tirsdag 21. juni 2016

Et internett for fremtiden

Denne uken deltar jeg på OECDs ministermøte om den digitale økonomien som arrangeres i Mexico. Forrige slike toppmøte var helt tilbake i 2008 i Seoul, så man må jo si det har skjedd en hel del siden sist. Og jeg har mye pent om OECDs bidrag til politikkens kunnskapsgrunnlag på viktige områder som verdiskaping, utdanning, konkurranse og produktivitet generelt og i dette tilfellet digitalisering spesielt, men det får jeg komme tilbake til her på bloggen etter hvert.

Dagens store nyhet på toppmøtet var nemlig en helt ny rapport om internettets fremtid fra Global Commission og Internet Governance. Det er en bredt sammensatt kommisjon ledet av Sveriges tidligere statsminister og utenriksminister Carl Bildt. Det er en rapport det er vel verdt å lese både for myndigheter, næringsliv og interesserte privatpersoner.

Kommisjonens utgangspunkt er at internett er blitt verdens viktigste infrastruktur, der ytterligere en milliard mennesker og 20 milliarder ting vil bli koblet til i løpet av de neste fem årene. Internett er en del av tjenestene vi bruker, infrastrukturen vi er avhengige av og hverdagen vår, på stadig flere områder. Men hvor stabilt, sikkert og åpent er egentlig dagens internett? Og hvor bekymret bør vi være for fremtiden til internett? Skal vi tro kommisjonen bør vi bli mer mer bekymret enn vi har vært. "The future of the internet hangs in the balance", skriver de innledningsvis i rapporten.

Kommisjonen beskriver innledningsvis tre mulige, men svært ulike scenarier: Første alternativ er det et sårbart internett som gradvis fragmenteres og ødelegges av en kombinasjon av kriminell aktivitet og myndigheter som svarer med å overvåke og overregulere, noe som til sammen gjør at internett oppleves som et langt mindre trygt sted. Folk tillit svekkes og bruken stagnerer. Andre alternativ er et ulikhetens internett der noen fortsatt nyter alle fordelene, men mange blir stengt ute fordi de lever i land der regjeringene begrenser tilgangen. Noe som skaper et mer oppsplittet internett med vegger mellom de forskjellige delene. I det tredje scenarioet lykkes vi med å skape den nødvendige åpenheten og tilliten til at internett fungerer for både befolkning og næringsliv, og internett er den fremste driveren av innovasjon ny økonomisk vekst i verden.

Hva er det så som må til for å unngå de to første og oppnå det siste alternativet? Det er dette hoveddelen av rapporten på litt over 100 sider handler om, men kort oppsummert handler det om fire prinsipper. For det første må internett fortsatt være åpent (An Open Internet) både i den forstand at alle har tilgang, at plattformer og protokoller er åpne for alle og at ytringsfriheten respekteres. For det andre må internett være sikkert (A Secure Internet) i den forstand at man er beskyttet mot kriminelle og ondsinnede aktører og vet at opplysningene man legger igjen der går til de som skal ha dem og ikke halt andre.

For det tredje må vi kunne stole på internett (A Trustworthy Internet). Dette handler om at personvernet respekteres og at vi kan stole på at de som bruker personopplysningene våre forteller hva de gjør og ikke gjør helt andre ting med dataene enn det de sier. Og for det fjerde må det være et inkluderende internett (An Inclusive Internet) som både gir den andre halvparten av verdens befolkning muligheten til å koble seg til nettet, men også utnytter teknologiens muligheter til å hjelpe flere til å få tilgang til ulike tjenester. Kommisjonen er også opptatt av at hva slags strategi vi bør ha når internett og annen ny teknologi truer noen av dagenes bransjer og jobber:

The disruption to traditional jobs and skill requirements can create economic hardship and civil discontent. Rather than attempting to preserve old jobs by stifling innovation, governments should help workers adapt to the new economic reality via skills training and educational programs.

Rapporten er som sagt verdt å lese, både fordi den er pedagogisk og inneholder mye bra eksempler og grafikk, men først og fremst fordi den beskriver noen av de største og viktigste internasjonale utfordringene vi må løse.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar