mandag 13. august 2012

Internett møter straffeloven av 1902

Bloggeren Eivind Berge har oppfordret til drap på politifolk, men Høyesterett har forkastet anken fra påtalemyndigheten om at han skal fengsles for dette. Grunnen er at Berges ytringer, som Høyesterett sier er klart straffverdige, ikke er fremsatt i trykt form, men i en blogg på internett. I følge flertallet i Høyesterett (to stemmer mot en) er ikke ytringer fremsatt på en blogg offentlige i lovens forstand.

Høyesteretts kjennelse er, både språklig og innholdsmessig, en slags tidsreise bakover i tiden og er vel verdt å lese. De er opptatt av at ytringsfriheten er grunnlovsfestet og må stå sterkt, og at enhver innskrenking av ytringsfriheten krever en helt klar lovhjemmel. Noen slik lovhjemmel som kan ramme ytringer fremsatt i blogger er ikke Høyesterett i stand til  å finne i Straffeloven av 1902. Hadde Eivind Berge derimot hengt opp innlegget sitt på en oppslagstavle i nærbutikken eller delt den ut i noen postkasser ville han risikert en streng straff.

Jeg mener det er bra at Høyesterett stiller strenge krav til klar lovhjemmel når det gjelder innskrenking av ytringsfriheten, men i denne dommen synes jeg det er litt vanskelig å henge med på argumentasjonen deres. Utgangspunktet for vurderingen er § 140 i straffeloven som forbyr offentlige oppfordringer til straffbare handlinger. Hva som i denne sammenhengen er en "offentlig handling" reguleres av § 7-2 i straffeloven, som fastslår at:

"En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende."

Høyesterett mener, uten noen større drøfting så vidt jeg kan se, at en blogg ikke faller inn under definisjonen av en handling som  "let kunde iagttages fra et offentligt Sted". Da gjenstår bestemmelsen om utgivelse av tykt skrift, som er definert slik i § 10 i straffeloven:

"Under trykt Skrift henregnes Skrift, Afbildning eller lignende, der mangfoldiggjøres ved Trykken eller paa anden kemisk eller mekanisk Maade. Under Udgivelse forstaaes ogsaa Opslag, Udlæggelse og lignende paa offentligt Sted."

Flertallet i Høyesterett mener at en blogg faller langt utenfor denne definisjonen i straffeloven fordi bloggen er elektronisk og ikke er trykket ved et trykkeri eller fremstilt "paa annen kemisk eller mekanisk maade."  Mindretallet er uenig i akkurat dette og mener at en blogg godt kan sies å være skrevet og distribuert på "mekanisk måte". Og at det sentrale her er mangfoldiggjøringen og ikke fremstillingsmåten. Men det er flertallet som bestemmer og flertallet ender opp med en konklusjon som medfører at et kopiert oppslag på en oppslagstavle på butikken som oppfordrer til lovbrudd og blir lest av en håndfull personer, er offentlig og dermed straffbart, mens et blogginnlegg med samme ordlyd som når hundretusener av personer ikke er offentlig og dermed ikke straffbart. Konklusjonen oppsummeres slik:

"Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes ikke av ordlyden i straffeloven § 140 jf. §§ 7 nr. 2 og 10, og lovgiver har i andre sammenhenger lagt til grunn at formidling på internett faller utenfor definisjonen av trykt skrift"

Nå er det uansett ikke Høyesterett som er hovedproblemet i denne saken, men straffeloven av 22. mai 1902 som er svært lite tilpasset dagens virkelighet. Det er lovgivernes jobb å modernisere lovverket, det kan ikke Høyesterett gjøre på deres vegne. Nå har faktisk lovgiverne gjort akkurat dette for flere år siden. Det ble vedtatt en ny straffelov i 2005 som er modernisert slik at den inneholder teknologinøytrale bestemmelser på dette området, bestemmelser som også ville ramme bloggere som oppfordrer til drap på politifolk.

Men paradoksalt nok kan ikke en ny straffelov som erkjenner eksistensen av internett tre i kraft fordi politiet har et datasystem som ikke tåler endringer i straffeloven. Tidligst i 2014, ni år etter at Stortinget vedtok ny straffelov og snart 20 år etter at internett ble allment tilgjengelig, vil vi ha en lov som er oppdatert. I mellomtiden må vi leve med en lovbestemmelser som ikke erkjenner eksistensen av internett. Vi får håpe at det ikke blir ytterligere forsinkelser, men med de problemene politiet har med sine datasystemer for tiden er det vanskelig å være veldig optimistisk.

10 kommentarer :

  1. "En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet (...)under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende".

    Om Høyesterett er i stand til å lese norsk, kan man faktisk harselere over etter kjennelsen. Det kan være en blogg ikke er produsert mekanisk, men kan man mene at ytringen ikke er "forøvet offentlig" og lett kunne "iagttages fra et offentlig Sted" (Internett) og er "iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende"?

    Trekker man Høyesteretts logikk videre, må det være tvilsomt om ytringer kringkastet via kabel-tv (samme teknologi som Internett) kan sies å være en offentlig handling...

    Det er lurt å oppdatere straffeloven nå og da. Men vi kan ikke skrive om loven hver gang det dukker opp en ny teknologi. Bruken av begrepet "offentlig sted" er fornuftig. Det er evnen til logisk tenkning i Høyesterett som like gjerne er problemet her.

    PS: Vanskelig captcha...

    SvarSlett
  2. @Ole: Du har gode refleksjoner om dette. Det er jo som du sier litt pussig at det lovmessig har vært mulig å håndtere teknologier som transporterer elektroner til radio- og TV-apparater med en lov fra 1902, men når elektronene går inn i en datamaskin så er det umulig. Og som du skriver er det jo i økende grad internett (IP) som transporterer signalene til TV også.

    Dette setter vel også redaktøransvaret i et merkelig lys hvis man ikke kan ansvarliggjøres strafferettslig for noe som ikke er trykket eller produsert mekanisk.

    Takk for tips om captcha. Jeg synes jeg opplever at de blir stadig vanskeligere på mange nettsteder. Poenget blir jo borte hvis de kan leses av maskiner, men ikke av mennesker.

    SvarSlett
  3. Problemet er nok ikke lovteksten men at drap på mennesker ikke er alvorlig nok. Hadde det derimot dreid som om å vise bilder av nakne mennesker via en blogg - da hadde det nok vært mulig å straffe handlingen!

    SvarSlett
  4. Hvem var det som bestemte dette og hvem forkastet anken? Hvorfor nevnes det aldri hvem som dømmer?
    Sjansen er stor for at disse er oppdratt i kriminologi etter christie/mathisen dogmene, og da mener de egentlig at forbrytelse er noe vi må lære oss å leve med.

    Borte er sjansen til å statuere ett eksempel på hvordan blogging ikke skal gjøres.

    SvarSlett
  5. Gjennom årene er det særlig tre områder som står for meg som kilde til et nærmest evigvarende behov for utvikling av nye systemer og prosjekter - gjerne med heftige overskridelser:

    IKT i politiet (en klassiker i flere tiår)
    Automatiske billettsystemer for kollektivtransport i storbyene
    Og (ikke minst) utvikling av stabile signal- og kjøresystemer for jernbanen i Stor-Oslo

    Jeg spør: Satser vi tilstrekkelig på talentutvikling og den langsiktige grunnforskningen her? Burde vi gå tidligere inn og dyrke fram den rette kompetansen, slik at vi kan ha håp om framgang i løpet av noen generasjoner?

    Vi må regne med at EDB har kommet for å bli, så det kan være like greit å ta konsekvensene allerede nå.

    SvarSlett
  6. @Johan Georg: Ja, du har jo et poeng når det gjelder hva samfunnet reagerer mot. Nettsidene til Bryggeriforeningen har måttet sladde bilder av ølglass fordi man kan straffes for å vise bilder av folk som drikker øl på nettet: http://www.drikkeglede.no/

    @Geir: Navnene til dommerne er med i dommen jeg har lenket til. Vi har heldigvis ikke anonyme dommere i Norge.

    @Tom: Du har rett i at vi når det gjelder enkelte komplekse systemer ikke får det til. Av en eller annen grunn. Til listen din tror jeg man kan legge til systemer som skal sørge for samhandling i helsesektoren og systemer som skal håndtere ulike trygdeordninger. Det er sikkert at dette handler om en type system- og infratrukturkompetanse som må bygges over tid, dels gjennom forskning, men først og fremst gjennom kompetansebygging og trening av ledere. Kanskje er våre tradisjoner innenfor høyere utdanning (blant annet de fagene toppledere tar) preget av en type akademisk og analytisk tilnærming som ikke gir god nok ballast til å håndtere denne type kompleksitet.

    SvarSlett
  7. Hvordan kan egentlig saken mot Mullah Krekar bli ført videre med dette i bunn? Gjelder ikke det også trusler som er fremsatt på internett, eller har jeg misforstått?

    SvarSlett
  8. @Jørn: Interessant poeng. Noen medier har omtalt denne problemstillingen som om hovedpoenget er at blogger ikke er offentlige. Men Høyesterett sier ikke noe om blogger som sådan, men om alt som befinner seg på internett, men ikke er trykket.

    Nå kan det vel hende at Krekar rammes av andre bestemmelser i loven. Han har jo truet navngitte enkeltpersoner og ikke bare grupper.

    SvarSlett
  9. Interessant sak som etter mitt syn kastar lys over eit meir generelt problem i lovgiving og -tolking: Dersom noko ikkje er uttrykkeleg nemnt, eksisterer det ikkje og kan ikkje takast omsyn til.

    Intensjonen med ei handling blir ikkje vektlagt, berre forma. Eg er ingen jurist, men vil tru at det er ulik praksis frå land til land når det gjeld kor bokstavtru dommarar skal vera. Eg har vore borte i liknande firkanta tolking i sivile saker, så det ser ut som problemet gjeld over heile fjøla.

    Det blir sjølvsagt ei umuleg oppgåve å ta høgde for teknologisk utvikling i ein lovtekst. Då må også tolkinga ta omsyn til det.

    SvarSlett
  10. Jeg er enig i at det fremstår som tåpelig at retten holder seg bokstavtro til loven, og ikke tar mer hensyn til hva Stortinget mente.

    Men det hensynet må samtidig veies mot et annet hensyn, nemlig hva som skal til for at staten skal kunne dømme enkeltpersoner til straff. Da er det et viktig prinsipp at domstolene ikke går utenfor det lovverket Stortinget har fastsatt, fordi det er Stortinget, og ikke domstolene, som skal sørge for strafferettens utvikling og modernisering.

    Rent prinsipielt ville det kunne føre galt avsted om domstolene tolket straffeloven videre og etter egne forutsetninger. Borgerne i en stat skal kunne være trygge på hvilke inngrep staten har lov og rett til å gjøre overfor en selv. Dersom man ikke har klart grunnlag for å idømme straff, skal heller ikke straff idømmes.

    SvarSlett