torsdag 14. februar 2013

Aftenposten surrer om formuesskatt

I serien "Aftenposten surrer om..." her på bloggen er det grunn til å trekke frem en nytt bidrag, et tosiders oppslag i dag om virkningen av formuesskatten. At Aftenposten har forlatt sitt borgerlige opphav og stadig prøver å være et slags sosialdemokratisk hovedorgan er nå en ting, men i dette tilfellet er det største problemet at saken gir en fullstendig misvisende fremstilling av en rapport om formuesskatt. Eller kanskje problemet er at journalisten ikke helt har forstått det han har lest?

Menons rapport "Privat Eierskapsberetning" er laget på oppdrag for NHO og Norges Rederiforbund og analyserer virkningen av formuesskatten i Norge. Et sentralt poeng i rapporten er å se nærmere på noe OECD nylig har sagt om den norske formuesskatten:

"I en nylig offentliggjort landrapport om Norge er OECD tydelig kritisk til formuesskatten. De peker på at denne skatten innebærer svært høye effektive skattesatser på sparing og at dette kan virke hemmende på økonomisk vekst. De er også svært kritiske til forskjellene i verdsetting av de ulike formuesobjektene."

Det er personer og ikke bedrifter som betaler formuesskatt i Norge. Derfor ser rapporten på disse personene, og hva de betaler. I følge Menon er det 100 000 personer (av 190 000 personer som eier aksjer) som eier porteføljer av aksjer med positiv ligningsverdi etter avrunding. Ligningsformuen til disse aksjene er 586 milliarder kroner og med en skattesats på formuesskatt på 1,1 prosent tilsier det en skatt på 6,4 milliarder kroner. Til sammenligning ble det betalt 67,6 milliarder i selskapsskatt i 2010. Men i motsetning til selskapsskatten som betales når bedriften går med overskudd, må man betale skatt på formue uansett.

Det Aftenposten prøver å gjøre til et poeng er at fordi bare 21 009 av eierne betalte mer i formuesskatt enn overskuddet som ble generert i aksjeporteføljen, og bare 2750 av disse tok ut mer utbytte enn overskuddet i porteføljen, så er det bare disse 2750 personene som har "tappet" bedriften for å betale formuesskatt. Det å betale mer i skatt enn overskuddet i bedriften og det å måtte sette ned kapitalen i bedriften for å betale denne skatten er naturligvis problematisk, med det betyr jo ikke at formuesskatt er uproblematisk ellers. Selv om bedriften går med overskudd er det jo likevel problematisk når eiere må ta penger ut av bedriften, eller la være å skyte inn mer penger i bedriften, for å betale formuesskatt. Penger som stedet kunne blitt bruk til nye investeringer som igjen skaper arbeidsplasser.

Det kan også være grunn til å minne om hva hovedproblemene med formuesskatten i Norge er. For det første bør hovedprinsippet for beskatningen av næringslivet være at bedrifter betaler skatt av sitt overskudd og ikke fordi man eier maskiner, utstyr eller aksjer i bedrifter. Uten eiere som tar den kostnaden og den risikoen det er å satse egne penger på å drive bedrifter blir det ikke mye næringsliv. Pengene som investeres er allerede beskattet, enten i form av inntektsskatt eller i form av utbytteskatt, så formuesskatten er i stor grad en skatt på verdier som allerede er beskattet. 

For det andre er formuesskatten direkte fiendtlig mot gründere som har bygget opp bedrifter som vokser raskt og øker i markedsverdi, men fremdeles ikke tjener penger. Eierne må da betale formuesskatt, men i og med at bedrifter ikke går med overskudd så har de kanskje ikke noen oppsparte midler å betale med. Da må grunderne enten ta ut et utbytte for å betale skatt, en situasjon Aftenpostens tall fanger opp, eller selge noen av aksjene sine for å betale skatt, noe Aftenpostens tall ikke fanger opp

Det tredje og aller viktigste argumentet mot formuesskatt er at formuesskatten er en særskatt på norsk eierskap i bedrifter i Norge. Utlendinger og utflyttede nordmenn som eier norske bedrifter betaler ikke formuesskatt,. Det er ikke akkurat fremtidsrettet politikk å gjøre det mindre attraktivt for egne lands borgere å eie bedrifter i Norge enn for folk som bor i andre land. 

1 kommentar :

  1. At det allerede er betalt skatt av pengene, er et svakt argument.

    Mva betales av inntekt som det er betalt skatt av. Men det er vel ikke lurt å ta vekk skatten på det ene og øke skatten på det andre tilsvarende?

    SvarSlett