. Det jobbes både med store strukturreformer, som kommunesammenslåinger, politireform, nytt veiutbyggingsselskap, ny organisering av jernbanesektoren og sammenslåinger av universiteter og høyskoler, og med reformer som gir brukerne økt valgfrihet og en enklere hverdag, som forenklinger i Plan- og bygningsloven, frie brukervalg  i helsesektoren og brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede. For å nevne noe.

Dessuten jobbes det med å forenkle regelverk, fange unødvendige tidstyver, skrive offentlige brev og dokumenter på et klart språk og digitalisere offentlige tjenester. Det pågår rett og slett et omfattende arbeid i offentlig sektor for å fornye, forenkle og forbedre, slik at den mer krevende økonomiske hverdagen Norge nå går inn i, med lavere olje- og gassinntekter og færre personer i arbeid for hver pensjonist, også følges opp av en omstillingdyktig offentlig sektor. Vi kan få til mye med en innovativ og omstillingsdyktig privat sektor og ved å legge til rette for flere gründere, men uten en offentlig sektor som tar sin del av ansvaret for å jobbe smartere og holde det samlede utgiftsnivået nede, blir det ikke mulig å lykkes.

Det som noen ganger kan være vanskelig er å holde oversikten over sammenhengen mellom alle de enkelte reformene og tiltakene regjeringen har igangsatt og vite langt vi har kommet på de ulike områdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor laget et nytt hefte, "Offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres" (her i PDF-versjon på regjeringen.no), som gir en oversikt over hva som er igangsatt og hva som er gjennomført. Når det gjelder de store strukturreformene er det i tillegg lurt å lese om dem de meldingene og proposisjonene som er lagt frem for og behandlet i Stortinget for å få med seg dybden og detaljene, mens dette heftet er ment å gi en oversikt over sammenhengen i omstillingsarbeidet.

Heftet starter med et forord av Jan Tore Sanner der han skriver overordnet om hvorfor vi forenkler og fornyer offentlig sektor, og hvorfor dette først og fremst handler om å skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Han bruker et helt konkret enkelteksempel som illustrerer hva det handler om i stort:

"Et av forbedringsprosjektene som har gjort størst inntrykk på meg heter «Hvis pasienten fikk bestemme». Det ble gjennomført av Oslo Universitetssykehus. Prosjektet så på hvordan pasientene opplevde prosessen fra mistanke om brystkreft og til utredning. Ventetiden ble redusert med inntil 90 prosent. I mange tilfeller fra 12 uker til mindre enn en uke. Slik slipper mange mennesker å vente i ukesvis i uro. Samtidig sparer sykehusene ressurser."

Neste del av heftet tar for seg hvorfor vi må fornye, forenkle og forbedre. Det handler blant annet om lavere oljeinntekter i fremtiden, færre yrkesaktive for hver pensjonist, fallende produktivitet og om at befolkningen, selv om vi generelt er ganske tilfredse med stat og kommune, mener at offentlig forvaltning bør kommuniserer bedre og bli langt mer brukervennlig enn i dag.

Så beskrives de ulike tiltakene for å fornye, forenkle og forbedre, område for område. Det skrives om arbeidet med å fjerne tidstyver (oppdatert oversikt over status på nettet her), Program for bedre styring og ledelse i staten (som har en egen blogg her), ny statlig arbeidsgiverpolitikk (ny arbeidsgiverstrategi her) og bedre samordning av statens innkjøp gjennom sentrale innkjøpsavtaler.

Deretter følger en gjennomgang av noen av de viktigste tiltakene som er gjort for digitalisere offentlige tjenester. Mens de som vil ha hele oversikten naturligvis leser den nye stortingsmeldingen om Digital agenda.for Norge på 250 sider i tillegg. Denne delen av heftet avsluttes med en beskrivelse av de viktige strukturendringer i statsforvaltningen så langt i denne stortingsperioden og en oversikt over statlige arbeidsplasser som er flyttet ut av Oslo, i alt over 300 til nå. Et godt eksempel på at effektivisering og lokalisering utenfor Oslo kan kombineres på en god måte er når de tidligere klageorganene i helsesektoren er samlet i en felles virksomhet lokalisert til Bergen.

Fra side 25 og utover blir det veldig konkret, med en eksempelsamling der flere av de viktigste forenklingene som har effekt for næringslivet, innbyggerne og innad i forvaltningen selv er beskrevet. Hvis det fortsatt er noen som lurer på om det kommer noe konkret ut av arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre er det mange svært gode eksempler på hvilken effekt det har på disse sidene. 

Heftet avsluttes med en oversikt over hvordan antall ansatte i statsforvaltningen har utviklet seg over tid. De siste to årene har veksten vært på 6170 personer, eller 4,4 prosent. Den største veksten, på over 2100 årsverk, har vært innenfor Justisdepartementets ansvarsområde, noe som betyr flere ansatte i politiet og i kriminalomsorgen, og innenfor høyere utdanning og forskning.der det er blitt over 2800 flere årsverk. Veksten kommer med andre ord der det er politisk prioritert at det skal vokse, slik jeg ogås har blogget om før. (Men fordi innrapporteringen i fjor skjedde på en annen måte enn tidligere år, gjennom den nye A-ordningen, har det tatt litt tid å få frem sammenlignbare tall. Det vi nå ser er at veksten har vært en del mindre enn de første oversiktene - og avisoverskriftene - ga inntrykk av. Blant annet fordi verken forvaret eller NAV har vokst slik de første tallene først ga inntrykk av).

Heftet vårt om hvorfor og hvordan offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres kan anbefales som lesestoff til alle som har behov for en samlet oversikt over det som nå gjøres på ulike områder. Noe av arbeidet handler om å forenkle lov- og regelverk eller å digitalisere tjenester på en slik måte at tiltaket kan utkvitteres når jobben er gjort.  Andre tiltak handler om et mer langsiktig arbeid med å bygge en kultur for kontinuerlig forbedring - i form av å hele tiden finne nye gevinstmuligheter, identifisere flere tidstyver som kan fjernes, jobbe med å skrive på et språk som folk forstår, løfte frem områder som kan løses bedre med mer samordning mellom sektorene og peke på oppgaver som kan løses bedre av andre enn politikere og offentlige ansatte.

Det å bygge organisasjonskulturer som liker omstilling og aktivt leter etter bedre løsninger blir enda viktigere fremover. Det gjør lederrollen enda viktigere enn før og mye av det som omtales i heftet handler om å detaljstyre mindre og sette ledere bedre i stand til å lede dette viktige arbeidet. For som jeg blogget om for noen dager siden da jeg skrev om våre forventninger til toppledere i staten så må vi forvente at ledere i offentlig sektor tar ansvar for å bruke handlingsrommet de har til å lede omstilling. Det femte av punktene Jan Tore Sanner la vekt på der var:

"Vis gjennomføringskraft når beslutninger skal iverksettes. Utnytt det handlingsrommet som er der for at ledere skal lede. Sørg for gode beslutningsprosesser som involverer. Ta initiativ til samarbeid på tvers av sektorer når det er nødvendig for at resultatene skal bli bedre og si fra når andre går i veien for et godt resultat. Men ikke skyld på andre når dere har ansvaret og virkemidlene."

lørdag 23. april 2016

40 år siden Ramones første album

Rolling Stone skriver om The Ramones
I dag, 23 april, er det nøyaktig 40 år siden The Ramones ga ut sitt første album, som rett og slett het "Ramones". De så ut som langhårede hippier, men det var tregrepspunken som ble født. Allerede året etter, i 1977 kom det to album til, og ytterligere et i 1978. Det var et oppgjør med en rockemusikk som hadde blitt stadig lengre, kjedeligere og mer intetsigende.

Selv kan jeg ikke skryte på meg å ha hørt så mye på Ramones dengang,  Jeg var 10 år våren 1976, og helt uvitende om Ramones, som ikke kom på noen hitliste, Og da jeg 2-3 år senere lette andre steder og oppdaget punken, var det den mer politiserte britiske utgaven jeg likte best, for selv om The Clash, The Jam, The Stranglers, Siouxsie og alle andre sa at spilte musikk nettopp fordi de var inspirert av The Ramones, virket det allerede som toget hadde gått. The Ramones var blitt litt som en karikatur av seg selv, et band som startet det hele, men ikke klarte å fornye seg og heller ikke klarte å knekke den kommersielle koden, selv om de gjorde flere forsøk. Ja, de inviterte til og med Phil Spector til å produsere sitt femte album. Det som virket farlig i 1976 virket litt slitent i 1980.

I dag hører jeg mer på Ramones enn på nesten noe annet fra samme periode. Henter man frem (eller streamer heter det vel nå for tiden) disse gamle albumene med tregrepspunk fra den gang tror ikke det er noe som har holdt seg like bra. Mye sint musikk fra sent 70-tall var rett og slett ikke særlig bra. Men the Ramones spesielle poplåter, inspirert av blant annet Beach Boys og Bay City Rollers, men med dobbelt så raskt tempo og med Joey Ramones såre vokal, er blitt klassikere.

Egon Holstad og Helge Skog i iTromsø, som skriver landets for tiden beste musikkspalte, hadde også et annet viktig poeng da de markerte Ramones 40-årsjubileum for noen dager siden med spalten: "20 Ramones-låter du ikke er lei av". Der har de plukket ut 10 favorittlåter hver fra Ramones katalog, men bevisst latt være å ta noen fra det første albumet, for å vise at det er ganske mange andre låter enn de helt opplagte det er verdt å grave frem fra glemselen. De skryter veldig av den nedvurderte Phil Spector-produserte "End of the Century", og har dessuten funnet plass til flere låter fra de siste albumene fra 90-tallet. Selv om de er ujevne har også disse så mange bra låter at det er krevende å velge hva som bør være med på en topp 20-liste. Og det er dessuten en veldig god påminnelse om at det er mange glemte godbiter her for oss som er interessert i å lete.

Rolling Stone Magazine har derimot konsentrert seg om tilblivelsen av det første albumet i artikkelen "Ramones debut LP - 10 things you did't know" der de blant annet skriver om hvor dårlig råd Ramones hadde og var nødt til å holde produksjonskostnadene nede på et minimum for å spare penger:

"Sire Records shelled out $6,400 on the Ramones's debut. It was a hilariously small figure even for 1976, when spending half a million dollars on an album was not uncommon. Recording was completed in just seven days. Punk aesthetics aside, there was a more practical reason for speed: The band was paying for the studio time out of their advance, so every minute counted. "We were rushing through it because I was conscious that whatever money we wanted was ours and that we just had to pay all this money back," Johnny wrote in his autobiography. "So whenever the engineer would ask me how I felt about a take, I'd say, 'Oh, that's the best I ever played it. I don't think I'll ever play it that well again.' And we'd move on."

Jeg har vært inne på at Ramones fikk langt større betydning som inspirasjon for andre enn som kommersiell suksess selv. Derfor har The Guardian funnet frem til noen av alle dem som var lot seg inspirerer for 40 år siden i artikkelen "Forty years of the Ramones: ‘They were the smartest dumb band you ever heard". Blant mange ganske morsomme betraktninger om dette litt underlige og litt vanskelig kategoriserbare fenomenet, sier Ramones produsent Craig Leon at det kanskje er lurt å ikke prøve å lage for bastante kategorier:

They were a return to streamlined, minimal rock with a strong pop element – they liked Herman’s Hermits and the Bay City Rollers as much as the Stooges. They were also very influenced by comic books and pop culture. Remember Superman and the Bizarro World – where everyone was the antithesis of their Earth-like counterparts? The Ramones were the Bizarro World Beatles. They had an independent, devil-may-care attitude, but they weren’t anarchists like the Sex Pistols. They weren’t interested in revolution. If anything, they were politically conservative, more anti-hippie."

fredag 22. april 2016

Obama: UK bakerst i køen ved Brexit

Det er kanskje litt pussig at det beste kortet de britiske EU-tilhengerne har akkurat nå heter Barack Obama. Men slik er det og det ble tydelig demonstrert på dagens besøk i London. En del britiske EU-motstandere innbiller seg nemlig at en britisk utmelding av EU, som øker avstanden til kontinentet, vil muliggjøre det fornyet og forsterket bilateralt forhold til USA, med egne avtaler. Barack Obama rev ned alle slike illusjoner og forklarte klart og tydelig at USA prioriterer EU, mens Storbritannia ved en utmelding vil havne langt bak i køen. The Guardian oppsummerer det slik:

"Appearing with David Cameron at the Foreign Office, Obama said he was delivering the warning that the UK is better off in the EU because “part of being friends is being honest”. “I think it’s fair to say maybe some point down the line but it’s not going to happen any time soon because our focus is on negotiating with the EU,” he said. “The UK is going to be at the back of the queue.” 

Og da han ble utfordret på om USA ville finne seg i den type  tilpasninger til en internasjonal organisasjon som britene må akseptere i EU, svarte Obama:

"He added: “I would tell you this. If right now I’ve got access to a massive market where I sell 44% of my exports and now I’m thinking of leaving the organisation that gives me access to that market and is responsible for millions of jobs and an enormous amount of commerce, that is not something I would probably do.”

Nå har ja-siden i Storbritannia vært gjennom en ganske krevende periode, men det kan se ut som Obamas besøk har vært en kraftig vitamininnsprøytning. Så populær er Obama blant britene at nei-kampanjens ledere har gjort alt de kan for å snakke ned Obamas betydning. Dels har de vært opptatt av å si at det ikke betyr så mye hva han mener nå når han snart skal gå av, og Boris Johnson har til og med sagt at Obamas halvt kenyanske bakgrunn taler mot at man bør lytte til ham. The Economist skriver:

"The Leave camp is furious at the intervention, calling it a diplomatic impropriety. Boris Johnson has a counter-column in the Sun today urging the president to butt out and, rather oddly, insinuating that as a “half-Kenyan” his views reflect resentment of Britain’s colonial past. In truth this is sour grapes. For many on the Leave side quitting the EU is a first step to building a new Anglophone alliance, led by Britain and America and extending across the Commonwealth. How ungrateful, how unAmerican, how un-Anglo-Saxon of the president to reject this thrilling fantasy. But most of all they are angry because his comments will hurt their cause. America’s president is popular in Britain. Brexiteers know that voters will take his arguments seriously."

I tillegg til å være krystallklar på pressekonferansen om at Storbritannia havner bakerst i køen om de melder seg ut av EU har Barack Obama også skrevet et langt leserinnlegg i dag i The Telegraph, der han minner britene om at de har gjort EU bedre ved å være med:

"As citizens of the United Kingdom take stock of their relationship with the EU, you should be proud that the EU has helped spread British values and practices – democracy, the rule of law, open markets – across the continent and to its periphery. The European Union doesn’t moderate British influence – it magnifies it. A strong Europe is not a threat to Britain’s global leadership; it enhances Britain’s global leadership. The United States sees how your powerful voice in Europe ensures that Europe takes a strong stance in the world, and keeps the EU open, outward looking, and closely linked to its allies on the other side of the Atlantic. So the US and the world need your outsized influence to continue – including within Europe."

Det er jo litt rart at det trengs en amerikansk president for å minne britene på at de er med på å prege Europa i en åpen, demokratisk og markedsorientert retning og at verden er tjent med at de fortsetter med det. Så får vi håpe britene er enige.

onsdag 20. april 2016

283 115 studenter i Norge

I følge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det høsten 2015 flere studenter i Norge enn noen gang tidligere i historien. I alt 283 115 personer studerte ved norske universiteter og høyskoler, eller var norske studenter ved utenlandske universiteter. Tallet er en økning på 10 600 bare det siste året og en oppgang på nesten 60 000 studenter fra 2005.

Som grafen til venstre viser er det særlig blant kvinner det har vært en kraftig vekst i andelen med høyere utdanning. Blant studentene skjedde skiftet der kvinner passerte menn allerede i 1985. I dag er det omkring 169 000 kvinner og 113 000 menn som tar høyere utdanning. Mens antall mannlige studenter har økt med litt over 23 000 siden 2005 er det 36 000 flere kvinner i våre universiteter og høyskoler Det er særlig blant de yngste studentene det er et stort kvinneoverskudd. Blant norske 21-åringer studerer halvparten av kvinnene, men en tredel av mennene er studenter.

Noe av det mest interessante med en slik oversikt er så se på på hvilke fagfelt som er mest populære, hvordan utviklingen har vært over tid og hvordan kjønnsfordelingen ser ut. I SSBs grafikk over har de sammenlignet de seks største fagfeltene, der 95 prosent av studentene er. Størst av fagfeltene, slik SSB deler dem inn, er helse- og sosialfagene med 53 522 studenter, en økning på nesten 10 000 siden 2005. 80 prosent av studentene her er kvinner. På andreplass er økonomiske og administrative fag med 50 081 studenter, 55 prosent kvinner, og en økning på nesten 14 000 siden 2005.

Hva så med realfag og tekniske fag som det har vært et sterkt politisk ønske om å styrke de siste årene? Disse fagene er på tredjeplass med rett i underkant av 48 000 studenter, en vekst på 15 000 siden 2005. Det tyder på at tiltakene har hatt effekt. Dette er i dag de eneste mannsdominerte fagene. 67 prosent av studentene på naturvitenskap og teknologi er menn. På fjerdeplass finner vi lærerutdanningene med i overkant av 41 000 studenter, en oppgang på 11 000 siden 2005 og 74 prosent kvinner. På femteplass er samfunnsfag og juss med 33 800 studenter, en liten økning fra 2005 og 63 prosent kvinner. Og på sjetteplass finner vi de humanistiske og estetiske fagene med 26 500 studenter, 3000 færre enn i 2005 og det eneste fagfeltet med en nedgang i antall studenter. Her er 60 prosent kvinner.

SSBs statistikk inneholder også oversikter over antall studenter og utviklingen på hvert enkelt lærested, der UiO høsten 2015 var størst foran NTNU. Men som jeg har blogget om her før har det vært flere store sammenslåinger mellom universiteter og høyskoler som trådte i kraft 1. januar 2016, så disse tallene stemmer ikke lenger. Det som er helt sikkert er at NTNU er blitt Norges klart største universitet, også målt i antall studenter. Og tallene for samordnet opptak til høyere utdanning nå i vår viser at det også der er NTNU som er størst i Norge.

tirsdag 19. april 2016

Strategi for bruk av skytjenester

Strategien i PDF-utgave her
Vi sier i mange sammenhenger at en viktig grunn til å digitalisere og investere i bedre IKT-verktøy er å redusere unødvendige driftskostnader og skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv, Men mer IKT i seg selv løser ikke alltid problemet. I verste fall blir arbeidet gjort omtrent som før, men med litt andre verktøy og en mye større IT-avdeling, Derfor er det ikke nok å digitalisere, Driften av de nye løsningene må også skje så effektivt som mulig.

Det er grunnen til at vi nå har utarbeidet en Nasjonal strategi for bruk av skytjenester (den ligger på regjeringens nettsider her). Skytjenester utføres jo strengt tatt ikke i skyene, men handler om ikt-tjenester som utføres i sentrale datasentere og leveres over nettet, slik at man slipper å investere i mer infrastruktur og flere lokalt ansatte som jobber med IKT, Det som leveres over nett er avhengig av hva kunden trenger, og kan være både lagrings- og behandlingskapasitet, konkrete applikasjoner og tjenester eller tilgang til en komplett tjenesteplattform som gir tilgang til flere ulike tjenester.

Felles for disse skytjenestene er imidlertid at de er fleksible og kan skaleres opp og ned i tråd med det behovet man har, Man betaler bare for det man bruker. Det gjør at man kan slipper å ha infrastruktur som ikke utnyttes mye av tiden. Og det betyr at organisasjonen blir mindre sårbar når det gjelder tilgang til kompetanse og driftspersonell fordi dette finnes i et større fagmiljø som jobber med mange kunder. Derfor er det naturligvis viktig at også virksomheter i offentlig sektor utnytter de mulighetene for både lavere kostnader og bedre tjenester som ligger i å utnytte skytjenester.

I arbeidet med strategien har vi hatt noen spennende workshops med mange svært kompetente miljøer i både offentlig og privat sektor, og avdekket at mange allerede er godt i gang med å benytte seg av skytjenester. Men det har også kommet frem at mange er litt nølende fordi det er usikre på hva slags muligheter som ligger der og hvilke lovregler og andre bestemmelser som kan skape problemer. Hensikten med strategien er derfor å beskrive hvilke muligheter som ligger der, men også beskrive noen begrensninger og spesielle hensyn som ligger blant annet i arkivloven, bokføringsloven, sikkerhetsloven, personvernregelverket og tilsynsregimer.

Heftet inneholder flere eksempler på hvordan offentlige virksomheter henter ut gevinster ved å bruke skytjenester i dag. Og gjennomgangen vi har gjort av lov- og regelverk avdekket at det for de fleste ikke er veldig store hindringer for bruk av skytjenester i form av et utdatert lovverk. Men på noen områder er det nødvendig å vurdere om lover og regler bør legge bedre til rette for bruk av skytjenester. I strategien er tre slike områder nevnt spesielt:

"Regjeringen vil:
- Revidere arkivforskrifta og eventuelt delar av arkivlova for blant anna å tilpasse arkivregelverket betre til digitalisering. Som ein del av dette vil ein vurdere behov for endring slik at offentlege organ kan ta i bruk skytenester med serverar utanfor Noreg for arkiv.

- Vurdere grunnlaget og handlingsrommet for å utvide tilgangen til å lagre bokføringsdata utanfor Noreg. På dette området er det òg viktige initiativ i gang i EU, som Noreg vil følge tett.
- Harmonisere praksis for tilsyn så langt som mogleg, slik at verksemdene ikkje opplever motstridande krav knytte til skytenester frå ulike tilsyn. Bidra i EU sitt arbeid med å få på plass sameinte kriterium (standardar, sertifiseringsordningar og liknande) for skytenester."

Fordi dette ikke bare er et informasjonshefte, men et dokument som beskriver regjeringens strategi for bruk av skytjenester i det offentlige, er det også med noen viktige prinsipper som offentlige virksomheter skal følge. I kapittel fire beskrives det regjeringen forventer slik:

"Regjeringa har etablert nokre prinsipp for bruk av skytenester i offentleg sektor:
- Skytenester skal vurderast på linje med andre løysingar når ein står overfor større endringar eller omleggingar av IKT-system eller -drift:
     - ved innkjøp av nye system eller større oppgraderingar
     - ved større utskiftingar av maskinvare
     - når eksisterande driftsavtalar går ut 
- Når skytenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løysinga, og det ikkje ligg føre spesielle hindringar for å ta i bruk slike tenester bør ein velje å bruke skytenester. 
- Den valde løysinga må tilfredsstille verksemda sine krav til informasjonstryggleik. Dette krev at verksemda kjenner verdien av eigne system og data, og gjer ei risikovurdering av den valde løysinga."

mandag 18. april 2016

En digital agenda med virkemidler

Forrige gang en regjering presenterte en stortingsmelding om IKT-politikk og digitalisering av offentlig sektor, og jeg satt på utsiden og kommenterte, skrev jeg en relativt kritisk blogginnlegg med overskriften "En tannløs digital agenda". Der gikk jeg gjennom kapittel for kapittel, med en del ris og litt ros på slutten, men avsluttet innlegget med å slå fast at:

"Når Stortinget skal behandle denne meldingen gjør de derfor lurt i å konsentrerer seg om de få delene som faktisk handler om politikk og der Fornyingsdepartementets kan gjøre en forskjell som øverste ansvarlige forvaltningsdepartment. Ikt i offentlig sektor er ikke noe mål i seg selv, men et verktøy for å skape bedre tjenester, økt produktivitet og bedre samhandling med brukerne, og med privat næringsliv. Det handler om mest om ledelse og prioriteringer, men også en del om ikt som en muliggjører for en offentlig sektor som gjør ting på smartere og mer effektive måter enn i dag."

Nå er jeg del av et regjeringsapparat og del av Jan Tore Sanners politiske ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har hatt ansvar for å skrive en ny stortingsmelding. I løpet av året som har gått siden vi hadde kick-off for arbeidet har jeg jobbet tett sammen med embetsverket vårt i KMD, med politisk ledelse i andre departementer og med ulike eksterne samarbeidspartnere. Det er naturligvis en fare for å møte seg selv i døren, men jeg synes vi har klart å å lage et dokument, Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, som i mye større grad konsentrerer seg om de områdene der politikk har betydning.

Innledningsvis slår meldingen fast fem hovedprioriteringer for ikt-politikken, som tydeliggjør at ikt ikke er noe mål i seg selv, men investeringer som skal gi gevinster i form av ressurser som frigjøres og tjenester som blir bedre. IKT-satsingen er et helt sentralt og nødvendig verktøy for å nå andre mål, både for offentlige tjenestekvalitet, for næringlivets konkurranseevne og i samfunnet ellers:

"Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt.

IKT er vesentlig for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon.

Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll."


Hvorfor trenger vi en ny stortingsmelding om digitalisering bare tre år etter den forrige? Jeg tenker at det særlig er tre grunner til det. Den første er at teknologiutviklingen går så raskt, og innbyggernes forventninger til hva som skal være tilgjengelig av digitale selvbetjeningsløsninger er så store, at et dokument som nøyer seg med å beskrive hva man er i gang med av enkeltprosjekter veldig raskt blir utdatert. Det som stod i den forrige meldingen er stort sett gjennomført for lengst og vi har gått løs på flere nye digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. Samtidig er erkjennelsen av at vi står overfor en stor omstillingsutfordring i næringslivet når oljeproduksjonen går nedover enda større i dag enn for tre år siden. Norge trenger flere ben å stå på og vi må øke produktiviteten i det vi holder på med i dag. Digitalisering er et viktig verktøy for omstilling både i privat og i offentlig sektor.

Men i den erkjennelsen ligger også den andre årsaken til å lage en ny melding: Det vi trenger er ikke først og fremst en sjekkliste der man kan krysse av for ulike nettløsninger, apper og prosjekter som gjennomføres av det offentlige, men et mer strategisk dokument som beskriver helheten og fastsetter noen prinsipper, ansvarsforhold, kjøreregler og retningsvalg i en tid der stadig mer av det vi gjør foregår digitalt.. Prinsipper, ansvar og retningsvalg som har en levetid langt ut over de enkelte tiltakene. Hvis problemet er at staten er for dårlig til å samarbeide på tvers av sektorene eller med kommunene, for dårlig til å lære av tidligere feil eller for lite opptatt av innbyggere og næringsliv når man lager løsninger, ja da er det ikke først og fremst en liste over enkeltprosjekter som trengs, men en klarere strategi og bedre virkemidler for å løse de utfordringene. Dette var Jan Tore Sanner også svært tydelig på da han presenterte stortingsmeldingen på fredag.

Den tredje grunnen til at vi ville legge frem et slikt helhetlig dokument var at vi hadde lyst å grave dypere ned i det vi opplever som virkelig utfordrende med ikt i offentlig sektor. De tingene vi ofte blir kritisert for at ikke er bra nok og som ikke løses med noen fikse formuleringer om at "vi jobber med saken", "heretter tror vi at alt vil være i orden" eller "det kommer vi tilbake til i budsjettet". Er utfordringene vanskelige nok hjelper det ikke å kaster mer penger etter dem heller. Dette handler blant om fire områder der vi har vært opptatt av å finne gode svar og der vi i løpet av det siste året har hatt mange gode diskusjoner med ulike fagmiljøer, organisasjoner og statlige og kommunale virksomheter underveis i prosessen:

1) Hvordan finner vi en samarbeidsform som gjør at stat og kommune samarbeider bedre om ikt-løsninger, innenfor rammen av det kommunale selvstyret i Norge, men i erkjennelsen av at kommunene ikke bør gjøre alt selv? 2) Hvordan skal vi sørge for at vi ikke bruker skattebetalernes penger på å utvikle nye løsninger når det finnes gode løsninger fra før? Hvordan utnytter vi markedet der det allerede finnes bedre produkter eller bedre driftsløsninger enn det en offentlig etat kan lage? 3) Hvordan styrer og leder vi offentlig sektors ikt-prosjekter slik at vi er tilstrekkelig innovative og tar på oss risiko, men unngår gigantoverskridelsene en del store offentlige ikt-prosejkter dessverre er blitt kjent for?  Kan vi dele de store prosjektene opp i mindre biter, der vi får raskere gevinster for brukerne og det lettere å snu i tide? Og 4) Hvordan designer vi fremtidens ikt-løsninger slik at de tar høyde for at personvernhensyn og sikkerhetshensyn vil være minst like viktige og minst like komplekse i årene som kommer som i dag?

Kommentarene som har kommet så langt kan tyde på at vi har lykkes ganske godt med det vi har levert. Mange sier, naturligvis med rette, at det ikke er nok å skrive en stortingsmelding, man må gjennomføre det som står der også. Og at teknologiutviklingen ikke står stille, slik at vi ikke får digitalisert oss ferdig noen gang, men alltid vil måtte ta høyde for at det kommer nye løsninger som er enda bedre enn dagens. Derfor er det hyggelig å lese både IKT-Norges reaksjoner om at vi nå setter fart på kommunene, Abelias beskrivelse av at dette er "en god resept (men tempoet må opp)", Arild Haraldsens artikkel i Digi.no om "Derfor fortjener regjeringen ros for Digital agenda" og NHO som slår fast at dette er: "En fremtidsrettet IKT-politikk". Dette er personer og miljøer som garantert vil stille krav og kreve handling. Nettopp derfor er det bra å se at det er tilslutning til hovedretningen vi ønsker å gå i og at denne digitale agendaen er blitt en del skarpere i kantene.

lørdag 16. april 2016

Korrekturleseren

Det å ha et godt språk er viktig, og i mange sammenhenger vanskeligere å leve opp til. I en tid med nettaviser, liveblogger, Twitter, Facebook og andre publiseringsverktøy krymper tiden man får til å tenke før det man har skrevet er ute i offentligheten til omkring null. Godt språk handler både om å formulere seg klart, tydelig og med en viss stil, men også om å følge alminnelige regler for rettskriving og grammatikk. Man får noen ganger inntrykk av at det siste er blitt helt glemt, men det er faktisk noen igjen der ute som ikke stoler på retteprogrammer, men har ansatt egne korrekturlesere som retter på ord, flytter på kommaer og pirker på grammatikken, og insisterer på at artikkelforfatterne skal følge deres råd. Her er et morsomt foredrag hentet fra TED av Mary Norris, korrekturleser i The New Yorker, et uketidsskrift som fremdeles tar godt språk på det aller største alvor. Med tittelen: "The nit-picking glory of The New Yorker's comma queen":

fredag 15. april 2016

Ravi synger Eva & the Heartmaker

Da Ravi plutselig dukket opp på Høyres landsmøte forrige helg skapte han et lite mysterium, i hvert fall for meg. For i tillegg til å fremføre noen klassiske Ravi-låter (video av alt her) la han inn en utrolig fin låt tilegnet sin datter, men som var veldig annerledes enn det han har laget ellers og som jeg trodde jeg hadde hørt et sted, men ikke klart å koble til Ravi. Men litt research på YouTube avslørte at det var Eva & the Heartmakers sang "Calling You" og som Ravi hadde omdøpt til "Så kom du". Og de som så siste sesong av "Hver gang vi møtes" på TV2 hadde faktisk sett denne flotte Ravi-versjonen av Eva & the Heartmakers omdøpte "Så kom du":



Og til de som lurer på om jeg ikke kommer til å blogge om regjeringens nye stortingsmelding om Digital agenda som ble lagt frem i dag av to statsråder og fikk en strålende mottakelse, så er svaret ja. Det kommer. I løpet av helgen en gang, Men først litt musikk.

onsdag 13. april 2016

Forventninger til toppledere i staten

I dag var det topplederkonferanse for ledere i staten. Der innledet Jan Tore Sanner og la frem en ny arbeidsgiverstrategi for statlige virksomheter. Han la vekt på at staten skal være en moderne og attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er en forutsetning for at vi skal klare å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det tre hoveddelene av den nye strategien handler om de enkelte virksomhetenes roller og ansvar, om den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten og om det lokale lederskapet og arbeidsgiveransvaret.

I tillegg til å legge frem en ny arbeidsgiverstrategi brukte Jan Tore Sanner sin tale til å snakke om hva han har av forventninger til topplederne i staten. Det ble lagt frem som en sekspunktsliste som bygger på lederplakaten i staten, men utdyper og tydeliggjør noen særlig viktige utfordringer vi er opptatt av at lederne i staten skal ta tak i fremover. Med fallende oljeproduksjon og færre yrkesaktive i forhold til antall pensjonister i årene som kommer må også offentig sektor ta ansvar for omstilling. Vi har et godt utgangspunkt i form av mange dyktige og kompetente medarbeidere, men det er viktig at lederne sørger for at vi prioriterer de riktige tingene.

Denne sekspunktslisten ser slik ut:

1. Fortsett å bygge tillit - ivareta det beste i norsk forvaltningstradisjon. Sikre rettsikkerhet og ha høy faglig kompetanse og integritet. Dette er verdier som aldri blir umoderne. De er viktigere enn noen gang.

2. Vær opptatt av brukerne. Det er innbyggerne, næringslivet og de frivillige organisasjonene vi er til for, ikke oss selv.

3. Fortsett jakten på tidstyver. Vi skal hele tiden jobbe med å fjerne unødvendige prosedyrer og regler. Det vil gi oss mer tid og overskudd til å løse våre samfunnsoppdrag, og bidra til at vi får et mindre byråkratisk byråkrati. Å forbedre små og store arbeidsprosesser, gi medarbeiderne gode arbeidsverktøy, vil også gi mer fornøyde og motiverte medarbeidere. Gode toppledere jobber med kontinuerlig forbedring – litt bedre hver dag.

4. Engasjer deg i arbeidsgiverpolitikken. Den er avgjørende for å sikre at vi kan rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Staten må være en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Da må vi bl.a. gjøre en bedre innsats med kompetanseutvikling, og sørge for at våre medarbeidere hele tiden får ny kunnskap som gir bedre tjenester.

5. Vis gjennomføringskraft når beslutninger skal iverksettes. Utnytt det handlingsrommet som er der for at ledere skal lede. Sørg for gode beslutningsprosesser som involverer. Ta initiativ til samarbeid på tvers av sektorer når det er nødvendig for at resultatene skal bli bedre og si fra når andre går i veien for et godt resultat. Men ikke skyld på andre når dere har ansvaret og virkemidlene.

6. Ta ansvar for å se fremover. Ressursene må utnyttes bedre. Se etter hvilke områder som kan og bør prioriteres ned for at andre og viktigere oppgaver skal få mer ressurser.
Ta ansvar for virksomhetenes innovasjon, å forstå nye teknologiske muligheter og nye og smartere måter å arbeide på. Ta ansvar for å lære av andres erfaringer og gjør organisasjonen i stand til å håndtere de endringene som kommer. Det handler om å ha rett kompetanse, men det handler også om å ha en kultur om liker og omfavner omstilling og innovasjon.

tirsdag 12. april 2016

Velferdsteknologi virker

Det er en veldig interessant sak på nettsidene til tidsskriftet Dagens Medisin om velferdsteknologiprosjektet Velferdsteknologi i sentrum (ViS) som er gjennomført i fire bydeler i Oslo. I forbindelse med et besøk Bent Høie gjennomførte sammen med Trine Skei Grande for noen dager siden mottok han en rapport om resultatene av prosjektet. Dagens Medisin skriver:

"Teknologien som har inngått i prosjektet er trygghetsalarm, medisindispenser og et system som registrerer blodsukker, blodtrykk, kroppstemperatur, lungefunksjon og lignende. Dersom unormale verdier blir registrert, går alarmen i en responssentral der det sitter helsepersonell klare til å kontakte eller rykke ut til pasienten. 

Rapporten konkluderer med at pasientenes bruk av sykehustjenester gått ned etter at de fikk ta i bruk slik velferdsteknologi: Antall polikliniske konsultasjoner har gått ned med 34 prosent, antall innleggelser er redusert med 19 prosent, mens antall liggedøgn har sunket med 33 prosent. Tallene er basert på et utvalg bestående av 95 pasienter. Teknologien har også ført til mindre bruk av hjemmesykepleie: Antall besøk var redusert med 34 prosent, mens tiden pleierne har brukt hos pasientene hadde sunket med 59 prosent seks måneder etter at teknologien ble tatt i bruk. Tallene er basert på et utvalg bestående av 172 pasienter. De økonomiske konsekvensene av denne teknologibruken er ifølge rapporten at bydelene, sykehusene og brukerne selv sparer i gjennomsnitt 73.000 kroner årlig per pasient."

Dette er et en velferdsreform som er ganske unik fordi den ikke medfører høyere kostnader for det offentlige. Tvert imot er det slik at bruk av velferdsteknologi i de fleste tilfeller både gir et bedre tilbud til mennesker som ønsker å bo lengre hjemme ved å ta i bruk teknologi og tjenester som skaper en tryggere hverdag og samtidig sparer samfunnet for penger ved at det koster mindre enn alternativet, som i mange tilfeller vil være institusjonsplass.

Derfor har også Produktivitetskommisjonen interessert seg for velferdsteknologi som strategi for å møte det at befolkningen blir eldre og at flere vil trenge ulike omsorgstjenester. De viser både gjennom en tabell på side 225 i papirutgaven og i teksten i sin andre rapport at de også tror at gevinstene kan bli svært store om vi lykkes. Produktivitetskommisjonen skriver:

"En norsk gjennomsnittskommune har i dag om lag 12 000 innbyggere, tilbyr rundt 100 sykehjemsplasser og har om lag 460 mottakere av hjemmehjelp. En beregning som Ny Analyse har gjort viser at dersom kommunene klarer å tilby tilfredsstillende tjenester hjemme til brukere med et begrenset til moderat behov for bistand, vil gjennomsnittskommunen kunne frigjøre driftskostnader på rundt 25 mill. kroner årlig i 2030 og 55 mill. kroner i 2040 sammenlignet med om den skulle fortsette som i dag. På landsbasis betyr dette årlige besparelser på 23 mrd. kroner i 2040, og at 19 000 flere kan bli boende hjemme i stedet for på institusjon. Tabell 7.3 illustrerer potensielle besparelser med ulike forutsetninger om effekt av velferdsteknologi. Smart bruk av teknologi, kombinert med en tilpasning av arbeidsrutiner, vil bidra til modernisering av tjenestene."

Fremskrivninger av kostnader knyttet til eldreomsorg er ofte litt deprimerende lesning. Men disse eksemplene viser at vi også her har lov til å være teknologioptimister og tenke at det finnes løsninger som er bedre enn dagens løsninger, både for den enkelte og for statsbudsjettet.