fredag 19. desember 2014

Om å forstå brukernes behov

Hver sjette uke skriver jeg en kommentar i Computerworld, en ukeavis som finnes både på papir og på nett og som ikke overraskende har mye stoff om ikt og digitalisering. I forrige nummer handlet kommentaren min om hvordan vi jobber med å fange tidstyver i offentlige virksomheter, som en del av arbeidet for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

I det siste avsnittet i kommentaren skriver jeg om den helt nødvendige koblingen mellom det som er forenklingstiltak internt i det offentlige, som vi blant annet kan oppnå gjennom digitalisering, og det å alltid være opptatt av at det er brukerne, innbyggere og næringsliv, som avgjør om vi lykkes:

"Tidstyvjakten handler om å gjøre det enklere for brukerne, enten de er innbyggere, næringsliv eller ansatte i det offentlige. I år har vi særlig jaktet tidstyver internt i statlig forvaltning. Neste år skal vi fange tyvene som stjeler tiden til innbyggere, næringsliv, ideelle organisasjoner og kommuner. Men det er viktig å huske på at tidstyvjakt ikke er et skippertak som løser problemene en gang for alle. Det er en kulturbygging for kontinuerlig forbedring i offentlig sektor."

En offentlig sektor med smartere arbeidsprosesser og bedre digitale tjenester handler også om bedre design av løsninger, der brukerens behov står i sentrum. For å få til det kan ikke brukerperspektivet være noe man plutselig oppdager underveis i prosjektet, men må være det man bygger løsningen rundt når man lager nye digitale tjenester. Vi har sett flere prosjekter der en systematisk bruk av tjenestedesign som metode ved utviklingen av nye løsninger har gitt konkrete og målbare gevinster for brukerne. Utfordringen er å dele disse erfaringene slik at flere kan ta det i bruk.

Og hele kommentaren i Computerworld kan som sagt leses her.

tirsdag 16. desember 2014

Russlands "Black Tuesday"

Jeg ser at både Financial Times og The Economist allerede har døpt dagen i dag til Russlands "Black Tuesday". The Economist skriver i en av sine blogger at hvis det er en ting som er verre enn en stor renteøkning som skal stabilisere valutaen din så er det en stor renteøkning som ikke stabiliserer valutaen din. Og de trekker noen paralleller til noen andre mørke markedsdager i historien.

"If there is one thing worse than a huge rise in interest rates designed to stabilise your currency, it is a huge rise in rates that fails to stabilise your currency. The Russian rouble fell briefly to 80/$ today. It only hit 60/$ yesterday and the fall came despite a 6.5 percentage point jump in interest rates that was announced in the middle of the night, a move that smacked of panic. These are huge currency moves. This looks like a Black Tuesday for Russia akin to the Black Wednesday when Britain was forced out of the exchange rate mechanism (when a big rate rise was proposed, then abandoned), the Black Thursday that was perceived to be start of the Wall Street Crash of 1929 or the Black Monday of October 1987 that saw the Dow fall nearly 23% in one session.

Financial Times viser noe av bakgrunnen for den russiske krisen i en artikkel om "Six charts: roots of Russias Black Tuesday" Her har de samlet en knippe av seks indiaktorer i fem urovekkende grafer som viser utviklingen i: valutakurs, rentenivå, oljepris, inflasjon, BNP-utvikling og valutareserver. Og som de skriver i en kommentar til grafen med tittelen "It's the oilprice stupid";

"Those seeking an explanation for the rouble sell-off should look no further than the price of crude oil. ICE January Brent — the international benchmark — fell below $60 a barrel on Tuesday, a five and a half year low and nearly half the $115 a barrel price of six months ago. Oil and gas account for roughly three-quarters of Russia’s exports and more than half the government’s budget revenue."

Men dette handler ikke bare om oljepris. Både New York Times og Financial Times har interessante artikler i dag om koblingen mellom noen private bedrifters kortsiktige finansieringsbehov og noen politiske beslutninger som har bidratt til å utløse dagens kraftige reaksjoner i markedet.

mandag 15. desember 2014

Regjeringens nye nettsider

I dag har regjeringens og departementenes nettsider på Regjeringen.no kommet i en ny og mer moderne drakt. Når man går inn på forsiden og på de ulike departementenes forsider, for eksempel Kommunal- og moderniseringsdepartementets forside, vil man se at de er betydelig forenklet, med færre knapper og tydeligere valgmuligheter, slik at det blir lettere å finne frem til det man er på jakt etter.

I tillegg til å ha en mer fremtredende boks for søk oppe i høyre hjørne, er det under ulike menyvalg laget filtreringsmuligheter som skal gjøre det lettere å finne det man leter etter. I omtalen av  av hva som er gjort med nye regjeringen.no på de nye nettsidene står det dette om "kjerneinnhold":

"Det viktigste innholdet på regjeringen.no har alltid vært regjeringsdokumenter, NOUer og høringer. Dette er innhold som gir innsikt i regjeringens og departementenes arbeid og skaper engasjement i demokratiske prosesser. Dette kjerneinnholdet presenterer vi mye bedre i den nye løsningen. Ikke minst ønsker vi å visualisere og gi innblikk i komplekse saksganger og prosesser over tid. Løsningen for innlevering av elektroniske høringssvar innebærer en vesentlig forenkling både for høringsinstansen og for departementene."

Det siste som er nevnt i dette sitatet er en viktig nyskaping. De nye nettsidene sørger for å senke terskelen for å komme med synspunkter på ulike forslag som er sent ut på høring fra regjeringen og utredninger som er levert til regjeringen, ved å legge til rette for digitale høringssvar. Hele listen over saker som er ute på høring akkurat nå er her. Og den første høringen som er lagt ut på nettsidene etter denne forenklingen er fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og handler om "Faggrupperapport - Forenkling av utmarksforvaltningen”, med høringsfrist 27. februar 2015.

I tillegg til å være et godt verktøy for å navigere i saksgangen i aktuelle saker og finne frem til viktige dokumenter, er det på forsiden til regjeringen.no kommet en mer synlig knapp som leder til offisielt fra statsråd, der innholdet oppdateres etter møter i Statsrådet, som vanligvis foregår på fredager på slottet. Men det er også fremtredende knapper for mer tidløs informasjon mange bruker, som statens reiseregulativ, oppdaterte lønnstabeller i staten og oversikt over ansatte i departementene.

Fordi sidene er helt nye er det helt sikkert noe som ikke fungerer helt som det skal i starten eller kunne vært løst på en bedre måte. Her kan brukerne bidra. Det er fint om det kommer tips, synspunkter og ønsker. Gjerne på skjemaet nederst på denne siden. Eller på epost til redaksjonen.

lørdag 13. desember 2014

The Raveonettes: The Christmas Song

Tidligere i år blogget jeg om danske The Ravonettes som ga ut et nytt album i sommer. Her er en annen låt med The Raveonettes, en julesang de ga ut for flere år siden som heter "The Christmas Song". Og siden det snart er jul passer det jo å ta den med her, som en av de moderne julesangene som fortjener en plass på spillelisten. Ganske spesiell video har den også:

torsdag 11. desember 2014

The Imitation Game

Filmen "The Imitation Game", om matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing og regissert av norske Morten Tyldum, kommer på kinoene i romjulen. Men noen av oss var så heldige at vi ble invitert av det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo til en førpremière i dag i et stappfullt auditorium. Dekan og bloggkollega Morten Dæhlen har blogget om arrangementet og filmen her.

Når en Hollywood-film om betydningen kodeknekkerne ved Bletchley Park hadde for utfallet av andre verdenskrig vises for matematikk- og informatikkstudenter ved et universitet, må man naturligvis få satt det hele inn i en faglig kontekst og høre på et par korte forelesninger først. Det var gode og poengterte faglige bidrag fra Kristian Ranestad ved Matematisk institutt om Enigma og prinsippene bak kryptering. Og fra Roger Antonsen ved Institutt for informatikk om Alan Turings store betydning for matematikk og informatikk.

Og så var det film. En veldig god film som forteller historien om hvordan Alan Turing og hans team kjemper mot tiden når de skal knekke den tyske enigma-koden som ble brukt til å kryptere alle meldinger som ble sendt ut til marine, hær og flyvåpen. Men også en gripende beskrivelse av den spesielle personligheten til Alan Turing, den sære outsideren og helten. Flere ganger i filmen gjentas en motiverende oppmuntring som blir stående som et slags overordnet budskap:

"Sometimes it is the people whom no one imagines anything of who do the things that no one can imagine."

Så, enten man er opptatt av krigshistorie, matematikk eller datamaskiner, eller rett og slett vil se en god film om hvordan veldig smarte og litt sære folk kan utrette store ting, er dette en film som kan anbefales.

onsdag 10. desember 2014

Drammen+Svelvik=sant

Jeg har hørt flere folk fra Buskerud si at diskusjonen der om kommunereform har gått tregere enn andre steder, men det var ikke inntrykket jeg fikk på møtet på fylkeshuset i Drammen tirsdag. Det var veldig oppmuntrende å møte ordførere og rådmenn fra hele fylket og oppleve en stor vilje til å diskutere de problemstillingene ekspertutvalget trekker opp om hva som kreves for å flytte flere oppgaver til kommunene og om samspillet mellom kommuner og regioner om regionale oppgaver.

Ekspertutvalgets leder Signy Vabo og jeg innledet, og så deltok vi i en paneldebatt med ordførerne i Hol, Sigdal, Røyken og Lier, fylkesordføreren i Buskerud, fylkesmannen i Buskerud og fylkesjefen i NAV Buskerud. De nevnte ordførere representerer kommuner med veldig forskjellig befolkningsstørrelse og areal, og har derfor litt ulike utfordringer. Det som i hvert fall er blitt tydelig er at ekspertutvalgets sluttrapport (som jeg blogget om her) har satt fart i debatten om kommunereform og nye oppgaver i mange byområder. Slik er det også i Drammen og kommunene rundt, der dagens kommunegrenser går på kryss og tvers av en byregion i kraftig vekst.

Derfor kom det et viktig høydepunkt helt på slutten av møtet da ordfører Jonn Gunnar Lislelid i Svelvik og ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen gikk sammen på talerstolen og slo fast at Svelvik og Drammen snart vil slå seg sammen til en ny kommune. De skal diskutere en del praktiske spørmål før de er i mål, men ga begge uttrykk for at det ikke er noen tvil om hva resultatet blir. Og at det ikke er en stor kommune som sluker en liten, men et felles ønske om å bygge noe nytt sammen, Svelvik kommune, med sine 6500 innbyggere, har laget noen fine nettsider om kommunereformprosessen i Svelvik.

Der kan man blant annet lese en felles presentasjon gruppelederne i Arbeiderpartiet og Høyre har laget til kommunestyret som forteller om en innbyggerundersøkelse der 79 prosent av innbyggerne er for en kommunesammenslåing og at 72 prosent mener det er riktig at det skjer med Drammen. De har også lagt ut en powerpoint-presentasjon Geir Vinsand holdt i et felles formannskapsmøte i Svelvik, Sande og Drammen i oktober om utfordringer og muligheter i regionen. Her finner man også noen veldig gode og illustrerende kart.

Drammen og Svelvik ligger i dag i to forskjellig fylker, Buskerud og Vestfold, men det de har tenkt å gjøre nå er et godt eksempel på at også fylkesgrenser kan endres dersom det gir en kommunestruktur som er bedre i stand til å levere tjenester til innbyggerne og løse viktige samfunnsutviklingsoppgaver. Politikerne i Svelvik og Drammen er langt fra trege, men har tvert imot lagt opp til en fremdrift som gjør at dette kan bli en av de første kommunesammenslåingene som gjennomføres i denne kommunereformen.

tirsdag 9. desember 2014

Verdien av ulovlig handel

Jeg kom nylig over grafen til høyre i nettarkivet til The Economist. Den er fra i fjor og gjør et forsøk på å beregne den årlige verdien av handel med ulike ulovlige varer. Nettopp fordi handelen er ulovlig, og man ikke betaler toll og moms og slike ting, er det naturligvis vanskelig å beregne slike verdier nøyaktig, men dette er i hvert fall et kvalifisert forsøk på å finne troverdige tall.

Øverst på omsetningsoppen for ulovligheter finner vi narkotikahandel, der den globale omsetningen er anslått til 320 milliarder dollar i året. Ikke langt bak kommer salg av piratprodukter og forfalskninger, som har en omsetning på 250 millarder dollar.

De øvrige illegale bransjene ligger et godt stykke bak de to største. De neste på listen er menneskehandel med 32 mrd USD, ulovlig handel med ville dyr (19 mrd USD), ulovlig oljehandel (11 mrd USD), ulovlig fiske (10 mrd USD) og ulovlig handel med tropisk tømmer (10 mrd USD).

søndag 7. desember 2014

Om nødvendig omstilling

Sigvald Sveinbjørnsson i Bergens Tidende har intervjuet statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet om konkurransevilkår, skattenivå, fordelingspolitikk og mye annet viktig. Hovedpoenget hans er at vi må sette igang med viktige endringer nå dersom vi skal være bedre i stand til å møte en fremtid der vi vil ha færre yrkesaktive pr pensjonist og også en lavere oljeproduksjon enn i dag.

På spørsmålet om hva dagens regjering egentlig gjør for å omstille det norske samfunnet svarer Jon Gunnar Pedersen med denne helt glimrende beskrivelsen:

"Jeg pleier å si at en blåblå regjering er stort sett en rødgrønn regjering, men med kommunereform. Ja, og politireform. Og reform av hvordan vi bygger veier og jernbane. Og helsereform. Uførereform. Reform av skatteinnkrevingen. Etterutdanningsløft og kvalitetssatsing i skolen. Vi ønsker omstilling i jord- og skogbruk. Endring i arbeidsmiljøloven. Og nå har vi begynt også på skatteformen. For å nevne noe. Summen av de grepene vi gjør for å ruste Norge bedre for fremtiden begynner å bli ganske bra."

Og til denne listen kan man gjerne føye til langtidsplan for forskning, reform av strukturen i høyere utdanning, ny avtale om inkluderende arbeidsliv og forenklinger i Plan og bygningsloven. Og dessuten en rekke store og små tiltak som fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor ved å forenkle regelverk og fjerne tidstyver slik at vi kan bruke ressursene og kompetansen der den trengs mest.

lørdag 6. desember 2014

Billigere olje

Oljeprisen har falt fra 115 dollar fatet i juni til omkring 70 dollar fatet nå. Det er en nedgang på hele 40 prosent og en ganske dramatisk utvikling for bedrifter og land som er oljeavhengige. Norge er naturligvis blant de landene som merker disse negativene konsekvensene, men som jeg blogget om i slutten av oktober, da oljeprisen var rundt 85 dollar, så er det betydelig verre for en del andre oljeproduserende land i verden som har vært mindre flinke til å spare.

Men som The Economist minner oss på lederartikkelen "Sheikhs v shale" i siste nummer, er det slik at det for befolkning og næringsliv i det meste av verden, og for verdensøkonomien som helhet, er klart flere foredeler enn ulemper med lavere oljepriser, Dessuten bidrar USAs nye private oljeprodusenter til at oljevirksomhet blir en mer normal og mindre politisert bransje. The Economist skriver:

"This near-40% plunge is thanks partly to the sluggish world economy, which is consuming less oil than markets had anticipated, and partly to OPEC itself, which has produced more than markets expected. But the main culprits are the oilmen of North Dakota and Texas. Over the past four years, as the price hovered around $110 a barrel, they have set about extracting oil from shale formations previously considered unviable. Their manic drilling—they have completed perhaps 20,000 new wells since 2010, more than ten times Saudi Arabia’s tally—has boosted America’s oil production by a third, to nearly 9m barrels a day (b/d). That is just 1m b/d short of Saudi Arabia’s output. The contest between the shalemen and the sheikhs has tipped the world from a shortage of oil to a surplus."

Et prisfall på 40 dollar flytter i følge The Economist 1 300 milliarder dollar fra produsenter til forbrukere. For en gjennomsnittsamerikaner tilsvarer verdien av denne reduserte drivstoffregningen en lønnsøkning på to prosent. Det er jo gode nyheter for en verdensøkonomi som har mistet mye fart i det siste.

onsdag 3. desember 2014

Riktig budsjett, feil regjering

- Sverige har fått riktig budsjett, men har feil regjering, sa Moderatarnas frontfigur Anna Kingberg Batra på kveldens felles pressekonferanse for de fire partiene fra den gamle regjeringsalliansen. Og det er jo den enkle forklaringen på at den rødgrønne regjeringen ikke kan fortsette, men skriver ut nyvalg i mars.

Det som har skjedd i Sverige fra valget i september og frem til nå har i det hele tatt vært litt merkelig. Jeg synes særlig to ting har virket veldig spesielt sett fra utsiden:

Det ene blogget jeg om allerede valgnatten. Det handler om at de rødgrønne feiret en valgseier og erklærte at de var valgets vinnere uten å ha noe avklart parlamentarisk grunnlag. De hadde ikke engang fremgang ved valget, men fikk 43,7 prosent, temmelig nøyaktig de samme som de fikk fire år tidligere da de tapte valget. Sosialdemokratiene gjorde sitt nest dårligste valg etter 1914. Den eneste måten man kan påstå at dette var en valgseier er å late som Sverigedemokratiene ikke finnes. Men dagens votering om budsjettet bekreftet at SD finnes og de hadde gjort det klart lenge at de ikke ville støtte et rødgrønt budsjett. Det lå derfor i kortene at de rødgrønne ville havne i mindretall hvis de ikke skaffet seg støtte et annet sted.

Det andre som har vært uforståelig er at Stefan Löfven ikke har gjort mer etter valget for å bygge den nødvendige flertallskoalisjonen. Det første han gjorde var tvert imot å gjøre regjeringens grunnlag enda mindre enn Alliansen ved å bare ta med Miljöpartiet, men ikke Vänsterpartiet i regjering. Svenska Dagbladet skriver i kveld at Löfven har virket bemerkelsesverdig uforberedt når han har håndtert budsjettet og Riksdagen. Svenska Dagbladet siterer i den forbindelse en tale Fredrik Reinfeldt holdt på Moderatarnas landsmøte for et år siden om problemene en partileder får når vedkommende ikke er forberedt på å gå i regjering:

"Vet ni vad som händer om man inte har förberett sig? Ja, då är man oförberedd. Då börjar man inte med att ta fram allt som man nu ska göra. Då börjar man med att ‘Oj då, vi måste förhandla. Och har nån hittat de där skisserna vi hade’. Sedan får man sitta genom nätterna och så märker man att ‘vi tycker ju inte alls samma saker, ni vill ju göra mycket annat som inte vi vill och nu måste vi tydligen närma oss varandra’. Och sedan ska man inför en häpnad omvärld, häpnade medarbetare och en häpnad befolkning meddela att ‘allt det där ni hörde att vi sa, ja, det blev faktiskt något annat.’(…) Det kommer alltså bli dyrt. Det kommer bli dåligt. Det kommer ta mycket längre tid. Det är vad som händer om man inte har förberett sig.”

Reinfeldt fikk rett i sine antagelser. Og i kveld fikk vi se ytterligere en ting som skjer når man er for dårlig forberedt. Men får ikke flertall for forslagene sine. Fordi den svenske grunnloven gir regjeringen anledning til å skrive ut nyvalg etter et nederlag har statsminister Löfven valgt å gjøre det. Sist dette skjedde var i 1958, så det er veldig uvanlig. For Löfven er det nok mest nedside ved å gjør det. Samarbeidsproblemene han har i Riksdagen kan i hvert fall ikke velgerne klare løse for ham. Men det er jo et håp om at det som var et godt borgerlig samarbeid i åtte år i regjering, og nå har resultert i et flertall for et nytt budsjett, kan overbevise velgerne om å gi Alliansen en sjanse til.

mandag 1. desember 2014

Ekspertutvalgets andre rapport

I slutten av mars i år la det uavhengige ekspertutvalget ledet av Signy Irene Vabo frem sin første rapport om kriterier for god kommunestruktur, gitt dagens oppgaver i kommunene. Det blogget jeg om her. Som ventet bidro rapporten til å sparke i gang debatten om kommunereform for fullt. Og samtidig som den første rapporten ble lagt frem fikk utvalget et tilleggsmandat som ba dem om å vurdere eksempler på nye oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene hvis de blir større.

Mandag ble den andre og siste rapporten fra ekspertutvalget lagt frem. Den gjentar de anbefalingene utvalget kom med sist om størrelse og struktur gitt dagens oppgaver, men kommer med en del nye og interessante vurderinger om kommunale oppgaver.

For det første har ekspertutvalget sett på norsk kommunestruktur og oppgavefordeling og sammenlignet med en rekke andre europeiske land. Rapporten peker på hvordan de nordiske landene skiller seg ut ved at kommunene har veldig store oppgaver både innenfor velferdspolitikk og samfunnsutvikling. Og så ser rapporten mer inngående på den danske kommunereformen og hvilke oppgaver som ble overførst til de nye kommunene etter reformen i 2007.

Men det viktigste utvalget gjør er å se på noen nye oppgaver som kan overføres til større kommuner. Utvalget har sett grundig både på nye oppgaver som kan løses av kommuner som har minst 15-20 000 innbyggere, men også på noen enda større oppgaver som bare kan løses av betydelig større kommuner. Et eksempel på en sik oppgave er videregående opplæring, der utvalget skriver i sin konklusjon om kommunestørrelse at:

"Tilrådningen om VGO i denne rapporten er at oppgaven kan legges til lokalt nivå dersom kommunene får en minstestørrelse på over 100 000 innbyggere. Etter utvalgets samlede vurdering kan det være grunn til å stille krav om minst 100 000 innbyggere for å kunne overta ansvaret for VGO. I tillegg bør det etter utvalgets oppfatning stilles krav om at kommunen utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde."

Et annet område der ekspertutvalget kommer med en lignende anbefaling er ansvaret for drift av lokal kollektivtransport.

"Utvalget viser til den foreløpige rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av fylkesordfører-
/rådskollegiet om oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform. Arbeidsgruppens vurdering er at innbyggergrunnlaget for politisk og økonomisk ansvarlig nivå for å overta ansvar for kollektivtransport bør være minimum 100 000 innbyggere, begrunnet ut fra mulighetene til å oppnå stordriftsfordeler, utnyttelse av vognmateriell og koordinering av reiser. Nilsen (2014) har skissert 9 byregioner som kan være store og funksjonelle nok til å ivareta kollektivtransport."


Noen av de nye oppgavene som skisseres innenfor områder som psykisk helsevern, rusbehandling, barnevern og arealplanlegging kan i følge ekspertutvalget utføres av vanlige generalistkommuner som oppfyller bestemte krav til størrelse og kompetanse. Ansvar for områder som videregående opplæring og kollektivtransport krever imidlertid større fagmiljøer, mer spesialisert kompetanse og har gjerne et mer regionalt nedslagsfelt. Ekspertutvalget har derfor valgt å gå inn i noen vurderinger av hva slags regional organisering skal kan være aktuell. De har valgt å ikke komme med noen endelig anbefaling, men beskriver tre modeller som alle vil kunne fungere, men som også har litt ulike fordeler og ulemper. Rapporten beskriver hovedtrekkene i de tre modellene slik:

"Modell 1 innebærer en videreføring av generalistkommuneprinsippet hvor alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. I tråd med utvalgets anbefalinger fra delrapporten forutsettes kommunene å ha en minstestørrelse på 15 000–20 000 innbyggere. Alle kommunene inngår som i dag i et fylke/region.
Modell 2 åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) inngår som i dag i fylket/regionen.
Modell 3 åpner også for oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til å ha regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region. Modell 3 innebærer at nabokommunene til storkommunen inngår i et annet fylke/region, slik tilfellet er for nabokommunene til Oslo i dag."

De siste sidene i ekspertutvalgets rapport går litt dypere inn i fordeler og ulemper ved disse tre modellene for hvordan man kan løse oppgaver som ikke egner seg for vanlige generalistkommuner. Modell 2 og 3 beskriver hvordan større bykommuner kan ta på seg flere oppgaver av mer regional karakter og hvordan en eventuell differensiering kan organiseres. Interessant nok er det ganske stort sammenfall mellom disse alternativene og de som Møreforskning har beskrevet i rapporten de laget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om Alternativer for regionalt folkevalgt nivå  som kom for noen dager siden. Til sammen utgjør de to rapportene et svært godt kunnskapsgrunnlag for den videre diskusjonen om kommunereform.

søndag 30. november 2014

F is for Faker

P3 Gull er musikkprisene og festkvelden der P3 hyller den beste norske P3-musikken, det vil si mye bra saker. Akkurat det å hjelpe frem ny norsk kvalitetsmusikk og artister som er på vei opp har NRK vært ganske flinke til. Jeg var ikke i H3 Arena på Fornebu på lørdag, men så programmet på TV i helgen, og så blant annet to personlige favoritter: Highasakite, opprinnelig fra Trondheim, og Team Me fra Elverum, som begge har gitt ut nye album i år og satser på å slå igjennom også utenfor Norge.

Her er den musikkvideoen Team Me tidligere i november har laget til singelen "F is for Faker":



Selve TV-programmet P3 Gull kan man naturligvis også se på nett-TV hvis man gikk glipp av det.