Nye avtaler om handelsliberalisering i WTO

Financial Times om ITA2-avtalen

Å følge med på de globale forhandlingene i WTO om liberalisering av verdenshandelen har vært omtrent like spennende som å se på maling tørke. Det har egentlig ikke manglet ambisjoner. I 2001 ble den såkalte "Doha-runden" satt i gang, en forhandlingsrunde skulle vedta en altomfattende pakke med nye spilleregler for handel med varer og tjenester, investeringer og immaterielle rettigheter. Men de etter hvert 162 landene ble stort sett aldri enige om noen ting.

Derfor mente nok noen at det var like greit at en ny runde med forhandlinger i WTO i Nairobi denne gangen skulle foregå i skyggen av det store klimatoppmøtet i Paris, der forventningene tross alt var noe større i forkant og resultatet ble minst like bra som forventet.

Men det er viktig å huske på at temaene WTO har ansvar for å finne globale løsninger på er svært viktige for verden, Når stadig flere mennesker i verden løftes ut av ekstrem fattigdom er det som et resultat av investeringer i et næringsliv som kan selge flere varer og tjenester og skape nye arbeidsplasser. Friere bevegelse av varer, tjenester og kapital på tvers av landegrensene er, sammen med satsing på utdanning og helse, de viktigste redskapene vi har for gi folk en høyere levestandard. I vår åpne norske økonomi, som er så avhengig av både eksport og import. vet vi godt hvor viktig det er å ha god markedsadgang til større markeder enn vårt lille hjemmemarked.

Hvordan gikk det så på WTO-toppmøtet i Nairobi? I følge Utenriksdepartementets pressemelding og ulike presseoppslag gikk det langt bedre enn vi kunne frykte. Og da er det særlig tre ting som trekkes frem som svært positive.

Det første er at WTO har forlatt ideen om en stor forhandling som skal løse alt på en gang, men vil satse på flere og mindre omfattende pakker med liberaliseringer. Financial Times har omtalt dette som "The death of Doha and birth of new WTO" og skriver:

"They also opened the door to discussing new issues and focusing more on delivering smaller packages of trade reforms. Agreements included a global ban on farming export subsidies that Roberto Azevêdo, the WTO’s director-general, called the “most significant” achievement on agriculture in the organisation’s history. The new line in Nairobi, said one senior trade official, amounted to “the death of Doha and the birth of a new WTO”.

Det andre som er verdt å merke seg er en ny om omfattende avtale om handel med informasjonsteknologiprodukter. Her går den teknologiske utviklingen så raskt at når man har en snart 20 år gammel avtale og så holder på i 14 år uten forhandlingsresultat, så ser listen over varer land kan eksportere og importere uten toll ut som inventarlisten i et teknisk museum. Mange av dagens ikt-produkter fantes ikke da den forrige avtalen ble vedtatt og er derfor ikke er dekket.

Det gjør at produkter som lages av norsk høyteknologisk industri innen blant annet maritim teknologi. energiteknologi  og telekommunikasjon møter handelshindringer. Dessuten er høy toll  og andre handelshindringer også en fordyrende faktor for næringsliv og forbrukere i Norge som har behov for å kjøpe varer fra utlandet. Derfor er den informasjonsteknologiavtalen som 50 land i WTO har skrevet under på viktig for Norge og svært viktig for den globale handelen. Man snakker om et marked som utgjør 10 prosent av varehandelen i verden, eller 1 300 milliarder dollar. Financial Times skriver i en egen sak om ITA2-avtalen. at dette er den største WTO-avtalen siden 1996:

"More than 50 members of the World Trade Organisation on Wednesday concluded the biggest tariff-reduction deal in almost two decades, eliminating restrictions on the $1.3tn trade of 201 IT products. The expansion of the 1996 Information Technology Agreement will increase global gross domestic product by $190bn a year, according to IT experts, as the costs are cut in trading goods from GPS devices and video game consoles to next-generation semiconductors."

Den tredje positive nyheten handler om eksportsubsidier. Det lille som har vært skrevet i norske medier om toppmøtet i WTO har handlet om subsidier til eksport av Jarlsberg-ost som kanskje må fjernes. Nå er ikke den globale utfordringen først og fremst norsk ost, men at eksportsubsidier generelt sender en stor ekstraregning til skattebetalerne, gjør markedet mindre effektivt og hindrer utviklingsland i å kunne konkurrerer på like vilkår. I Utenriksdepartementets pressemelding oppsummeres enigheten som er oppnådd om eksportsubsidier slik:

"For en mellomstor, åpen økonomi som Norge, er det viktig at forhandlinger i det multilaterale handelssystemet gir resultater. Enighet om utfasing av eksportsubsidier og innstramming av andre former for støtte til eksport av landbruksprodukter er et viktig bidrag til å redusere fattigdom i mange utviklingsland, legger utenriksministeren til. For Norge innebærer enigheten at våre eksportsubsidier må avvikles senest innen utgangen av 2020. (...) Det ble også fattet vedtak til fordel for de minst utviklede landene (MUL), om forlengelse av muligheten til å gi tjenesteeksportører fra MUL positiv særbehandling samt bedre opprinnelsesregler for import av varer fra de fattigste landene. Bomullseksport fra minst utviklede land vil få bedre markedsadgang. Eksportstøtte for bomull skal avvikles umiddelbart i i-land og fra 1. januar 2017 i u-land."

Hva skjer så videre med de globale multilaterale forhandlingene om friere handel? Det er jo ganske håpløst med et avtaleverk som står stille mens virkeligheten rundt er i stadig raskere utvikling. For eksempel har forhandlinger om handelsliberalisering historisk handlet mest om tollsatser på industrivarer og landbruksvarer, mens den klart største delen av den økonomiske aktiviteten i dag foregår i tjenestektoren. Det gjør at det er store huller i det internasjonale avtaleverket, noe som i praksis betyr at det ofte er svært vanskelig å selge tjenester til andre land. Men forhåpentligvis innebærer møtet i Nairobi starten på en mer kraftfull innsats også her. Financial Times skriver i en oppsummerende kommentar om møtet at:

"After a death scene so drawn-out it would have done credit to a Victorian melodrama, the curtain has finally come down on one of the longest-running farces in global policymaking. The so-called Doha round, the programme of multilateral trade talks that started in 2001, was last week declared dead by World Trade Organisation members after nearly a decade spent comatose. The admission that Doha is no more is welcome: the talks were wasting a lot of breath, time, energy and air miles. But to preserve the negotiating function of the WTO, member governments need to pursue other ways of doing business that preserve the multilateral approach as far as possible while having a fighting chance of actually producing a deal."