lørdag 25. april 2015

Fornye, forenkle og forbedre på landsmøtet

Dagen i dag på Høyres landsmøte har vært preget av innlegg om skole, om psykisk helse, om eldreomsorg, om samferdsel og om kommunereform. Men også temaer som har med fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor har vært diskutert av flere. Her i et godt innlegg fra Gerd Marit Langøy fra Møre og Romsdal som minner om at vi må passe på brukerperspektivet og forenklingsmålsettingen i alt vi arbeider med:

fredag 24. april 2015

Rekordmange lærere får ta videreutdanning

Lærernes kompetanse er den aller viktigste nøkkelen til å få en enda bedre skole. Derfor har regjeringen og flertallet i Stortinget gjort satsing på videreutdanning av lærere til en hovedsak i skolepolitikken. Men en slik satsing blir ikke til virkelighet av budsjettvedtak i Stortinget alene. Den krever at to andre ting er på plass for at den skal bli noe av:

Det ene som må skje for at flere lærere skal ta videreutdanning er at flere lærere faktisk må søke om å få ta videreutdanning. I følge Kunnskapsdepartementets nettsider har 8595 lærere søkt i år, noe som er rekordmange og gir et veldig godt utgangspunkt. Men heller ikke dette er nok. Fordi kommunene er både skoleeiere og arbeidsgivere for lærerne må de godkjenne søknadene om noe som også kan skape praktiske problemer på den enkelte skole når man skal få timeplaner til å gå opp. For en kommune kan det derfor være fristende å si nei til de som søker.

I dag kom statsminister Erna Solberg med svaret på hvor mange lærere som skal ta videreutdanning i sin tale på Høyres landsmøte. Hun kunne fortelle at 5696 søknader om videreutdanning er godkjent av kommunene, et tall som er mer enn 1000 høyere enn i fjor og, som grafen over viser, veldig mye høyere enn tallene i årene før. Erna Solberg gjorde også dette til et poeng i sin tale til Høyres landsmøte i dag:

"I fjor trappet vår regjering kraftig opp satsingen på videreutdanning av lærere. Vi har trappet ytterligere opp dette året. Tallene som viser hvor mange plasser kommunene har godkjent i år er nå klare. Tallet er 5696 og slår alle rekorder! Rekorden under forrige regjeringen var til sammenligning 1940. Kunnskap er den beste næringspolitikken og den beste sosialpolitikken. Vi ruster Norge for de store oppgavene fremover."

Og som sagt er det grunn til å takke landets ordførere og kommunestyrer for å gjøre dette mulig. Erna Solberg gjorde nettopp det i sin landsmøtetale:

"Jeg vil takke alle ordførerne og kommunestyrene som med dette har satset på lærerne sine og på elevenes læring, konstaterer hun. Vi skal glede oss over dette, for dette vet vi virker. En kunnskapsskole er det aller viktigste sosiale prosjektet som finnes, understreker Solberg."

torsdag 23. april 2015

Rekordmange vil ta høyere utdanning

I fjor på denne tiden blogget jeg om samordna opptak til høyere utdanning 2014  og konkluderte med at det var historisk mange søkere og at vinnerfagene var helsefag, lærerutdanning og ingeniørfag. Det var mye å glede seg over i tallene for et år siden.

Hva skal vi så si etter at tallene for 2015 kom i går? Vi kan konkludere med at trendene fra i fjor er ytterligere forsterket, med et viktig unntak, og at det er enda mer å glede seg over. I år er det like under 128 000 søkere, en oppgang på 8 000, eller 6,7 prosent fra i fjor. Det slår alle gamle rekorder med klar margin.

Hva som er størst ser man i grafen over som er hentet fra en artikkel i Aftenposten om søkertall og trender. Demografiske endringer gjør at det blir behov for flere leger, sykepleiere og andre med helsefagutdanninger i årene som kommer. Det har tydeligvis søkerne fått med seg og disse utdanningene har de klart største søkertallene med nesten 32 000 førstevalgsøkere. Økonomifag har 16 436 søkere, samfunnsfag 14 497 søkere, teknologifag 14 095 søkere, lærerutdanning 11 916 søkere og jus 9641 søkere. Nå må man imidlertid huske på at ikke alle søkere blir studenter og ikke alle som blir studenter fullfører. Det er omkring to søkere pr studieplass i utgangspunktet men det er også et ganske høyt frafall underveis på mange fag. I motsatt retning trekker det at man noen steder har lokale opptak utenom samordna opptak. For eksempel er det noen som følger"Y-veien" fra yrkesfag til ingeniørutdanninger som kommer i tillegg til disse tallene.

Minst like interessant som antall søkere totalt er det å se på hvilke utdanningsområder som vokser og hvilke som faller. Høyere utdanning er jo kundestyrt i den forstand at studentenes valg avgjør hvor det er vekst. Størst prosentvis vekst har informasjonsteknologi med 17,5 prosent til 3473, foran pedagogiske fag som vokser med 17,4 prosent til 1927 søkere. Høy vekst er det også i realfag som øker med 11,4 prosent til 4274. Og helsefag, som er klart størst av alle i utgangspunktet, vokser med 10,7 prosent. Og det er også solid vekst i søkningen til lærerutdanningene, språkfag, økonomi og jus.

Det ene området som nå bryter klart med trenden fra i fjor er at vi har fått en nedgang i søkningen til teknologifag og da særlig til de 3-årige og 5-årige ingeniørutdanningene. Mens det som nevnt er kraftig vekst i søkingen til informasjonsteknologi og realfag, må nok de vanskelige tidene i oljebransjen ta hovedæren for at søkningen til teknologiske fag har falt med 1,1 prosent til 14 095 søkere, mens det i fjor økte med 5,4 prosent..

Litt nedgang er det også søkingen til idrettsfag og reiselivsfag, men det virkelig store nedgangen, som fortsetter trenden fra i fjor, er i mediefag, Her er var nedgangen i fjor på 7,5 prosent. I år er nedgangen ytterligere 5,1 prosent, til 3506 søkere. Men på samme måte som studentene ser ut til å ha fått med seg at det er nedgang i oljesektoren så har de helt åpenbart fått med seg at det jevnlig er nedbemanning i mediebedriftene.

En annet forhold i dette tallmaterialet som hvert år får en del medieoppmerksomhet er kampen om hvilket enkeltstudie som har flest søkere, Her vinner siviløkonomstudiet ved NHH med 2117 søkere, knapt foran rettsvitenskap ved UiO med 2100 søkere. Litt bak følger politiutdanningen ved Politihøyskolen i Oslo, rettsvitenskap med UiB, sykepleieutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus og profesjonsstudiet i psykologi ved UiO. Sistnevnte er for øvrig et av de aller vanskeligst å komme inn på av alle studier fordi det her bare finnes 60 studieplasser å fordele til 994 søkere.

onsdag 22. april 2015

Markedsandeler i nettskyen

The Economist har laget et enkelt mobiltilpasset nyhetsbrev som heter Economist Espresso som de tilbyr abonnentene sine via en app eller på epost. Der for du de fem viktigste nyhetene hver morgen fem dager i uken. I en travel hverdag er det ganske praktisk, for eksempel på bussen eller båten på vei til jobb på morgenen.

Det var der jeg fanget opp denne grafen, og en lenke til en artikkel i forrige ukes The Economist, om markedet for nettskytjenester. Her ser vi de fem største i verden og deres markedsandeler. Sikkert litt overraskende for mange, fordi de går litt under radaren, er Amazon klart størst med en markedsandel på nesten 30 prosent. Men de som vokser raskest av de de fem store er Microsoft og Google, med en vekst på nesten 100 prosent i løpet av det siste året. Det sier mye om den voldsomme utviklingen i markedet for datalagring akkurat nå.

Nå er det ikke alt som egner seg for lagring i nettskyen. På noen områder, som for leverandører av finansielle tjenester, kan det være regulatoriske begrensninger når det gjelder hvor man har mulighet til å oppbevare data. For andre, både i offentlig og privat sektor, er problemet at man sitter på utdaterte spagettilignende it-systemer som ikke muliggjør lagring i en nettsky. The Economist observerer at mange bedrifter derfor forfølger en strategi der it-virksomheten splittes i to deler :

"However, many businesses are stuck running important parts of their operations on ancient bits of software, and are aware that replacing such legacy systems can be fraught with difficulty. Many such applications would need to be rewritten to run in the cloud, says John Rymer of Forrester, another market-research firm. And they are often too embedded in a firm’s day-to-day operations to be replaced easily with newer, cloud-ready software. Heavily regulated businesses, such as banks, face a different problem. Although they may be convinced by the cost advantages and convenience of moving their systems into the ever-cheaper cloud, they will have to persuade both their regulators and the insurers which cover them against any data leakages or system breakdowns. So businesses are beginning to split their IT departments into two groups, explains David Mitchell Smith of Gartner. One lot grapples with keeping a diminishing number of creaking, legacy systems going, while the other develops and manages the snazzy new systems that run in the cloud." 

For de som følger med på it-bransjens strategier og opp- og nedturer er det også en interessant analyse av hva de ulike store selskapene gjør for å finne sin rolle i dette nye markedet. Blant annet beskriver de hvordan de som har en fungerende forretningsmodell som fungerer fra før og kan videreutvikles i nettskyen, som Google i nettbasert reklame eller Microsoft i kontorstøtteverktøy, ser ut til å ha en fordel i konkurransen. De som lager store datamaskiner, servere og annen hardware for å lagre data, og som man kanskje skulle forvente hadde en lederrolle i dette markedet for datalagring, ser ut til å slite mer med å finne sin plass. Men kanskje er det egentlig helt logisk når datalagring går fra å være noe du løser med et fysisk produkt til å bli en tjeneste.

tirsdag 21. april 2015

Norskpetroleum.no

norskpetroleum.no
Lurer du på hvor mye olje Ekofisk-feltet, som har produsert olje helt siden 1971, produserer i dag? Eller hvile oljeselskaper som har eierandeler i det gigantiske gassfeltet Sleipner Øst? Kanskje lurer du på hvor på kartet Johan Sverdrup befinner seg? Eller hvordan petroleumsskattesystemet egentlig fungerer for oljesekskapene? Og hvor mye penger staten tjente på petroleumsirksomheten gjennom SDØE og skatter de siste årene?

Frem til ganske nylig fant vi svaret på disse og andre spørsmål om petroleumsvirksomheten på norsk sokkel i et eget faktahefte om oljevirksomeheten som ble utgitt hvert år av Olje og energidepartementet og Oljedirektoratet i fellesskap. Det er det nå slutt på fordi departement og direktorat heller satser på en mer omfattende og regelmessig oppdatert nettside som heter norskpetroleum.no.

Nettsiden gir mulighet til å legge ut enda mer informasjon enn det som får plass i et hefte og gir også leseren mange flere innganger til å finne frem til akkurat den informasjonen og de oversiktene man er på jakt etter, blant annet gjennom søk og gjennom bedre mulighet til å fremstille ulike data sammen, for eksempel tekst, tabeller, grafer og kart. For eksempel gir nettstedet mulighet til å se norsk olje- og gassproduksjon inndelt etter felt, lisens, selskap og havområde. Det er akta og tall om norsk leverandørindustri, oversikter over det politiske og regulatoriske rammeverket og myndighetenes organisering, og oversikter over oljevirksomhetens økonomiske betydning både for statskassen og for samfunnet ellers.

Et område en slik nettbasert løsning virkelig kommer til sin rett er når det gjelder kart. Her finner man oversikter over letearealer og infrastruktur offshore, rørledninger og landanlegg. Det er også laget noen gode faktaartikler om norsk oljeproduksjon på dette nye nettstedet. Vi kan for eksempel lese at det historisk har vært produsert olje- og gass fra totalt 96 felt på norsk sokkel. 78 av disse er fortsatt i produksjon i dag. i 2014 ble fire nye felt satt i produksjon og 11 er under utbygging. Hele 37 selskaper er operatører på norsk sokkel og ytterligere 19 er bare partnere i utvinningslisenser. Og ikke minst er det en artikkel om utviklingen i produksjonen på norsk sokkel, hvordan denne har vokst historisk og nå er på vei nedover. For alle som er på jakt etter oppdaterte tall og harde fakta om norsk oljevirksomhet kan dette nettstedet anbefales på det varmeste.

mandag 20. april 2015

Nok en gladnyhet i Nationen

Det er mindre en to uker siden jeg blogget om at avisen Nationen hadde en svært gledelig meningsmåling om at 63 prosent av befolkningen vil ha færre og større kommuner i Norge. I den målingen var temaet hvor mange kommuner de spurte ønsker seg i Norge, men ikke hva de mente om egen kommune.

I dag har de en ny svært gledelig meningsmåling i Nationen, men denne gangen er temaet ganske enkelt om folk mener at egen kommune skal slå seg sammen med noen andre. Det er jo enda mer interessant.

I utgangspunktet virker det som befolkningen er delt på midten når 47 prosent svarer ja og 46 prosent svare nei til sammenslåing (her har Nationen riktignok byttet om tallene på grafene sine, men det er ikke så farlig). Det er imidlertid minst tre grunner til at denne støtten fra 47 prosent er et meget gledelig resultat. Den første er at det innebærer en svært stor økning sammenlignet med forrige gang målingen ble gjennomført. På to år har ja-siden vokst fra 36 prosent til 47 prosent.

For det andre viser tallene at det er stort flertall for sammenslåing av egen kommune der det er mest aktuelt, men ikke der det ikke pågår noen diskusjon, som for eksempel i Oslo. Det er jo lett å mene at noen andre skal slå seg sammen, eller være tilhenger av noe som egentlig ikke er så aktuelt, men denne målingen viser at det er i de kommunene det er mest aktuelt og der diskusjonen nå pågår at det er klarest flertall for å slå sammen egen kommune med noen andre. Nationen skriver:

"Mest positive til å slå seg saman med nabokommunar er dei som bur i byar med mellom 5.000 og 50.000 innbyggjarar, 55 prosent av dei ønskjer kommunesamanslåing der eigen kommune er med. Nest mest positive til kommunesamanslåing er dei som bur på landsbygda, der svarar 52 prosent ja til å bli ein del av ein større kommune. For landsbygda er det ei endring i meir samanslåingsvenleg retning, for i 2013 var det 57 prosent av dei spurte på landsbygda som ikkje ønskte å bli ein del av ein større kommune, no er det 43 prosent."

Tredje veldig gledelige funn i denne meningsmålingen er at det er en klar bevegelse i positiv retning i alle de politiske partiene. Mest beveger Senterpartiet seg i positiv retning. Nationen skriver:

"På dagens måling svarar 45 prosent av Sp-veljarane at dei er positive til å slå saman kommunen sin med ein eller fleire nabokommunar. I 2013 var det 21 prosent av dei som svara ja på spørsmålet. – Hos oss har det alltid vore ulike meiningar om kommunesamanslåing, seier Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum."

I de andre partiene er det slik at Høyre har gått fra 41 prosent ja i 2013 til 63 prosent ja nå. Frp har gått fra 47 prosent ja til 55 prosent ja. I Arbeiderpartiet var det 54 prosent nei i 2013, mens de nå er delt på midten, med 47 prosent for og 47 prosent mot. KrFs velgere er bortimot like positive som Høyres velgere. Og i Venstre har synet på å slå sammen egen kommune endret seg fra 43 prosent ja og 54 prosent nei i 2013 til 47 prosent ja og 44 prosent nei nå. Og her skal vi som sagt huske på at svarene i Oslo trekker opp nei-andelen, særlig i partiene som har en stor del av velgerne sine i Oslo.

Jeg tror at mange lokalpolitikere som selv har sett behovet for å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner for å styrke lokaldemokratiet og bedre tjenestetilbudet i kommunen har vært litt redde for at befolkningen ikke ser behovet og at de ikke har folk med seg. Disse meningsmålingene i Nationen viser at det ikke er tilfelle. Det er derfor ingen grunn til å skylde på innbyggerne hvis man ikke vil ta diskusjonen.

lørdag 18. april 2015

Britisk valgkart

The Economists valgkart
Valg i UK har ofte vært spennende, men har stort sett handlet om å måle "the swing" mellom de to store partiene siden forrige valg. Når rikstrenden slo mer eller mindre til over hele landet handlet det om å holde oversikt over noen forholdsvis få valgkretser som kunne skifte eier valgnatten. BBCs legendariske "swingometer" fanget på elegant vis opp endringene fra valg til valg.

Denne gangen er det hele litt mer komplisert, med flere partier og mer geografisk variasjon. Liberaldemokratene faller tilbake, men kjemper tappert for å beholde flest mulig av valgkretsene de vant sist. Både UKIP og Green Party har økt sin oppslutning og selv om de neppe vinner allverden av nye representanter, kan de ta såpass mange stemmer fra de store partiene i jevne valgkretser at de likevel kan bidra til å flytte flertallet på litt uforutsigbare måter mange steder. Det skotske nasjonalistpartiet SNP blir også en nøkkelspiller denne gangen. De har lav oppslutning i UK som helhet, men ser ut til å gjøre nesten rent bord i Skottland og kan havne på vippen nasjonalt.

I en slik situasjon kan det være nyttig å hold oversikt over alle kretsene i UK, og vite hvem som vant og hvor store flertall de ble vunnet med forrige gang. The Economist har laget et nyttig interaktivt kart som både viser samtlige kretser i hele UK og "the marginals", de kretsene der det skal minst velgervandring til for å få flertall for en et annet parti. Valget skal være 7. mai. Meningsmålingene spriker i ulike retninger, men summen av dem tyder på at dette blir både jevnt og spennende, og det virker sannsynlig at ingen av partiene klarer å få flertall alene denne gangen heller.

Et annet nyttig nettsted er UKPollingreport.co.uk, et samlenettsted som både har analyser., men også ulike oversikter for å holde oversikt over kretser og meningsmålinger.

fredag 17. april 2015

Mulig storkommune på Øvre Romerike

NRK Østlandssendingen
Det diskuteres kommunestruktur og nye oppgaver til større kommunene over hele landet for tiden. Også på steder der det har tatt litt tid å komme i gang, som i Akershus, er det blitt fart i både utredninger og diskusjoner etter hvert. Jeg var selv med i en spennende paneldiskusjon på Jessheim for noen uker siden, en diskusjon ordfører Harald Espelund i Ullensaker hadde tatt initiativet til om kommunestruktur på Øvre Romerike.

I dag kunne NRK Østlandssendingen melde at seks kommuner nå vil utrede en mulig sammenslåing, etter initiativ fra Rune Bålsrud, Venstres ordfører i Hurdal, den minste av de seks kommunene. Innslaget i NRK Østlandssendingen kan man se her. Som man ser er navnet på en ny kommune blant de tingene som blir luftet i innslaget, og både Gardermoen, Eidsvoll og Øvre Romerike blir nevnt som aktuelle alternativer.

I innslaget brukes begrepet "gigantkommune". Hva slags begrep man velger å bruke er vel litt avhengig av hvordan man definerer gigantisk, men i følge nykommune.no har de seks aktuelle kommunene tett oppunder 100 000 innbyggere. Dette vil vokse til 136 000  i 2040. Øvre Romerike er en av de raskest voksende regionene i hele landet, blant annet drevet av næringslivsetableringer og ringvirkninger av flyplassen på Gardermoen. Med 100 000 innbyggere ville en sammenslåing av de seks kommunene gjøre det til landets 6. største kommune. Bare Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum er i dag større.

Hvilke kommuner er de så snakk om? De seks kommunevimplene i innslaget er fra kommuner med ganske forskjellig folketall. Størst er Ullensaker kommune med 33 000 innbyggere. Her er Jessheim kommunesenter, en av landets raskest voksende byer. Eidsvoll kommune har 23 000 innbyggere, Nes kommune har 20 000 innbyggere, Nannestad kommune har 12 000 innbyggere, Gjerdrum kommune har 6 300 innbyggere og Hurdal kommune har 2 700 innbyggere.

Prognosene forteller som sagt om stor befolkningsvekst frem mot 2040, særlig i Ullensaker som vil kunne komme opp i 50 000 innbyggere. Jeg tenker at hvordan man håndterer disse vekstutfordringene i regionen på en god måte må være en viktig del av diskusjonen. Mer om prognoser for folketall, demografi, næringsstruktur og andre forhold som er nyttige å vite om disse seks kommunene finner man på nykommune.no.

torsdag 16. april 2015

Omfordelingsvirkningen av billig olje

Finansnettstedet Bloomberg har laget et illustrerende verdenskart som viser hvor vi finner vinnene og taperne når olje og gass blir billigere. Om noen skulle være i tvil: Norge er blant taperne og er det i så stor grad at vi blir fremhevet spesielt, sammen med blant annet Canada og Russland.

I det Bloomberg beskriver som "Cheap oil's winners and losers in one giant map", eller den store omfordelingen av inntekter og kostnader som skjer når oljeprisen faller med 50 dollar, er det slik at USA, Europa og Asia reduserer sin energi- og drivstoffregning med til sammen rundt 900 milliarder dollar. Dette er også bra for verdensøkonomien som helhet, som i følge IMF blir løftet med 0,7 prosent.

Men lavere energipriser for de store og folkerike områdene i verden betyr samtidig tapte inntekter for noen energiprodustenter. I følge kartet over taper Canada 40 milliarder dollar, Norge 53 milliarder dollar og oljeprodusenter i Latin Amerika 60 milliarder dollar. Men de virkelig store taperne, markert med rødt på kartet over, er oljeprodusentene i Afrika (land som Nigeria og Angola) med minus 150 milliarder dollar, Russland og sentral-Asia med minus 218 milliarder og Midt Østen med formidable 357 milliarder dollar i tapte inntekter.

Jeg tenker vel at det i hvert fall er to viktige påminnelser i et slikt kart. Det ene er at det er bra for vekst og utvikling i verden som helhet at energiprisene ikke er for høye, selv om Norge taper. Det andre er at det er veldig lurt for at land å ha flere ben å stå på, slik at man ikke blir alt for avhengige av en inntektskilde.

tirsdag 14. april 2015

Norsk mediebarometer 2014

Befolkningens medievaner er i rask endring. Derfor er dette et spennende tema å følge her på bloggen og det har blitt en slags tradisjon å blogge om Norsk mediebarometer, Statistisk sentralbyrås årlige og brede undersøkelser av vår bruk av ulike medier. Norsk mediebarometer 2014 som kom i dag forteller at endringene fortsetter og ikke er i ferd med å gå over.

Da jeg blogget om Norsk Mediebarometer i fjor og året før beskrev jeg hvordan flere nye medieplattformer er i kraftig vekst, mens det i de mer tradisjonelle mediene er en klar todeling der noen faller raskt i oppslutning mens andre klarer seg forbausende bra.

For å ta det siste først. Også i år ser vi at radiolytting klarer seg veldig bra. Hele 64 prosent hører på radio en gjennomsnittsdag, opp fra 59 prosent i 2013 og det høyeste nivået siden 1994. NRK 1 er fortsatt størst, men faller i oppslutning. P4 er rett bak og vokser. Vokser gjør også P3 og Radio Norge. Også bøker klarer seg godt. 25 prosent leser i en bok en gjennomsnittsdag. og folk foretrekker papirbøker. Bare to prosent leser ebøker en gjennomsnittsdag, langt færre enn i for eksempel USA. Det behøver ikke være fordi norske boklesere er mindre endringsvillige, det virker ikke slik når det gjelder annen teknologibruk, så det kan jo også være fordi det frem til nylig ikke har vært så lett å få tak i ebøker fra forlagene eller å lese dem på en Kindle.

I motsetning til lesing av papirbøker er lesing av papiraviser på rask vei nedover. Mens 85 prosent leste en avis en gjennomsnittsdag i 1994 var tallet 75 prosent i 2004 og 63 prosent i 2011.  I 2014 har tallet på avislesere for første gang i moderne tid falt under 50 prosent, til 49 prosent, mens 75 prosent leser nyheter på internett. 74 prosent av oss ser på TV en gjennomsnittsdag, det samme som i fjor, men så sent som i 2005 var det 85 prosent. NRK1s del av dette faller. Bare 35 prosent så NRK 1 en gjennomsnittsdag, ned fra 40 prosent i 2013 og 53 prosent i 2004.

Mest interessant er det å se på hva som vokser. At internettbruk generelt vokser er ikke lenger noen stor nyhet, men det er jo interessant at hele 88 prosent bruker internett en gjennomsnittsdag. Veksten er sterkest blant de eldre delene av befolkningen. Hele 64 prosent av befolkningen bruker Facebook en gjennomsnittsdag og 22 prosent bruker andre sosiale medier.

47 prosent av oss har brukt internett en gjenomsnittsdag til å se på film, TV- eller videoklipp. Det er også interessant å se hvordan bruk av stømmetjenester for film, som for eksempel Netflix, øker rakst. En gjennomsnittsdag bruker 22 prosent ulike "videomedier", men fra å handle om å se leievideo. kjøpevideo og egne opptak av TV-programmer for bare to år siden, så  handler mesteparten av dette i dag om strømmet video.

Men jeg mener det aller mest interessante her er en formidable veksten i vår bruk av smarttelefoner til nyheter, underholdning og andre medie- og kulturtilbud. 62 prosent av oss bruker nå internett på mobilen en gjennomsnittsdag. 39 prosent bruker epost på mobilen og 36 prosent hører musikk på mobilen. Den viktigste trenden vi ser nå er ikke overgang fra papiraviser til nettaviser, fra CD til mp3 til Spotify og fra leievideo til YouTube og Netflix, men endringene som gjør at stort sett alle nå må stille spørsmålet om hvordan innholdet deres skal kunne tilpasses til en mobiltelefon.

mandag 13. april 2015

Utstilling om nytt regjeringskvartal

Noen av alternativene i Aftenposten
I dag åpner utstillingen som viser hvordan et nytt regjeringskvartal kan komme til å se ut. Nytt regjeringskvartal er et stort prosjekt som naturligvis følger vanlige politiske prosesser og spilleregler, blant annet når det gjelder fastsetting av reguleringsplan, men i tillegg har Statsbygg lagt opp til en idéfase der man også kan se alternative måter å løse utfordringene på. Flere ledende arkitektmiljøer har deltatt i denne idéfasen. Statsbygg beskriver dette slik på sin hjemmeside:

"Seks arkitekt- og konsulentteam har tatt del i et parallelloppdrag, der de har levert sine forslag til hvordan Regjeringskvartalet kan utformes. Forslagene handler ikke om hvordan bygningene skal se ut, men hvordan byrommet og bymiljøet skal være, hvor gatene skal gå og hvor plassene skal være. I tillegg handler det om hvor byggene skal stå, hvor høye de bør være, og hvordan trafikk, miljø og sikkerhet skal integreres.

Parallelloppdraget er ikke en konkurranse, men en åpen, honorert idéutviklingsprosess. Det skal ikke kåres noen vinner av forslagene fra de seks arkitekt- og konsulentteamene. Hensikten med å gjennomføre et parallelloppdrag er å sikre godt tilfang av idéer og løsningsmuligheter som grunnlag for en reguleringsplan for det nye regjeringskvartalet. I forslaget til ny reguleringsplan kan idéer fra de ulike forslagene i parallelloppdraget kombineres til et helhetlig konsept for den bymessige utviklingen av det nye regjeringskvartalet. Reguleringsplanforslaget vil bli sendt ut til offentlig høring våren 2016, og det forventes at den statlige reguleringsplanen ferdigstilles og vedtas i løpet 2016."


Jeg var til stede da Jan Tore Sanner åpnet utstillingen i dag og synes den på en veldig bra måte får frem handlingsrommet som finnes og litt ulike måter å løse utfordringen. Arkitektene har vært veldig flinke til å visualisere hva en så stor utbygging handler om og konsekvensene av ulike hovedgrep når det gjelder høyde, tetthet, åpenhet mot byen rundt og andre ting som både ansatte i departementene og befolkningen er opptatt av.

Fordi det er så mange flotte visuelle fremstillinger i det arbeidet som nå er gjort, kan man også ta del i dette uten å besøke utstillingen. For eksempel ved å se og lese om parallelloppragene på Statsbyggs nettsider. Eller ved å gå inn på nettsidene til Aftenposten eller Dagbladet, som begge gir arkitektenes forslag bred omtale. Vil man besøke utstillingen vil den være åpen for publikum 12.00-18.00 på hverdager og 11.00-16.00 på helgedager i fire uker fremover.

Bergens Tidene har i papiravisen i dag omtalt saken under overskriften "Klart for krangel". Jeg synes det er en litt pessimistisk innfallsvinkel. Det er bra at det foregår en levende diskusjon om utforming av et nytt regjeringskvartal og hvordan dette påvirker byrom og bymiljø. Det vil helt sikkert være ulike syn på de seks arkitektkontorenes forslag. At det kommer til uttrykk i en offentlig debatt er bra for den demokratiske prosessen.

søndag 12. april 2015

Man Utd vs Man City 4-2

I min egen omtale av denne bloggen står det at den også handler om fotball, men siden VM i sommer har det vært tynt. om både Stabæk og Manchester United. Unntaket var en optmistisk bloggpost i august i fjor om "En ny nummer 7" etter at Angel Di Maria meldte sin ankomst til Old Trafford. Om drakt nummer sju er en lykkebringer gjenstår fortsatt å se, men for laget har sesongen gått veldig bra, og stadig bedre.

Dagens overbevisende 4-2 seier over City bekreftet trenden. Det pussige er at det ikke først og fremst er de nye spillerne som ble kjøpt inn for store summer etter den håpløse fjorårssesongen, men de som fikk skylden for de svake resultatene i fjor som løfter laget mest. Riktignok spilte nykommerne Ander Herrera og Daley Blind igjen fra start og gjorde det meget bra. Men Angel Di Maria, Radamel Falcao og Marcos Rojo startet på benken, mens Luke Shaw er skadet.

Blant de som dro de tyngste lassene i dag var spillere som gjorde det temmelig svakt i fjor og som mange for kort tid siden trodde var på vei bort fra klubben. Men i dagenens startoppstilling var både Ashley Young, Juan Mata, Antonio Valencia, Michael Carrick og Marouane Fellaini, som alle har hatt en fantastisk sesong. Både Mata og Fallaini kom til United for å løfte klubben i den håpløse fjorårssesongen. Sistnevnte ble til og med utpekt av en avis som et av sesongens ti dårligste spillerkjøp. Men med nye manager på plass blomstrer disse spillerne som virket usikre og klønete i fjor. Og både Mata og Fellaini scoret flotte mål.

Hva er det som har skjedd og som gjør at de samme spillerne som var så mye dårligere i fjor nå blomstrer? Dels virker det som de spiller i riktigere posisjoner på banen og dermed får brukt egenskapene sine bedre. Men det er også noe med kreativiteten og selvtilliten. Manager Louis van Gaal har denne litt uforklarlige evnen gode ledere har til å få folk til å tro at det er mulig å vinne, også mot en tilsynelatende overmakt. Og når man først begynner å få det til er det etter hvert lett å tro at alt er mulig. Neste sesong blir veldig interessant.