mandag 18. mars 2024

Rapporten om NSMs leie- og låneforhold

Det var 8. desember i fjor nyheten sprakk om at NSM hadde inngått en ulovlig leie- og låneavtale  i forbindelse med flytting til nye lokaler på Fornebu. Da kom det også frem at en hel del annen vesentlig informasjon om NSMs reelle økonomiske situasjon ikke var formidlet til Justisdepartementet, NSMs eierdepartement. Det førte til to umiddelbare konsekvenser: Direktøren i NSM gikk av og Stortinget måtte i all hast og rett før jul bevilge 200 millioner kroner for å innfri dette grunnlovsstridige lånet.

Men hva i all verden var det egentlig som skjedde her? Og kan vi være sikre på at det ikke er mer som ikke er i orden når statens sentrale sikkerhetsmyndighet bryter bevilgningsreglement og grunnlov, og lar være å fortelle sitt eierdepartement hva de holder på med? 

Her synes jeg regjeringen gjorde et svært klokt grep ved å raskt utnevne et uavhengig utvalg for å svare på dette. Et særdeles erfarent og kompetent utvalg ledet av Svein Gjedrem og med Karen Kvalevåg og Tor-Aksel Busch som medlemmer. Utvalget har jobbet raskt og deres rapport "NSMs leie av Snarøyveien 36" ble lagt frem 1. mars. Den er på omkring 80 sider og er ryddig og pedagogisk i formen. Utvalget er tydelige på hva de svarer på og hva de ikke svarer på. De beskriver og gir anbefalinger om ting de har hatt mulighet for å finne ut av, og som ligger innenfor mandatet, men gir også noen betraktninger om undersøkelser og tiltak som må skje i andre spor. Jeg synes særlig det er tre ting som er verdifullt med denne rapporten:

Regelverk og handlingsrom

For det første gir den en god oversikt og innramming av hva som gjelder for statlige direktorater. Hva slags regler som finnes og hva handlingsrommet er generelt, i saker med økonomiske konsekvenser og for det statlige bygge- og leieområdet spesielt. Nå er jeg kanskje litt nerdete som er opptatt av fullmakter, budsjettprosesser, utredningsinstrukser og slike ting, men jeg synes faktisk det er viktig med denne kunnskapen om hva som gjelder for statlige virksomheter, deres ledere og departementene som styrer dem. Og utvalget virker som de har samme grunnsyn når de skriver at:

"Ved ansettelse av ny leder i NSM ble det lagt vekt på evne til å utvikle de faglige leveransene fra organisasjonen og gjøre virksomheten og de samfunnshensynene den skal ivareta, synlige. JD kunne ha forsikret seg om – eventuelt ved egnet opplæring – at ny leder var rustet til å styre virksomheten løpende, herunder kontrollere NSMs økonomi."

Her bidrar utvalget også til folkeopplysningen. Hvis noen fortsatt påstår at det er vanskelig å få oversikt over alle budsjettregelverk, forskrifter, instrukser og rundskriv,  så fungerer ikke det ikke like godt lenger. Kapittel 3 i rapporten går igjennom det hele: statens regelverk for budsjett- og økonomistyring, regelverket for bygge- og leiesaker, krav til årsregnskap i statlige forvaltningsorganer, forholdet til  merverdiavgift, regelverket for offentlige anskaffelser, personalregelverk og lederansvar slik det fremgår av statsansattloven, statens lederplakat og hovedavtalen, og utredningsinstruksen. Det er en nyttig sjekkliste å ha.

Tidslinjen

For det andre, og det er jo hovedformålet med rapporten, så går den gjennom den konkrete saken for å belyse hva som har skjedd og ikke skjedd, og peke på hvem som har ansvaret. Det gjør den ved først, i kapittel 4, å presentere en tidslinje som begynner med overføringen av etatsansvaret for NSM fra Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet i mai 2019, og helt frem til tilleggsbevilgningen som måtte vedtas i Stortinget for å innfri lånet i desember 2023.

Det er en ganske merkelig fortelling som kommer frem i rapporten om en etat som enten ikke kan styringssystemet og regelverket i staten, eller kanskje har vært vant til at noen andre har ordnet slike ting for dem, men da Forvarsdepartementet ble byttet ut med Justisdepartementet var det plutselig ikke slik lenger. Det virker også som det har vært en underlig underliggende optimisme knyttet til at den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt slik at det helt sikkert kommer mer penger snart, så da er det ikke så farlig å ha flere ansatte og større husleiekostnader enn man har penger til. Tapte satsingsforslag i regjeringens budsjettkonferanse har blitt igangsatt likevel, uten penger  i budsjettet. Holdningen har vært at dette kommer til å ordne seg.

Rapporten er full av eksempler på denne optimismen. Utvalget skriver om hvordan NSM ba om flere folk, ba om å utvidet leiearealet med en ny etasje og arbeidet for nye satsinger, uten å fortelle sitt eierdepartementet at tiltak de allerede hadde satt i gang var betydelig underfinansiert. Så kan det se ut som det våren 2023 var kommet så langt at det var umulig å gjemme bort problemene:

"24. mai oversendte NSM «Virksomhets- og regnskapsrapport 1 2023» til JD og FD. I rapporten, som er for første tertial, anslås det en prognose på merforbruk på driftsposten på 26 mill. kroner i 2023. 26. mai sendte JD e-post til NSM og ba om mer utfyllende informasjon til rapporteringen, herunder at det redegjøres nærmere for årsakene til den økonomiske situasjonen. NSM svarer på bestillingen 30. mai. NSM peker i svaret på at «organisasjonen har helt fram til siste del av 2022 hatt begrenset administrativ kapasitet, høy turnover og har dermed ikke hatt nødvendig kapasitet til å forvalte, utvikle og effektivisere seg på en planmessig måte». NSM viser videre til at «våren og sommeren 2022 fikk NSM tydelige styringssignaler om å øke kapasiteten så raskt som mulig. Det ble gitt signaler om at opptrappingen til NSM ville fortsette å øke. […] Tildelingene til NSM har ikke økt som tidligere signalisert.» NSM estimerer at de i 2023 har fått tildelt 11 mill. kroner mindre enn forventet og henholdsvis 26 og 33 mill. kroner for 2024 og 2025. NSM viser i tillegg til at de har fått flere nye oppgaver uten at disse er blitt tilstrekkelig finansiert."

Når døren for å bruke mer penger enn man faktisk har blir effektivt lukket, finner NSM plutselig ut at de vil lansere en ny virksomhetsmodell der de skal skaffe nye inntekter gjennom rådgivningsvirksomhet til eksterne kunder. Akkurat hvordan en etat med ansvar for rikets sikkerhet skal differensiere sine råd ut fram hvem som er villig til å betale, er uklart, og også denne døren blir effektivt lukket. Men de økte husleiekostnadene ble fortsatt ikke nevnt:

"28. juni ble det avholdt et oppfølgingsmøte, hvor NSM blant annet redegjorde for internkontrollen i NSM, for iverksatte tiltak for å holde budsjettet og for generelle forbedringstiltak på økonomiområdet. Direktoratet pekte i tillegg på et arbeid med å utvikle en «forretningsmodell innen råd og veiledning». JD understreket at NSM er en ordinær, bruttobudsjettert virksomhet med bevilgning over statsbudsjettet. En ev. inntektsgivende rådgivningsvirksomhet vil derfor måtte rammes inn av bevilgningsreglementet og statsstøttereglementet. Departementet åpnet for videre dialog «for å klargjøre aktuelle rammebetingelser for inntektsgivende virksomhet, men ser ikke på dette som en aktuell løsning for NSMs økonomiske utfordringer verken nå eller på sikt.» Det er ikke spor i rapporter eller referater om at NSM har orientert om framtidige konsekvenser av at husleiekostnadene vil være vesentlig høyere enn opprinnelig forutsatt."

En mer konsentrert oppsummering av hva utvalget mener er gjort feil i denne saken finnes i kapittel 6, Her er det 14 forhold som gjelder NSM og 5 forhold som gjelder Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Disse sidene anbefales for å få en kompakt gjennomgang av hva som er gjort galt, og hva av dette som er særlig alvorlig.

Forslag til tiltak

Det tredje som er verdifullt i en slik rapport er naturligvis forslagene til både umiddelbare og mer langsiktige tiltak. Her er det forsalg om at NSMs ansvar bør beskrives i selve sikkerhetsloven og at budsjettprosessen i NSM med tilhørende ønskelister bør skje en gang i året, og ikke flere. Mer generelt for statlige virksomheter er det forslag om en tydeliggjøring av fullmakten til å inngå leieavtaler utover budsjettåret, forslag om endringer i statens bygge og leiestrategi for å sikre at formålsbygg og ikke leiebygg er hovedregelen når det må gjøres store og dyre sikkerhetsmessige tilpasninger. Og utvalget ønsker også en tydeliggjøring av Statsbyggs rolle som faglig rådgiver i slike saker, slik at ikke hver etat og hvert departement skal ha hvert sitt sett med eksperter. Det virker fornuftig alt sammen.

I tillegg er det noen tiltak som bærer preg av at det heldigvis er høyst uvanlig at statlige etater har så dårlig oversikt over de økonomiske konsekvensene av beslutninger de har tatt før, som bruker penger på tiltak det ikke er bevilget penger til eller holder tilbake informasjon om sin reelle økonomiske situasjon. Men siden NSM er i den situasjonen de er i, og når det åpenbart bør undersøkes om det er flere ting som ikke er i orden, ber utvalget om at det også gjøres en mer fullstendig ekstern gjennomgang av NSM. De skriver at:

"Det er ikke opp til utvalget å vurdere NSMs generelle oppgaveløsning. NSM har et viktig samfunnsoppdrag, ikke minst i den sikkerhetspolitiske situasjon vårt land nå befinner seg i. I forbindelse med vårt arbeid er det – naturlig nok – ikke til å unngå at det til utvalget tilflyter atskillig informasjon som sier noe om hvordan enheten løser sine oppgaver. Dette faller utenfor vårt mandat å bedømme og kommenteres ikke nærmere. Men det gis like fullt en anbefaling fra utvalget om at det bør nedsettes en bredt sammensatt gruppe som får i oppgave å gjennomgå NSMs oppgaver, organisering, grensesnitt mot andre aktører innenfor den sikkerhetspolitiske arena, bemanning og selve oppgaveløsningen. NSM ble opprettet i 2003 og kunne med fordel vært gjenstand for en slik gjennomgang tidligere"

Det høres også ut som en god anbefaling. 

lørdag 16. mars 2024

Dschinghis Khan: Dschinghis Khan

Hvordan sangen og bandet Dschighis Khan unngikk å vinne Eurovision Song Contest i 1979 er en gåte. Jeg mener denne sangen er en av de beste, kanskje den beste, gjennom tidende, og definitivt som skapt for denne konkurransen. Men den ble faktisk bare nummer fire i et sterkt finalefelt der Israel vant på hjemmebane med Hallelujah. Likevel er dette sangen alle husker fortsatt, mange år etterpå. 

Kanskje var Tyskland litt forut for sin tid med en sang som noen oppfattet som en parodi på ESC. En slags fornærmelse, på den tyske måten. I dag er parodi på Eurovision ikke lenger mulig og sangen står ingen som en av de aller beste som ikke vant:

søndag 10. mars 2024

Klimaendringer og sjokoladepriser

Sjokoladeprisen i verden stiger fordi kakaoproduksjonen går ned. I følge the Economist skyldes dette at at vær og klima er i endring. I en artikkel med overskriften "Why chocolate is becoming much more expensive" skriver de at:

"Climate patterns are partly to blame for rising costs. Cocoa is mostly produced by small farmers in West Africa. Ghana and Ivory Coast grow about 60% of the world’s crop (see chart 2). Last season the El Niño weather pattern led to unseasonably high temperatures and rainfall that ravaged crops. Total rainfall in Ivory Coast’s cocoa-growing areas in 2023 was the highest in 20 years, according to Gro Intelligence, a data firm. This year El Niño has brought severe drought to the cocoa farms, reducing production further. ing, a bank, estimates that this year the gap between global production and consumption will be at its widest since at least 2014."

lørdag 9. mars 2024

Bjôrnzone: Still the One

Pausebidraget i den svenske Eurovision-finalen (Melodifestivalen) var kanskje kveldens sterkeste bidrag. Mest stjernespekket var den også. Et av tidens boyband som inkluderer: Björn Gustafsson Eric Saade, Måns Zelmerlöw, Loa Falkman, Filip Berg, Adam Lundgren, Casper Jarnebrink, Victor Leksell, Boris René og Ulrik Munther.

torsdag 7. mars 2024

Befolkningsvekst, -brems og -nedgang i 2023

Vi snakker mye om "eldrebølgen" som består i at andelen pensjonister øker og andelen i yrkesaktiv alder går ned. Men  "eldrebølgen" har  ikke bare med at folk lever lengre enn før og at de store barnekullene etter krigen kommer blir pensjonister og, etter hvert, trenges sykehjemsplass. Eldrebølgen skyldes også mangel på en yngrebølge. Det blir født stadig færre barn (se grafen). 

Dette med lave fødselstall, at det er ujevnt fordelt mellom kommunene, og at man i noen kommuner lurer på om nyttårsbarnet kommer før sankthans, eller kommer i det hele tatt, har jeg blogget om flere ganger. Nå er imidlertid folketallet i kommunene og i Norge avhengig av flere ting enn bare antall fødsler, Når folketallet ved utgangen av 2023 økte til 5 550 200 var det en vekst på 61 200 personer. Det inkluderer en innvandring på 86 600 personer. 33 000 innvandrere kom fra Ukraina alene. Nettoinnvandringen til Norge i 2023 var på 52 500 personer, så det var i all hovedsak innvandringen som bidro til befolkningstilveksten.

Men hvordan ser egentlig kommunenes utsikter til vekst ut fremover, bortsett fra det som har med innvandring å gjøre. Vi har tidligere sett hvordan arbeidsinnvandring fra andre land, blant annet fra Polen, kan både svinge og avta når polsk økonomi gjør det godt. Innvandring fra Ukraina er minst like usikkert fremover. 

I tillegg til å se på fødselstallene i alle kommunene, har jeg sett på to andre tall: fødelsoverskuddet (fødte minus døde) i kommunen i 2023 og befolkningsveksten i kommunene. Og laget en superenkel analyse som deler landet i tre kategorier. Kategori 1 er kommunene som har både fødselsoverskudd og befolkningsvekst. Det er kommunene som har minst grunn til bekymring (noen mener kanskje det vokser for mye). Dette er kommuner med en underliggende vekst i befolkningen og med best balanse mellom ulike aldersgrupper. Kategori 2 er kommunene der folketallet vokste i 2023, men det var fødelsunderskudd. Veksten skytes noe annet enn flere barn, og for de aller fleste av disse var det innvandring. Kategori 3 er kommunene der det var både fødselsunderskudd og nedgang i folketallet. Kanskje det var innvandring, men folketallet gikk likevel ned. Og med mindre innvandring vil det gå enda raskere ned.

Så er spørsmålet: Forteller SSBs kommunestatistikk noe om hva slags kommuner som er i de tre kategoriene? Er det slik at kommunene som vokser i stor grad er i distriktene, slik regjeringen har som mål? Vel, det kan man trygt slå fast at ikke er tilfelle. I den grad regjeringen har noen politikk for å snu sentraliseringen og reversere forgubbingen på bygdene, må den har slått alvorlig feil.

I min kategori 1, kommuner med både fødselsoverskudd og befolkningsvekst finner vi alle de største kommunene i Norge. I Oslo var fødselsoverskuddet 4541  og befolkningsveksten 8673 personer. Denne kombinasjonen er det også i de andre største byene, Bergen, Stavanger, Trondheim, Sandnes, Tromsø, Kristiansand, Drammen, Ålesund og Bodø, men stort sett er fødelsoverskuddets andel av befolkningsveksten lavere enn i Oslo. Den samme kombinasjonen av fødselsoverskudd og befolkningsvekst finner vi også de store vekstkommunene rundt Oslo, sin Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Ullensaker og Nordre Follo. Det samme gjelder vekstkommunene på Jæren og rundt Bergen. God befolkningsvekst og noe fødselsoverskudd. Og noen få kommuner ellers. I Finnmark skiller Alta seg ut med et ganske stort fødselsoverskudd

I kategori 2 vinner vi de i 2023 hadde befolkningsvekst kombinert med fødselsunderskudd. De vokser litt, men det er mer usikre fremtidsutsikter fordi veksten skyldes innvandring. Mange av de mellomstore norske byene er i denne kategorien. I Østfold gjelder det for eksempel, Halden, Fredrikstad, Indre Østfold og Moss, i Vestfold og nedover: Holmestrand, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Kragerø og Arendal. I Innlandet gjelder det Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Kongsvinger. Og slik kan vi gå landet rundt og for mange av kommunene er det slik at befolkningsveksten er lav, og betydelig lavere enn antall nye innvandrere.

I min kategori 3 er kommuner hvor det både var var en nedgang i folketallet i 2023, Til tross for innvandringen, På denne listen kan Nord-Odal være et interessant eksempel med 35 fødsler, men et fødselsunderskudd på 39 og en befolkningsnedgang på 10 personer. På listen finner vi på Østlandet kommuner som Hol, Grue, Våler, Trysil, Stor-Elvdal, Sjåk, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Nordre Land, Sør-Aurdal, Drange, Nome, Tinn. På Vestlandet Kvam, Vaksdal, Sollund, Høyanger, Fjaler, Bremanger, Stranda og Sykkylven. I de nordligste fylkene har folketallet gått ned i Meløy, Vega, Grane, Værøy, Røst, Andøy, Moskenes, Kvæfjord, Gratangen, Målselv, Storfjord, Kåfjord, Lebesby, Berlevåg, Båtsfjord og Nesseby. 

Det er ikke slik at det bare er vekst i Oslo eller i de de aller største byene i Norge. Store kommuner i arbeidsmarkedsområdene rundt de største byene vokser også. Det gjør også byer og tettsteder i andre viktige arbeidsmarkeder, men her er veksten mindre, og mer avhengig av innvandring. Mens det i de små distriktskommunene stort sett er stillstand eller nedgang i folketallet, tross rekordhøy innvandring.

tirsdag 5. mars 2024

Utdanningsgapet mellom kvinner og menn øker

Statistisk sentralbyrå kunne i går melde om noen likestillingsmessige gladsaker. Andelen kvinnelige ledere øker. Færre kvinner jobber deltid. Og lønnsgapet mellom kvinner og menn blir mindre. Ganske gradvis i alle tre tilfeller, men det går i riktig retning, i følge SSB.

Et området der det ikke blir mer likestilt enn før er innenfor høyere utdanning. Her er er kvinner i en klar ledelse og gapet mellom kvinner og menn øker. SSB skriver at:

"Utdanningsnivået øker både blant kvinner og menn. Samtidig ser vi at andelen kvinner med høyere utdanning øker raskere enn menn, dermed øker også utdanningsgapet. Det er blant de med kort høyere utdanning vi ser de store kjønnsforskjellene. Andelen kvinner med kortere utdanning har økt raskere enn menn siden 1980-tallet. Dette kan til dels forklares av at utdanninger med store student-kull, som sykepleierutdanning, er kvinnedominert. Ser vi på andelen som tar lang høyere utdanning er det veldig liten forskjell mellom kvinner og menn i 2022."

Det siste er strengt tatt en stor understatement. Det har frem til nå vært slik at mange flere menn enn kvinner har lang høyere utdanning. I 1990 var det 5,2 prosent menn mot 1,4 prosent kvinner i befolkningen. I 2010 var det 8,4 prosent menn mot 5,7 prosent kvinner. Og nå i 2022 helt likt, 11,6 prosent menn og kvinner har lang høyere utdanning. 

Og fordi disse tallene gjelder hele befolkningen, mens et stort flertall blant dagens studenter er kvinner, vil det raskt bli slik at et flertall av de med lang høyere utdanning er kvinner. Fra nå og i all overskuelig fremtid vil det være slik at flest kvinner har både kort og lang høyere utdanning innenfor de fleste fagdisipliner. Det er et viktig unntak. Alt for få kvinner satser på utdanninger innenfor teknologifagene. 

mandag 4. mars 2024

Nasjonal vegdatabank

En liten informasjonsvideo om Nasjonal Vegdatabank og om at det jobbes med en ny vegdataforskrift. Videoen er også en god påminnelse om hvor viktig gode og godt forvaltede data er i transportsektoren i dag, og sannsynligvis vil få enda større betydning fremover med mer automatisering og mer autonomi:

lørdag 2. mars 2024

Drepte russiske soldater i Ukraina

Akkurat hvor mange som er drept i krigen i Ukraina er det ikke mulig å vite helt nøyaktig. Men det finnes noen gode anslag. The Economist bruker disse anslagene til å slå fast at antall russiske soldager som der døde krigen i Ukraina er høyere enn i alle andre krigene Russland/Sovjetunionen har deltatt i etter 2. verdenskrig, til sammen,

Det vi si mye høyere enn summen av antall døde i Afghanistan, Tsjetsjenia og i Ukraina etter invasjonen av Krim i 2014. Vi husker jo hvordan belastningen ble så stor av å stå i Afghanistan at de trakk seg ut igjen. Men nå er som konsekvensene mye større. The Economist skriver:

"By April 2023 Russia had already lost more soldiers by invading Ukraine than it had in all its combined previous wars since 1945. By January deaths had roughly doubled. According to rusi, a think-tank, the Kremlin believes that the current ratio of personnel attrition can be sustained until the end of 2025. The study by Mediazona and Meduza covers only Russia. On February 25th Volodymyr Zelensky, Ukraine’s president, said that 31,000 Ukrainian soldiers had been killed since Russia’s full-scale invasion; American officials have put the number at more than twice that. The confirmed death toll for Ukrainian civilians, meanwhile, is well over 10,000, with the true total believed to be far higher."

fredag 1. mars 2024

Bleachers: A Hard Days Night

 Litt usikker på om dette er helt i tråd med veitrafikklovens bestemmelser om trafikksikkerhet, men det ser ser gøy ut med konsert på bussen. Her er Bleachers som covrer "A Hard Days Night"

torsdag 29. februar 2024

Størst sysselsettingsvekst i kommunene, lavest i privat sektor

Nye sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sysselsettingen har økt med 1 prosent gjennom 2023. Størst vekst har det vært i kommunesektoren, der det økte med 1,9 prosent. Lavest vekst har det vært i privat sektor som økte med 0,7 prosent. Omkring 70 prosent av de sysselsatte jobber i privat sektor. SSB skriver:

"Privat sektor inkludert offentlig eide foretak hadde lavest prosentvis vekst med 0,7 prosent fra 4. kvartal 2022 til 4. kvartal 2023. Denne sektoren har omtrent 70 prosent av alle sysselsatte, og hadde størst økning, med om lag 13 500 flere sysselsatte."

Disse sysselsettingstallene viser også hvordan fordelingen mellom statlige, kommunal og privat sysselsetting er i de ulike norske fylkene (slik fylkene var i 2023). Jeg får av og til inntrykk av at mange tror at Oslo er dominert av arbeidsplasser i offentlig sektor, mens privat sektor dominerer utenfor Oslo. Sannheten er ganske annerledes. Selv om Oslo har mange statlige arbeidsplasser (14.9 prosent av sysselsettingen, bare Troms og Finnmark med 17,8 prosent har en høyere andel), så er andelen kommunale arbeidsplasser i Oslo langt lavere enn i resten av landet, med bare 10 prosent.

Dette med utviklingen i kommunal sysselsetting blir viktig framover. Kommunene har ansvar for eldreomsorg og primærhelsetjeneste, og vil i følge både regjeringens nye helse- og samhandlingsplan og i følge Helsepersonellkommisjonen måtte ta seg av stadig flere oppgaver. Samtidig blir det langt flere eldre over 80 år, så også de oppgavene kommunene allerede har innenfor helse og omsorg vil kreve flere folk. Det vil øke den kommunale sysselsettingen. Utfordringen blir at den ikke må øke mye mer enn den private. Hvor er det så den kommunale andelen av sysselsettingen er høyest. I Oslo, som både er fylke og kommune er den som sagt 10,1 prosent. I Rogaland er den 17,5 i Viken 19 og i Vestland 19,1 prosent. Høyest andel kommunalt sysselsatte er det i Innlandet med 23,5 prosent, og Nordland med 22,9 prosent.

Privat sektor tar derfor størst plass i Oslo, med 74,9 prosent, Rogaland med 73,1 prosent, Viken med 69.8 prosent og Møre og Romsdal med 67,7 prosent. Mens den er minst viktig i Troms og Finnmark med bare 57,3 prosent, Nordland med 61,6 prosent og Innlandet med 62,8 prosent. SSB skriver:

"Privat sektor, som også inkluderer offentlige eide foretak, utgjør 75 prosent av alle sysselsatte i Oslo, noe som er høyest av alle fylkene. Like bak kommer Rogaland med 73 prosent. Troms og Finnmark er fylket som har lavest andel sysselsatte i privat sektor med i overkant av 57 prosent."

Så neste gang noen påstår at Oslo og hovedstadsområdet er fylt opp av byråkrater i offentlig sektor som lever av skatteinntekter fra hardt arbeidende private ansatte i resten av landet, kan det være greit å minne om at denne pengestrømmen i større grad går motsatt vei. Summen av offentlig sektor i Oslo er  bare 25 prosent. I Rogaland er den 26,9 prosent og i Viken 30,2 prosent av sysselsettingen, Mens det i Troms og Finnmark er 42,7 prosent som jobber i stat, fylke eller kommune, i Nordland 38,4 og i Innlandet 37,2 prosent. Det er også her "eldrebølgen" vil merkes tidligst og mest, noe som vil kreve enda flere offentlig ansatte og utløse enda høyere rop om omfordeling av enda flere skatteinntekter fra privat sektor.

onsdag 28. februar 2024

Ny veileder om arbeid med sammenhengende tjenester

Det har heldigvis blitt en tydeligere ambisjon det siste tiåret om at offentlige tjenester skal henge sammen.  Forvaltningen skal levere sammenhengende tjenester til innbyggerne og næringslivet og innbyggernes og bedriftenes behov skal settes i sentrum for tjenesteutvikling. Digitaliseringens muligheter skal utnyttes for å få dette til.

Men hvordan går man egentlig fram når man skal få tjenester i det offentlige til å henge sammen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer? Hvor begynner man og hva er det viktig å få på plass av avklaringere. Og hvordan ser det ut når man får det til? Hvem styrer, hvem betaler og hvem må være med`? 

Nå har Digitaliseringsdirektoratet (DigDir) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i samarbeid laget en ny veileder som gir tips og råd og veiledning om hvordan man går frem for å få dette til. Det kan kanskje høres litt banalt ut at det må lages en egen veileder for å få offentlige tjenester til å henge sammen for innbyggere og næringsliv, men det er verken banalt eller merkelig i det hele tatt. Noe av det offentlig sektor er aller dårligst til er å planlegge, finansiere, styre, gjennomføre og levere prosjekter på tvers av sektorer og virksomheter. Virksomhetene i det offentlige får ikke særlig gode bestillinger om å gjøre det, man vet ikke hvordan man skal gjøre det, Hva som er en suksess blir ikke målt og man blir ikke belønnet for å lykkes.

Derfor er en denne veilederen om  sammenhengende tjenester en konkret og god støtte til de som som skal gå løs på eller står i slike prosjekter. Man finner også en del konkrete eksempler på hvordan denne type samarbeid har vært gjort i praksis på ulike områder før. Digdir og DFØ skriver selv i forbindelse med lanseringen at:

"Veilederen gir et utvalg av tilnærminger og hensyn som kan hjelpe deltakerne med å finne en organisering og styring som er tilpasset deres samarbeid. Den legger vekt på reglement og praksis, metodikk og rammeverk. Veilederen tar opp fire prinsipper for styring og organisering i samarbeid:
  • å være fleksibel og tilpasset brukerbehovene
  • å balansere egenskaper fra både nettverk og hierarki
  • å utforske gjennom praksis hva som er en hensiktsmessig styring og organisering av samarbeidet
  • å utnytte handlingsrommet i eksisterende rammebetingelser
Veilederen gir innsikt i noen grunnleggende styringstemaer som deltakerne bør reflektere rundt og ta hensyn til når de utformer styringen og organiseringen av samarbeidet. Den viser også eksempler på hvordan styring er tilpasset og brukt i ulike situasjoner i eksisterende samarbeid."

Veilederen går igjennom flere ulike temaer som er viktig for å få til et godt samarbeid, blant annet hvordan de ulike fasene av et vellykket samarbeidsprosjekt ser ut, fra å starte sammen, via å forme sammen, når man går fra ide til konsept, og til å levere sammen, når man går videre  fra konsept til gjennomføring og forvaltning.

Jeg synes også det ser nyttig ut at mye av dette materialet er formulert som spørsmål, på samme måte som utredningsinstruksen består av seks spørsmål. I denne veilederen er det åtte spørsmål som er tatt inn under overskriften "Åtte temaer for styring og organisering av samarbeidet". Gode spørsmål, som "Hvilke mål skal samarbeidet oppnå?", "Hvilken risiko kan dere sammen akseptere?", "Hva er en god fordeling av roller og ansvar?" og "Hvordan skal samarbeidet finansieres?"

Mitt beste tips er at de som har glede og nytte av slike råd og tips, og har behov for å lære av andres erfaringer gjennom konkrete eksempler, selv finner frem i veilederen.

lørdag 24. februar 2024

The Chameleons: Second Skin

 En liten oppfølgingen av gårsdagens blogpost om albumet jeg en stund på 80-tallet tenkte at var det beste noen gang, og fortsatt lurer jeg noen ganger på om jeg hadde rett. Albumet var "Script of the Bridge" med The Chameleons fra Middelton nord for Manchester. 

Her er en annen sang fra det albumet, "Second Skin". Dette er en liveversjon fra en konsert i 1985. Røffere og mye mindre produsert enn albumet, og dermed litt dårligere etter min mening, men det det viser også at Chameleons var verdt å se live.