mandag 11. mars 2013

Frafall i videregående- og høyere utdanning

Torsdag arrangeres NHOs kompetansedag. Her skal kunnskapsministeren og andre nøkkelpersoner diskutere om utdanningssystemet leverer det arbeidslivet trenger av kompetanse, både når det gjelder kvalitet og kvantitet.

At ikke alt står helt bra til kan vi blant annet lese ut av de siste tallene for "gjennomstrømming i høyere utdanning" fra Statistisk Sentralbyrå. Der står det at frafallet i høyere utdanning er så høyt som 41 prosent, og på vei oppover:

"Av de om lag 40 100 nye studentene som startet på høyere utdanning høsten 2000, var det 41 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år. Sammenlignet med studentene som startet ti år tidligere, er dette en økning på 6 prosentpoeng. Det er fortsatt høyest andel menn som ikke fullfører en grad. I 2000-kullet stod nesten halvparten av de mannlige studentene uten fullført grad etter ti år. Tilsvarende andel for kvinner var drøye 36 prosent."

Dette høye frafallet i høyere utdanning kommer på toppen av et høyt frafall i videregående skole. I de siste tallene for "gjennomstrømming i videregående opplæring" fra mai 2012 kan vi lese at antallet som har oppnådd studie- eller yrkekompetanse etter fem år på videregående skole holder seg stabilt på 70 prosent. Det betyr at 30 prosent ikke har oppnådd noen formell kompetanse:

"62 000 elever startet grunnkurs i 2006. I likhet med tidligere kull i videregående opplæring oppnådde i gjennomsnitt nesten syv av ti av disse studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Halvparten fullførte med studiekompetanse, 20 prosent med yrkeskompetanse, mens vel 30 prosent ikke oppnådde noen formell kompetanse. Av de som ikke oppnådde noen kompetanse, var 5 prosent fortsatt i videregående opplæring, 7 prosent hadde gjennomført Vg2 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått. 18 prosent hadde sluttet underveis."

Det virker som frafallet i videregående skole holder seg stabilt over tid. Tross ulike tiltak for å redusere frafallet er det ingen tegn til forbedring når en sammenligner de som begynte i 2006 med årskullene som begynte i 2004, 2002, 1998 og 1994. Andelen som ikke har formell kompetanse etter fem år ligger stabilt på 30 prosent. Det er imidlertid stor forskjell på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogrammer. Blant de med studieforberedende utdanningsprogram er det 16 prosent som er uten formell kompetanse etter fem år, mens tallet for de yrkesfaglige studieprogrammene er hele 45 prosent:

"50 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2006, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Om lag 30 prosent av disse elevene fullførte utdanningen med en yrkeskompetanse eller et fagbrev. 25 prosent fullførte med studiekompetanse, mens 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ingen formell kompetanse i løpet av fem år. 28 prosent av disse elevene hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet, mens 9 prosent fortsatt befant seg i videregående opplæring. 7 prosent hadde gjennomført hele utdanningsløpet, men strøk i ett eller flere fag."

Ser man tallene for frafall i videregående skole og høyere utdanning i sammenheng er det imidlertid ikke sikkert situasjonen i de studieforberedende utdanningsprogrammene er så mye bedre. Det kan virke som frafallet blant disse elevene kommer litt forsinket og slår ut som et høyt frafall i høyere utdanning. Frafallet på 41 prosent i høyere utdanning er ikke så ulikt frafallet på 45 prosent i yrkesfagene i videregående skole.

Tallene er bekymringsfullt høye og tyder på at noe helt fundamentalt ikke fungerer som det skal. At noen elever finner ut at den utdanningen de har begynt på ikke passer likevel og velger noe annet er naturlig. Det er også naturlig at noen begynner å jobbe før de fullfører. Men at mellom en tredel og halvparten aldri fullfører det de har begynt  på er en alvorlig sløsing med både enkeltpersoners og samfunnets ressurser.

Det tyder på at det enten: a) er veldig mange velger feil utdanningsretning i forhold til hva de er motivert for å ta, b) at veldig mange ikke har det kunnskapsgrunnlaget som kreves eller c) at kvaliteten i utdanningsprogrammene er så dårlig at studentene mister motivasjonen underveis. Kanskje er det en kombinasjon av flere ting. Det store frafallet er i hvert fall et problem det er viktig å gjøre noe med.

3 kommentarer :

  1. Et altfor velkjent problem som igjen blir konstatert, men i liten grad drøftet med tanke på å finne løsninger.

    Fra midten av 2000-tallet har problematikken stått på dagsorden. Flere fremstøt og tiltak har blitt iverksatt, men hovedtendensen varer ved - altfor mange faller fra utdanningsløpet i vgs eller høyere utdanning.

    En del av problemet som sjelden blir drøftet er at frafallet begynner lenger før vgs og høyere utdanning. Frafallet begynner i barnehagen og fortsetter i barneskolen og ungdomsskolen. Sjokket oppstår når vi begynner å måle i vgs og høyere utdanning. Det er først her det ikke er automatisk opprykk eller kvalifisering. Når hørte du sist om en som ikke bestod 4 klasse, 7 klasse eller 10 klasse.

    En del av problemet ligger her; Vi kvalifiserer automatisk til opprykk i 11 år. Deretter er det bom stopp. Plutselig er virkeligheten her. Eleven består eller stryker. Kanskje får du en delkompetanse, men hva hjelper det i et utdannings- og arbeidsliv som i stadig større grad forholder seg til formelle størrelser som fagbrev, studiepoeng, sertifikat, kursbevis. Fullført og bestått er arbeidslivets melodi, men dette øver ikke elevene og studentene i Norge på før dagen før "konkurransen".

    Løsningen ligger ikke i spesialpedagogikk, ekstratimer og senkning kunnskaps- og ferdighetskrav. Løsningen må søkes i et mer skreddersydd skolesystem. Et system som er mer dynamisk og som kan tilpasses evnen til menneskene i samfunnet og behovet til næringsliv og offentlig sektor. Systemet må selvsagt ha normative krav som må dekkes, men må alt være slik? Har vi forhåndsdefinert for mange krav slik at vi selv har formet og definert en andel som aldri vil fullføre og bestå?

    Et mer dynamisk skolesystem med større fokus på kvalifisering enn fullført og bestått vil løse mye. Fullført og bestått forutsetter en list som lagt. Som høyde, alle skal over 1,70. Er det rart at 30% river hvert år? Selv om alle som konkurrerer skiftes ut hvert år så gjentar resultatene seg. Da sier det seg selv at det er noe galt med øvelsen.

    Kvalifiseringsfokus vil gi noe til alle. Det er å la alle være med å på en god måte håndtere at noen hopper 1.10 og andre 2.10. Dersom 1.10 er gjort om til en kvalifisering som gjør det mulig å delta i videre utdanning og verdiskapning, da og bare da, har vi kvittet oss med frafallet.

    Det slår meg at dette standpunktet sjelden og aldri tas i debatten. Lykke til med alle tiltak som skal trimme alle over minimum 1.70. Vi kan legge inn så mange ressurser vi vil, det vil aldri gå.

    Vi må endre syn på utdanning. Kast ut fullført og bestått og erstatt det med "kvalifisert til:". Da blir det mer morsomt å reflektere over statistikken fremover også.

    Mvh
    Espen Thompson
    Ex rektor vgs

    SvarSlett
  2. @Espen: Takk for tankevekkende og gode innspill. Veldig enig i grunntanken din om et mer skreddersydd skolesystem der vi ikke senker kunnskapskravene, men tilpasser det til individene.

    SvarSlett
  3. Hva med de statistiske kategoriene? Fullført og bestått innen fylte 21 år. Vogt viser jo at gjennomsnittsalderen for å ta fagbrev (2014) var 28 år.
    Lærer og student

    SvarSlett