Svaret på diskusjoner om hvem som er størst i næringslivet finnes i nasjonalregnskapstallene for 2015 som nettopp er lagt frem. Det kan se ut som mange er interessert i temaet, for da jeg blogget om tallene for 2014 for et år siden ble det mange klikk, og de fortsetter å komme. Derfor oppdaterer jeg tallene. Og jeg gjør som da og minner om at størrelsen på en næring også er avhengig av hva man måler. Er det verdiskapingen, det vi si næringens bidrag til norsk BNP? Er det næringens totale produksjon? Eller er det hvor mange ansatte en næring sysselsetter? Svarene blir ikke helt forskjellige, men særlig for forholdet mellom noen kapitalintensive og arbeidsintensive næringer har hva man måler stor betydning.
Hvis vi begynner med næringenes verdiskaping må vi finne frem SSBs statistikk over "bruttoprodukt etter hovednæring i basisverdi", definert som: "Økonomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats." Her er det med andre ord næringens bidrag til Norges BNP det er snakk om, og listen over de største næringene ser slik ut:
1. Utvinning av råolje og naturgass 510 mrd kroner
2. Industri 230
3. Varehandel 202
4. Bygg og anlegg 170
5. Tekniske og vitenskapelige tjenester 132
6. Finansnæringen 131
7. Informasjon og kommunikasjon 112
8. Transport 106
Olje og gassnæringen er med andre ord suverent størst, men sammenlignet med tallene fra et år siden har oljenæringen falt fra 620 til 510 milliarder kroner, men industrien har økt fra 221 milliarder til 230 milliarder. Bygg og anlegg har økt fra 163 til 170 milliarder. Og så har tekniske og vitenskapelige tjenester såvidt sneket seg inn foran finansnæringen fordi finansnæringen har falt litt fra i fjor. Transport øker stadig og har siden 2014 økt fra i underkant av 100 milliarder til 106 milliarder.
2. Industri 230
3. Varehandel 202
4. Bygg og anlegg 170
5. Tekniske og vitenskapelige tjenester 132
6. Finansnæringen 131
7. Informasjon og kommunikasjon 112
8. Transport 106
Olje og gassnæringen er med andre ord suverent størst, men sammenlignet med tallene fra et år siden har oljenæringen falt fra 620 til 510 milliarder kroner, men industrien har økt fra 221 milliarder til 230 milliarder. Bygg og anlegg har økt fra 163 til 170 milliarder. Og så har tekniske og vitenskapelige tjenester såvidt sneket seg inn foran finansnæringen fordi finansnæringen har falt litt fra i fjor. Transport øker stadig og har siden 2014 økt fra i underkant av 100 milliarder til 106 milliarder.
En annen og minst like riktig måte å måle størrelsen på en næring er å måle næringens produksjon. Den SSB-tabellen heter Produksjon etter hovednæring i basisverdi. Bruker man den til å lage en liste over de største næringene fører det til at noen vare- og tjenesteprodusenter med stor omsetning passerer et par av de mest kapitalintensive næringene. I denne måten å måle på er det ikke bedriftenes "merverdi" som inngår i BNP som måles, men produksjonsverdien. Fordi næringslivet består av verdikjeder der bedrifter selger varer og tjenester til hverandre blir produksjonen delvis overlappende ved at den blir målt i flere bedrifter i en verdikjede, eller som SSB definerer det: "Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner." Da ser listen slik ut
1, Industri 822 mrd kroner
2. Utvinning av råolje og naturgass 661
3. Bygg og anlegg 496
4. Varehandel 403
5. Transport 265
6. Tekniske og vitenskapelige tjenester 248
7. Informasjon og kommunikasjon 232
8. Finans og forsikring 209
Også her har olje og gass falt ganske mye fra i fjor, fra 771 milliarder til 661 milliarder kroner. Industrien har holdt seg stabil, mens bygg og anlegg har gjort et hopp opp fra 478 til 496 milliarder kroner og transport hopper fra 246 til 265 milliarder. Likevel er rekkefølgen på denne listen over størrelsen på næringer nøyaktig den samme som i fjor.
Her er det for øvrig et viktig poeng at jeg bare har tatt med næringer som i all hovedsak utgjøres av bedrifter i privat sektor. Som kjent inngår også offentlig tjenesteproduksjon i Norges bruttonasjonalprodukt og disse virksomhetene er også med på SSBs lister både over næringers bruttoprodukt og næringers produksjon. Det er for eksempel slik at verdien av produksjonen fra helse- og omsorgsvirksomhet er 390 milliarder kroner, noe som ville gitt en 5. plass på listen over de de største næringene mens undervisning produserer for 179 milliarder kroner og ville med det også vært med i topp 10.
Hva så med produksjonen fra jordbruk, fiske, elektrisitetsproduksjon og reiseliv? Dette er naturligvis store og betydningsfulle næringer i Norge, men ingen av disse næringene er i store nok til å komme med på listene over de aller største, Målt i produksjon bidrar jordbruk og skogbruk med 44 milliarder fiske og akvakultur med 71 milliarder, elektrisitetsforsyning med 70 milliarder og overnattings- og serveringsvirksomhet med 77 milliarder. Andre næringer som er enda større, men heller ikke når opp blant de aller største er kultur og underholdning (110 milliarder), forretningsmessig tjenesteyting (153 milliarder), eiendombransjen (132 milliarder) og utenriks sjøfart (119 milliarder)
1, Industri 822 mrd kroner
2. Utvinning av råolje og naturgass 661
3. Bygg og anlegg 496
4. Varehandel 403
5. Transport 265
6. Tekniske og vitenskapelige tjenester 248
7. Informasjon og kommunikasjon 232
8. Finans og forsikring 209
Også her har olje og gass falt ganske mye fra i fjor, fra 771 milliarder til 661 milliarder kroner. Industrien har holdt seg stabil, mens bygg og anlegg har gjort et hopp opp fra 478 til 496 milliarder kroner og transport hopper fra 246 til 265 milliarder. Likevel er rekkefølgen på denne listen over størrelsen på næringer nøyaktig den samme som i fjor.
Her er det for øvrig et viktig poeng at jeg bare har tatt med næringer som i all hovedsak utgjøres av bedrifter i privat sektor. Som kjent inngår også offentlig tjenesteproduksjon i Norges bruttonasjonalprodukt og disse virksomhetene er også med på SSBs lister både over næringers bruttoprodukt og næringers produksjon. Det er for eksempel slik at verdien av produksjonen fra helse- og omsorgsvirksomhet er 390 milliarder kroner, noe som ville gitt en 5. plass på listen over de de største næringene mens undervisning produserer for 179 milliarder kroner og ville med det også vært med i topp 10.
Hva så med produksjonen fra jordbruk, fiske, elektrisitetsproduksjon og reiseliv? Dette er naturligvis store og betydningsfulle næringer i Norge, men ingen av disse næringene er i store nok til å komme med på listene over de aller største, Målt i produksjon bidrar jordbruk og skogbruk med 44 milliarder fiske og akvakultur med 71 milliarder, elektrisitetsforsyning med 70 milliarder og overnattings- og serveringsvirksomhet med 77 milliarder. Andre næringer som er enda større, men heller ikke når opp blant de aller største er kultur og underholdning (110 milliarder), forretningsmessig tjenesteyting (153 milliarder), eiendombransjen (132 milliarder) og utenriks sjøfart (119 milliarder)
Det er også viktig å minne om at det ofte benyttes en tredje måte å sammenligne næringers størrelse på, der man heller sammenligner antall ansatte eller årsverk i en næring. Teller man antall hoder i en næring er det naturligvis slik at arbeidsintensive bransjer får mye større betydning, mens kapitalintensive næringer, som olje- og gass, finansnæring. og ikt, blir litt mindre viktige. I tabellmaterialet SSB har laget om det foreløpige nasjonalregnskapet finner vi grunnlaget for en slik rangering i tabellen som heter Årsverk, heltidsekvivalenter etter hovednæring. Og på denne listen tar jeg også med de store sysselsetterne i offentlig sektor (markert i kursiv) siden det kan være ganske interessant måte å sammenligne store sysselsettere i offentlig som helse og omsorg og undervisning med de store sysselsetterne i privat sektor:
1, Helse og omsorgstjenester 464 000 årsverk
2. Varehandel 301 000
3. Industri 231 000
4. Bygg og anlegg 209 000
5. Undervisning 186 000
6. Offentlig administrasjon og forsvar 181 000
7. Teknisk tjenesteyting 121 000
8. Forretningsmessig tjenesteyting 118 000
9. Transport 115 000
10. Informasjon og kommunikasjon 87 000
2. Varehandel 301 000
3. Industri 231 000
4. Bygg og anlegg 209 000
5. Undervisning 186 000
6. Offentlig administrasjon og forsvar 181 000
7. Teknisk tjenesteyting 121 000
8. Forretningsmessig tjenesteyting 118 000
9. Transport 115 000
10. Informasjon og kommunikasjon 87 000
Som vi ser gir dette måten å måle størrelse på et litt annerledes bilde av norsk arbeidsliv og næringsliv. Den gir fremfor alt en god oversikt over hvor folk faktisk jobber, og i privat sektor er det særlig varehandel, industri og bygg og anlegg som er de store. Men når olje- og gassproduksjon (59 000 årsverk) og finansnæringen (47 000 årsverk) er redusert til mellomstore næringer, og viktigere verdiskapere som fisk og havbruk (15 000 årsverk) og elektrisitetsproduksjon (12 000 årsverk) reduseres til små næringer, skjønner man jo at verdiskapingen per ansatt i disse næringene må være veldig høy.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar