lørdag 7. februar 2015

Ekstremvær og navn

Ekstremværet "Ole" er feier inn over Nord-Nord denne helgen. Det er et kraftig uvær som utgjør en fare for både liv, helse og materielle verdier. Men hvorfor heter "Ole" egentlig "Ole"? Og hva skal egentlig til for at et uvær får et eget navn?

For å ta det siste først. "Ekstremvær" er en definisjon som ikke utelukkende handler om styrken på vinden, men også innebærer en vurdering av om værfenomenet kan true liv og sikkerhet og hvor omfattende skade det kan forårsake på materielle verdier. Det vil typisk handle om sterk vind, mye nedbør og stormflo. Et varsel om ekstremvær er ikke bare et varsel om å være ekstra oppmerksom, men er også forbundet med bestemte varslingsprosedyrer slik at beredskapsmyndighetene kan forberede seg. Man kan lese mer om ekstremvarsel på Metereologisk Institutts nettsider.

Mens USA har navngitt sine atlanterhavsstormer siden 1953, fikk norske ekstremvær navn først i slutten av 1995. Det betyr at den store nyttårsorkanen på nord-vestlandet i 1992 ikke fikk noe navn. Prinsippet fra høsten 1995 er at navnene går i alfabetisk rekkefølge, med annenhver kvinne og mann, Når man har kommet igjennom alfabetet, begynner man på nytt, men med et kvinnenavn på "A" hvis det var et mannsnavn på "A" som åpnet forrige serie. Navnelisten er laget på forhånd, så det er ikke slik at man velger et navn først når ekstremværet kommer.

Her kan man se listen over norske ekstremvær fra 1995 og frem til i dag, med navn, dato og område. Først ute var Agnar i oktober 1995, en sterk storm. 1995 var et år med mye ekstremvær, men bare de to siste, Agnar og Bera fikk navn. Frem til 2002 var et et eller flere ekstremvær og "Yrjan", det eneste ekstremværet i 2002, avsluttet serien. I 2003 begynte vi igjen på "A", men denne gangen med et kvinnenavn, og det første av fem ekstremvær i 2003 het "Agda". På 2000-tallet varierte det mellom syv ektremvær i 2005 (blant annet Gudrun, Hårek og Inga som kom på rekke og rad i januar 2005 og særlig forårsaket stor skade i Sør-Norge) og null ekstremvær i 2009.

I 2010 var det på nytt nødvendig å begynne på "A", med "Ask". I romjulen 2011 kom i rask rekkefølge "Cato" og "Dagmar" som hadde vind oppe i 40-50 m/s og gjorde stor skade i midt- og nord-Norge. I 2012 hadde vi Emil og Frida, i 2013 Geir, Hilde og Ivar, og i 2014 Jorunn, Kyrre, Lena og Mons. I 2015 har vi allerede hatt orkanen "Nina" på vestlandet og nå har vi kommet til "Ole", et ekstremvær som dessverre er ut til å være av de aller kraftigste.

Dette med alfabetisk rekkefølge og annenhver mann og kvinne (i USA var det bare kvinnenavn fram til 1979) er internasjonale meteorologiske standarder som brukes stort sett over alt. Men USA har mange flere atlanterhavsorkaner enn oss i løpet av en sesong og har valgt å begynne på nytt på "A" hvert år uansett hvor langt de kom i alfabetet året før. Orkansesongen varer fra juni til oktober og i orkansesongen 2014 begynte man på Arthur og kom til Hanna, før øvrig uvanlig kort. I 2015 begynner det med Ana, Bill, Claudette, Danny osv. I 2005 var det så mange orkaner at de brukte opp hele alfabetet. Da tar man i bruk navnet på bokstavene i det greske alfabetet, Alfa, Beta osv.

For å ikke slippe opp for personnavn over tid blir navnelistene gjenbrukt hvert 6. år i USA, men dersom orkaner er spesielt ødeleggende, med mange dødsfall og store materielle skader, blir navnet pensjonert slik at det ikke skal være usikkerhet som man snakker om nåtid eller fortid. Katrina, orkanen som traff New Orleans i 2005 og Sandy som traff østkysten i 2012 er ute av listen. Andre berømte pensjonister er Andrew, Georges, Mitch. Jeanne og Irene som alle tok liv og ødela materielle verdier for milliarder.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar