onsdag 2. november 2011

Gresk tragedie

Om Hellas i Huffington Post
Den greske statsminister Georgios Papandreous plutselige og helt uansvarlige utspill om å holde folkeavstemning om EUs krisepakke for å redde nettopp Hellas, viser hvor fullstendig i utakt Hellas er. Og hvor vanskelig det er å få gjort vanskelige beslutninger i EU. Første gang jeg blogget om konkursfaren i Hellas var i desember 2009, for snart to år siden. Nå er vi fortsatt omtrent der vi var da, i hvert fall hvis folkeavstemningen nuller ut det EU har brukt to år på å bli enige om.

The Economist minner i en av bloggene sine i dag om at det grunnleggende problemet er at Hellas har større utgifter enn inntekter. Da er det - folkeavstemningen eller ikke - bare fire muligheter når problemet må løses:

1. Skattene kan økes
2. Utgiftene kan reduseres
3. Man kan låne enda mer penger av sine gode naboer i EU
4. Landet kan gå konkurs.

Verken alternativ 1 eller 2 kan levere tilstrekkelige resultater nå. Til det er gjelden blitt for stor og greske politikere for lite kraftfulle. Alternativ 3 kom på plass etter lange forhandlinger med EU, men kan gå på et nederlag i en folkeavstemning. Da gjenstår bare alternativ 4, konkurs. Problemet med det alternativet er at det vil kutte Hellas bånd til finansmarkedet over natten og gjøre det umulig å låne penger. Uten mulighet til å ta opp nye lån må Hellas balansere budsjettene sine med en gang.

Derfor kan det å si nei til EUs gjeldslettepakke i en folkeavstemning bli det klart mest smertefulle alternativet for befolkningen i Hellas. Underskuddet og gjelden blir jo ikke borte av at folk mener at den burde forsvinne. Dette alternativet vil sannsynligvis også kreve at det skytes inn mye mer kapital i konkurstruede greske banker. Og skulle Hellas bryte med euroen i denne prosessen oppstår det et helt nytt sett med problemer, for eksempel for næringslivet som da vil ha sine inntekter i devalutert drakmer, mens gjelden deres skal betales ned i euro.

Jeg har tidligere blogget om krisen i Hellas og skrevet om Plutus, rikdommens gud som deler ut gaver fra sitt overflødighetshorn, men som ble blindet av en misunnelig Zevs. Resultatet etter at Plutus ble blind var at rikdommen ble spredd utover på en vilkårlig måte, helt uavhengig av om de som mottok penger fortjente dem eller ikke, omtrent som den statlige pengebruken i Hellas har vært.

Oppdatering 2.11: Litt pinlig, og jeg irriterer meg når andre gjør slik feil, men jeg fikk fornavnet til statsministeren i Hellas feil da jeg publiserte. Han heter Georgios, som sin bestefar som også var statsminister, sist i 1965. Andreas er derimot fornavnet til faren til dagens statsminister. Han ledet landet to ganger, senest fram til 1996. Takk til vennlige tipsere på Facebook som oppdaget denne feilen.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar