lørdag 30. mars 2013

Temperaturøkningen går saktere

The Economist 
Det har ligget et kaldt lokk over hele Europa i mars og mange steder settes det kulderekorder. England har sin kaldeste mars siden 1962. Og i Berlin opplever de den kaldeste marsmåneden siden 1883. Nå vet vi jo at slike svingninger kommer helt naturlig, i begge retninger, og at en kald vinter ikke endrer hovedtrenden som handler om at klimaet på jorden blir gradvis varmere.

En langt viktigere ting det imidlertid er verdt å merke seg (og som sikkert kommer som en overraskelse på isbjørnene i Arktis som opplever at isen forsvinner raskere enn man tidligere trodde), er at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger så raskt som før. Mens temperaturen steg mye fra 1990 til 2000 har den i praksis vært flat de siste ti årene. The Economist har en grundig artikkel om dette i helgens nummer og sier blant annet dette om saken:

"Over the past 15 years air temperatures at the Earth’s surface have been flat while greenhouse-gas emissions have continued to soar. The world added roughly 100 billion tonnes of carbon to the atmosphere between 2000 and 2010. That is about a quarter of all the CO₂ put there by humanity since 1750. And yet, as James Hansen, the head of NASA’s Goddard Institute for Space Studies, observes, “the five-year mean global temperature has been flat for a decade.” Temperatures fluctuate over short periods, but this lack of new warming is a surprise."

Klimaforskernes modeller har lagt til grunn (IPCC 2007) at en dobling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fra før-industrielt nivå vil øke temperaturen med 3 grader, men med stor usikkerhet og fare for en enda høyere temperaturøkning. Fremskriver vi temperaturøkningen basert på det som har skjedd det siste tiåret vil imidlertid økningen bli en del lavere enn dette. 

The Economists artikkel går inn på en del ulike mulige forklaringer på hvorfor dette kan være tilfelle, blant annet når det gjelder effekten av partikler i atmosfæren, effekten av skyer og effekten av endringer i temperaturen på havoverflaten, og hvor mye usikkerhet det er knyttet til komplekse sammenhenger. Og de refererer til noen forskningsrapporter (også en foreløping upublisert norsk rapport fra Terje Berntsen ved CICERO) som har lavere anslag enn IPCC for økningen i global temperatur ved en dobling av CO2-konsentrasjon. IPCC kommer selv med nye anslag i september.

Men det mest interessante spørsmålet rent politisk er naturligvis om denne kunnskapen er av en slik karakter at vi bør endre politikken Norge og andre land fører for å hindre skadelige klimaendringer. The Economist konfronterer dette spørsmålet i en leder, "Apocalypse perhaps a little later, der de svarer nei på spørsmålet om vi bør endre politikk. De oppgir to argumenter for å ta dette standpunktet, argumenter jeg for øvrig er helt enig i.

For det første er det fortsatt stor usikkerhet knyttet både til størrelsen på temperaturøkningen og effekten av den. Den raske issmeltingen i Arktis viser at noen effekter kan være større enn vi trodde på forhånd og det kan komme flere slike uventede overraskelser i fremtiden. Det er heller ikke slik at en litt langsommere temperaturøkning enn tidligere gjør at alt er i orden. Men det kan kanskje bidra til at vi får litt mer tid til å få kostnadseffektive virkemidler på plass.

Den andre grunnen er at verden i dag uansett ikke fører en klimapolitikk som er kraftfull nok til å snu utviklingen hvis IPCCs prognoser om tre graders temperaturøkning stemmer. Det er rett og slett ingen overdrevent kraftig virkemiddelbruk vi kan dempe. The Economist skriver:

"If the world had based its climate policies on previous predictions of a high sensitivity, then there would be a case for relaxing those policies, now that the most hell-on-Earth-ish changes look less likely. But although climate rhetoric has been based on fears of high sensitivity, climate policy has not been. On carbon emissions and on adaptation to protect the vulnerable it has fallen far short of what would be needed even in a low-sensitivity world."

De minner også om at de reduksjonene i utslipp som faktisk har kommet de siste årene i all hovedsak skyldes andre ting enn klimapolitikk. De skyldes for eksempel en økonomisk nedtur etter finanskrisen og USAs skifergassrevolusjon som erstatter billig kull med enda billigere gass. Jeg blogget nylig om at USAs utsippsreduksjoner uten en klimapolitikk har vært større enn EUs reduksjoner med klimapolitikk. Men nettopp det at mye av reduksjonene skyldes andre ting gjør at det trengs en effektiv klimapolitikk, for uten tiltak for å få ned utslippene vil både CO2-utslipp og global gjennomsnitttemperatur fortsette å stige. Det blir et problem selv om temperaturen av en eller annen grunn stiger litt langsommere enn før.

6 kommentarer :


  1. Det er også en interesant artikkel i Jyllandsposten dre den anerkjente klimaforskeren Bengtsson er kritsiek til krisemaksimeringen. Ola M. Johannessen slår følge,,,
    http://www.climometrics.org/13jylldk.pdf

    I lys av disse oppslagene er det interessant at

    Leder for Cicero, Cecilie Mauritsen, bekrefter Hansens og Sterns dommedagsprofetier i Verdibørsen i dag og på NRK her:
    ttp://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.10971871


    Verdibørsen kl 0805 i dag:

    Intervju med Cecilie Mauritsen:


    -- det blir 5 grader (globalt) varmere i år 2100

    ..den kommende IPCC rapporten bør bli den siste, naturvitenskapen har funnet svaret (ikke mer for naturviterne å forske på), nå må folket overbevises - CICERO har sammfunnnsvitere, psykologer etc. for å bearbeide folket til handling.

    Dette er jo oppsiktsvekkende om dette er riktig.... legge ned all klimaforsking på Bjerknes og Polar instituttete? Og hvor ble det av CICIERO-rapporten (Berntsens) som konkluderer med lavere klimasensitivitet enn IPCC?

    SvarSlett
  2. Cecilie Mauritsen sier at det ikke er mer å forske på. Jeg håper inderlig at hun leser oppslaget i Jyllands-posten hvor klimaforskere har det helt motsatte standpunkt.
    La oss se litt på IPCCs "eksperter" ("naturvitere" iflg Mauritsen), hvordan de arbeider, og deres kompetanse.
    Jeg forholder meg til IPCCs siste rapport AR4.
    Av 18531 referanser var 5531 ikke fagfellevurdert, dvs 30%.
    I enkelte kapittel var kun 23 av 44 referanser fagfellevurdert. De såkalte "grå papirer" var i hovedsak informasjon fra aktivistorganisasjoner som WWF, Greenpeace og Environment Defence Leage.
    Pachauri (IPCC leder) henviser til ca 18000 fagfellevurderte referanser, altså en ren løgn. Dette forteller oss at en stor del av utredningen av tilstanden ikke er vitenskaplig fundert, og at IPCCs leder ikke er til å stole på.

    Hvordan kan så dette skje?
    Forfatterne som velger hvilken dokumentasjon som skal legges til grunn for konklusjoner skal være objektive og upartiske. Disse forfatterne utnevnes på grunnlag av kvoter og ikke kompetanse, og gjennom lobbyvirksomhet fra aktivistorganisasjoner. Det viser seg at 130 bidragsytere er assosiert med WWF, 2/3 av kapitlene har minst en WWF assosiert forfatter og 1/3 har WWF assosiert hovedforfatter. Ikke noe galt med WWF assosierte mennesker, men objektive og upartiske med hensyn til klimaspørsmål? Neppe. Andre forfattere, og også klimaforskere som IPCC benytter, er tilknyttet institutter eller forskningsprogram som har til formål å bevise menneskeskapt oppvarming, eller tar det for gitt. Norske CICERO (som Mauritsen leder) er et godt eksepel på dette. Upartiske og objektive? Neppe.
    Dette fører til at forskning og høringsuttalelser som viser at klimaet er lite påvirket av menneskelig aktivitet blir neglisjert. Vitenskaplige rapporter som mener noe annet en de grunnleggende holdningene til forfatterne utelukkes til fordel for "grå papirer" og rapporter som støtter forfatterenes standpunkt.
    Dette forteller oss at utredningene og konklusjonene kan være direkte feil da de ikke er gjort av upartiske og objektive eksperter, men heller av mennesker med et forutintatt standpunkt og kanskje til og med en politisk agenda.

    Andre udemokratiske forhold.
    IPCC har 2 runder med høringsuttalelser, men etter dette blir det fortsatt akseptert innspill som tas med i den endelige rapporten. Ekspertene som deltar i høringsprosessen får aldri se disse. I hver forfattergruppe er det en "expert reviewer" som skal være nøytral og passe på at alt foregår på riktig måte. Problemet er at hovedforfatteren ikke behøver å høre på den som er "expert reviewer", men bestemmer selv alene hva kapittelet skal inneholde.

    Alt av det ovennevnte dokumenteres i rapporten fra Inter Academy Council (2010) og boken "Den oppblåste tenåring som ble tatt for å være verdens topp klimaekspert" av Donna Laframboise.

    Konklusjonen er at IPCC ikke er så objektiv og vitenskaplig som organisasjonen utgir seg å være. Integriteten til IPCC er ikke til å stole på. Å legge verdens skjebne i hendene på IPCC er farlig, og det er faktisk direkte uansvarlig av Mauritsen å stole på dette som en "sannhet".

    På dette grunnlag skal nå Mauritsen sende samfunnsvitere, psykologer etc på befolkningen forå bearbeide folket til handling. Vi lever da ikke i Nord-Korea.
    Jeg håper Mauritsen er feilsitert, men frykter at det ikke er tilfelle. I så fall utgjør Mauritsens kompetanse og holdninger en fare for samfunnet.

    SvarSlett
  3. Ja, nå stiper temperaturen saktere.

    Eller rettere sagt, temperaturen har ikke økt i det hele tatt siden 1998. Og omsider legger Paul Chaffey merke til dette. Gratulerer.

    La oss nå rette blikket mot de som spår i temperatur i år 2100. Er CICERO er troverdig aktør eller er de en falsk autoritet som opererer utenfor sitt kompetanseområde?

    CICERO ble opprettet av Gro Harlem Brundtland for å legitimere AP's nye klimapolitikk, og man fant i deres formålsparagraf fra 1990: «fremskaffe kunnskap som kan bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet».

    "Forskningen" på Cecilie Mauritsens arbeidsplass har altså hatt som premiss at vi har et klimaproblem som er menneskeskapt. Lengre vekk fra vitenskap er det vel knapt mulig å komme?

    Dette ble da etterhvert så pinlig at man foretok en endring i ca 2005, uten at det førte til noe bedre kvalitet på de spådommene som kom derfra, basert på mer eller mindre uredelige klimamodeller som alle har sitt oppspring i Dr Manns uredelige Hockeykølleforskning.

    Hva med å la CICERO og deres overbetalte klimaflagellanter få sovne på historiens søppeldyne, og heller ta en kikk på hva solforskerne kan fortelle oss. Derfra får vi følgende budskap:

    1) Det er sola som tilfører energi til jorda, og det er derfor sola som styrer klimaet på jorda.

    2) Det finnes ingen observasjoner som kan bekrefte at økt mengde CO2 fører til vesentlig økt temperatur på jorda.

    3) Solaktiviteten er nedadgående, og det er sannsynlig at vi står foran 30 år med synkende temperaturer.

    4) Legg til ordene Dalton-minimum og Maunder-minimum i ditt klimaordforråd.

    Med vennlig hilsen
    Geir Aaslid
    Sentralstyremedlem i Piratpartiet

    SvarSlett
  4. Geir Aaslid: Er det du skriver her uttrykk for Piratpartiets politikk?

    SvarSlett
  5. Paul Chaffey, Piratpartiet har ikke formulert en bredere politikk utenfor det kjerneprogrammet som ligger på nettsiden til partiet. Det tar av naturlige grunner mere enn 3 mnd for et nytt parti å mene noe om alt.

    Dog ønsker Piratpartiet på alle områder respekt for vitenskap og en faktabasert politikk, istedet for en politikk basert på manipulasjon av våre følelser. Jeg tillater meg derfor å påpeke at vi er mange både i og utenfor Piratpartiet som har funnet harde fakta som indikerer at offisiell norsk klimapolitikk ikke er tilstrekkelig forankret i fysiske realiteter.

    Her er noe kildemateriale som viser at ikke bare våre beste realfagshoder, men også de beste i utlandet påpeker at klimapanelets spådommer er i utakt med fysiske realiteter og observerte fakta:

    Habibullo I. Abdussamatov (Oppslag i Bild nylig)
    http://icecap.us/images/uploads/abduss_APR.pdf

    Ellestad og Solheim: det blir kaldere
    http://www.klimarealistene.com/web-content/13.03.pdf

    Freeman Dyson
    http://blog.nj.com/njv_paul_mulshine/2013/04/climatologists_are_no_einstein.html

    Merk deg at sistnevnte betegner seg selv som klimakjetter grunnet de religiøst pregede argumentene fra de som sterkest forfekter klimapanelets klimapolitikk.

    Anbefalt lesning, hvis du har bestemt deg for bare å lese en bok om klimaet vårt, så er dette boka:
    http://www.amazon.com/Hockey-Stick-Illusion-Climategate-Independent/dp/1906768358

    Avslutningsvis kan man filosofere litt over at den norske forlengelsen av forskermiljøet omtalt i ovenstående bok later til å utgjøre den vesentligste premissleverandør for norske myndigheter i klimaspørsmålet, mens klassiske vitenskapsmiljøer som baserer seg på formulering av falsifiserbare teorier og påfølgende observasjon av hva som skjer ute i naturen, later til å være holdt systematisk utenfor både våre politiske beslutningsprosesser og våre riksdekkende medier.

    Piratpartiet er opptatt av at vi får innsyn i lukkede politiske og vitenskapelige prosesser slik at vi kan kvalitetskontrollere disse prosessene, og vi er opptatt av at våre beste vitenskapsmenn får ytre seg fritt i våre massemedia.

    Er dette saker du også kan arbeide for?

    SvarSlett
  6. Takk for en interessant og høyst nødvendig blogg, Paul Chaffey. Det er på tide at det kommer motforestillinger til IPCC-doktrinene fra andre aktører enn de klimarealister som AGW-erne her i landet ser på som spedalske. De som tenker annerledes enn det etablert KlimaNorge blir forsøkt holdt utenfor de normale samfunnskanalene for formidling. Selv den vitenskapelige formidlingen blir forsøkt hindret, se http://morgenbladet.no/samfunn/2013/krever_handling_mot_klimarealistene

    I tillegg til ditt innslag er det vel bare Øystein Stray Spetalen av mer samfunnstunge personer som har kommet med en advarende pekefinger om klimadebattens forunderlige liv.

    Det er to nettsteder som har en fri, usensurert, åpen og fordomsfri debatt og kommunikasjon om klimaspørsmålet: Klimaforskning http://www.klimaforskning.com og Klimarealistene http://www.klimarealistene.com

    Ditt bidrag til debatten er velkommen Chaffey, la oss håpe at mange våkner opp fra det forsøket på ensretting som pågår i Norge, helt opp til Kongen i Nyttårstalene.

    Jeg ser frem til at det kommer flere blogger av typen varsling, Chaffey. Slutten på IPCC-dynastiet har så vidt begynt, det vil helt sikkert by seg flere anledninger for folkeopplysning og nødvendig informasjonsformidling i tiden som kommer. Mange takk.

    SvarSlett