mandag 22. juli 2013

Dingser på reise (3): Samsung Galaxy S4

Huskeregelen før i tiden da jeg skulle ut døren og ut på reise var vel noe sånn som "penger-pass-billett". I dag må jeg legge til mobiltelefon. Men det har egentlig blitt slik at mobiltelefon er det første man må passe på å ikke glemme, enten man skal på kontoret eller på reise. Det er den man må tilbake for å hente.

På arbeidsreiser har smarttelefonen for lengst blitt det viktigste arbeidsredskapet. Ikke først og fremst til telefonsamtalene, de tar man jo uansett hvor man er, men til alt det andre man kan gjøre, men som ikke lenger krever at man tar frem en pc: som å svare på mail, holde kalenderen oppdatert, følge med i sosiale medier, lese nettaviser, finne frem på et kart, betale en regning, finne et reisedokument som skal scannes i billettkontrollen, kjøpe en bok eller ta et bilde som kan brukes på bloggen. Bare for å nevne noe.

Og fordi den stadig smartere telefonen alltid er med, pågår det en konstant jakt på løsninger som utvider muligheten ytterligere. For eksempel et tastatur. Eirik Newth, en mann som kan stort sett alt om det å jobbe på reise, blogget for eksempel om jakten på et brukbart fysisk tastatur. Han har funnet One2Touch, et norsk NFC-tastatur som ikke krever noen ledninger, kan rulles sammen og puttes i lommen og veier ca 100 gram. Det er smart.

Jeg leser for øvrig med stor interesse at Eirik også har landet på Samsung Galaxy S4 som sin mobiltelefon. Vi hadde et slags felles utgangspunkt i den lille klubben av brukere av Psions håndholdte dingser på slutten av 90-tallet, blant annet fordi de hadde skjønt det med et ordentlig tastatur og skjerm, samtidig som den kunne tas med i lommen (telefon var den imidlertid ikke). Men utviklingen derfra tok noen nye retninger og vi valgte litt ulike veier, Eirik har i følge bloggen hans en historie med Nokias ulike smarttelefoner med tastatur, mens jeg hadde et par av forrige generasjons Windows-telefoner med tastatur (Qtek og HTC), med nokså blandede erfaringer, men er nå på min tredje Android-telefon. De to siste, en Samsung Galaxy S2 og min nåværende Galaxy S4 er de første jeg virkelig er fornøyd med, tross mangel på fysisk tastatur.

Hvorfor er jeg endelig blitt fornøyd? Jeg tror rett mobiltelefon handler om to ting: ytelse og kompromisser. Ytelse er det enkle. De blir stadig bedre fordi "Moores lov" gjør at ting som tidligere var ustabilt og langsomt blir raskt og bra En jobb som var tung blir lett. Problemet når man skal velge mobil er kompromissene. Jeg ville helst ha noe med stor skjerm, fullt tastatur og lang batterilevetid, men som er liten, lett og kan puttes i lommen. Det lar seg åpenbart ikke gjøre. Derfor jakter man i stedet på en balanse. Noe som er så bra som mulig på flest mulig områder.

Før var valgmulighetene slik at jeg prioriterte tastatur og stor skjerm fremfor liten, lett og god å snakke i. Det å knote tekst med et lite talltastatur har jeg aldri hatt sansen for. Men med stadig bedre touch-skjermer forandret balansen seg. Nyere skjermtastaturet virker såpass bra i det daglige at det ble viktigere med en tynn og lett telefon hvis den hadde bra skjerm. Etter å ha blitt vant til store tykke telefoner husker jeg at det jeg var mest redd for med Samsung Galaxy S2 var at den var så tynn at den kunne brekke. I dag opplever jeg at det er kombinasjonen av tynn telefon, stor skjerm og brukbar batterilevetid som er den store fordelen med denne telefonen.

Hva så med mobiltelefon og ferie? I utgangspunktet bør vel målet være å bruke den langt mindre enn ellers, særlig til telefonsamtaler og til å lese epost. Men å legge den igjen hjemme er helt utenkelig. Til det er den blitt alt for viktig både som kommunikasjonskanal og som praktisk verktøy i hverdagen. Man regner også med å kunne nå folk på mobilen i en krise, uansett hvor de er.

I en nokså fjern fortid, for omtrent 20 år siden, hadde de fleste av oss verken internett eller mobiltelefon. På ferie på et sted uten norske aviser (det vil si de fleste steder i verden) var det derfor helt umulig å være oppdatert på nyhetsbildet hjemme. NRK hadde noen kortbølgesendinger man kunne plukke opp hvis man var nyhetsnerd og kjøpte en kortbølgeradio, men det å få inn sendingene var ikke lett. Derfor var det normale å ikke være oppdatert på nyheter hjemmefra.

For omkring 10 år siden var kommunikasjonsvirkeligheten på reise og ferie blitt litt annerledes. Vi hadde med mobiltelefon. Noen steder fantes det internettcafeer man kunne besøke og hoteller hadde gjerne noen PCer koblet til internett man kunne låne for å surfe på nettet og lese epost. For mobilen fantes det noe som het WAP, et slags minimalistisk tekstbasert internett som lignet på tekst-TV, i hvert fall noen steder. På den måten kunne vi i hvert fall lese noen nyhetsoverskrifter og være en god del mer oppdatert, men likevel ganske utenfor.

I dag er kan man være påkoblet akkurat det samme som man bruker hjemme selv om man er på ferie. Man får nyhetene like raskt, man deltar i samtalen og man deler bilder i sanntid i sosiale medier. Det klart viktigste verktøyet i denne nye sosiale og digitale virkeligheten er smarttelefonen. Sannsynligvis vil det skje minst like store endringer de neste ti årene som de forrige ti årene, men det vil overraske meg mye om ikke en variant av en smarttelefon vil være minst like sentral som i dag. Den vil håndtere kompromissene enda mye bedre, slik at vi om ti år kan le litt av dingsene vi mente var så smarte i 2013.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar