mandag 11. desember 2017

Godt personvern i samferdselssektoren

Datatilsynet har presentert en ny strategi for godt personvern i samferdselsektoren  (her i pdf-versjon). Den er overlevert samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, som på departementets nettside sier han mener strategien både er riktig og kommer til riktig tid.

Så vil kanskje den kritiske leser av denne bloggen lure på om det ikke er å overdrive å ha en egen personvernstrategi for samferdsel? Og svaret på det er at, nei, det er store teknologiske endringer i denne sektoren nå at det er lurt å være tydelig på hva utfordringene består i og hvordan vi ønsker å ha det.

Bilene er i ferd med å bli internettilkoblede datamaskiner med hjul, som etter hvert vil kunne kjøre seg selv. Billettene våre på tog og buss og registrering av bompasseringer er digitale, og holder orden på hvor vi er. Og selve byene er i ferd med å bli "smarte", blant annet i den forstand at det i omgivelsene våre er stadig flere sensorer som holder oversikt over trafikk, miljø og mennesker.

Det er veldig mye bra for oss innbyggere ved denne utviklingen, men den vil utfordre personvernet om vi ikke har tenkt igjennom hvordan vi håndterer personopplysninger. Det Datatilsynet anbefaler helt overordnet i sin strategi er at:

"Vi mener at det er et særlig stort potensiale innenfor samferdselsområdet for å benytte teknologien og framveksten av nye digitale løsninger og tjenester til personvernets beste, samtidig som de funksjonelle behovene ivaretas. Derfor er det viktig å ha en aktiv dialog med de sentrale aktørene slik at ny teknologi blir tatt i bruk på en god måte. Datatilsynet vil arbeide for at registreringen av folks ferdsel begrenses til det nødvendige, og at når det skjer en registrering gjøres det så lite inngripende som mulig. Dette skal vi blant annet gjøre ved å kjenne til etableringen av nye prosjekter, sørge for at vi har tilstrekkelig kontakt med de sentrale aktørene, og bidra til at nye tiltak utformes på en personvernvennlig måte."
Det liberale prinsippet om "retten til å være anonym"er vanskelig å ivareta fullt ut i alle sammenhenger, men det å begrense registreringen av hva folk gjør til det nødvendige er i hvert fall et godt utgangspunkt. Kort oppsummert er det dette strategien sier at Datatilsynet vil arbeide for:
  • at den enkelte skal kunne bevege seg og foreta reiser uten at det blir foretatt unødvendige registreringer.
  • at aktørene i sektoren aktivt benytter teknologien til å ivareta personvernet fremfor å utfordre det.
  • at innebygd personvern og personvern som standardinnstilling kommer på plass i sektoren.
  • dataminimalisering der det er nødvendig å registrere data om ferdsel som kan knyttes til individer ut fra vektige samfunnsinteresser eller berettigede private eller kommersielle interesser.
  • åpenhet og informasjon om hvordan personopplysninger lagres ved ferdsel i samfunnet.
  • god og dokumentert informasjonssikkerhet i alle informasjonssystemer som registrerer data om ferdsel som kan knyttes til enkeltindivider.

lørdag 9. desember 2017

Bortgjemte musikalske perler (75)

Å forsøke seg på en coverversjon av Bruce Springsteens "Born To Run" fra 1975 er naturligvis risikosport, men det er faktisk flere som har prøvd og klart seg svært godt. Blant annet Frankie Goes to Hollywood, og Amy MacDonald. Og er her en veldig kul versjon med Suzy Quatro. Hun hadde sin musikalske storhetstid midt på 70-tallet, men spilte inn denne coverversjonen på 90-tallet, i en litt senere fase av karrièren.


Om denne videoen egentlig har noe med saken å gjøre vet jeg faktisk ikke, men det er den som følger med på YouTube. Og det er bedre enn ingen video.

fredag 8. desember 2017

Åttitallet vender tilbake (11)

Også Roxette, som virkelig var blant de største på sent 80-tall, har holdt det gående til ganske nylig. Og det til tross for at Maria Fredriksson fikk en kreftdiagnose tilbake i 2002 og måtte fjerne en svulst i hjernen. Men hun og Per Gessle kom tilbake og har gitt ut tre studioalbum og vært på flere konsertturneer etter det. Her er de live i 2012 med "Listen To Your Heart", som ble en suksess i Sverige i 1988 og gikk helt til tops i USA da den ble gitt ut i resten av verden i 1989:

torsdag 7. desember 2017

Enklere og billigere å bygge bredbånd og strømnett

I juni blogget jeg om  at forenklinger i regelverket for å grave ned ledninger i grunnen var sendt på høring. Og om hvordan forenklingene kan bidra til å spare milliardbeløp, blant annet for de bedriftene som investerer i bredbåndsnett.

Problemet er at gravekostnadene gjerne utgjør hele 70–80 prosent av kostnadene for fremføring av bredbånd i offentlig vei. Og at det har vært ulik praksis og forskjellige gebyrregimer forbundet med å legge ned ledninger som strøm og bredbånd under veistrekninger i kommunal vei. Dette har gjort det både unødvendig byråkratisk, tidkrevende og dyrt å bygge ut bredbånd, fiber og elektrisitetsnett.

Nå er dette arbeidet med å forenkle reglene og reduserer kostnadene avsluttet og det er besluttet noen viktige endringer i regelverket for ledninger under bakken . Endringer som vil gjøre det både enklere og billigere å bygge bredbåndsnett og strømnett. Det er gjort endringer i det som populært er blitt kalt graveforskriften, og som egentlig heter ledningsforskriften. Regjeringens nettsider omtaler endringene slik:

"Endringene vil gjøre det enklere og billigere å etablere ledningsanlegg som strømnett og bredbånd i hele landet. Samtidig skal endringene bidra til å klargjøre hvilke plikter ledningseiere har i forbindelse med anleggsarbeidene og hvilke kostnader vegmyndigheten kan kreve å få dekket i forbindelse med saksbehandlingen. Det er også lagt stor vekt på å sikre vegens og trafikantenes behov. I regelverket som nå er vedtatt, innføres klarere regler for ledningseieres rett til å legge ledning i offentlig vei. Det blir felles regler for gravedybde, og det legges til rette for moderne gravemetoder som "microtrenching" der dette er mulig."

Endringene i ledningsforskriften skal gjelde fra 1. januar 2018.

tirsdag 5. desember 2017

Sterk fremgang i norske leseferdigheter

Norge deltar i flere internasjonale undersøkelser som sammenligninger elevenes ferdigheter på ulike områder. Mest kjent fra debatten er PISA og TIMSS, som jeg har blogget om ved et par anledninger før. Tirsdag kom resultatene fra en annen viktig undersøkelse, PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) som sammenligner 10-åringenes leseferdigheter.

Og resultatene i denne undersøkelsen viser at det går rett vei med de norske resultatene. NRKs nettsider skrev dette om fremgangen de siste årene:

"– Jeg har gledet meg til denne dagen, for jeg har gode resultater å komme med, sier forsker Egil Gabrielsen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, som presenterer funnene i PIRLS (Progress in Reading Literacy Study). Undersøkelsen måler leseferdighetene til elever på 4. og 5. trinn. Norge fikk dårlige resultater på den internasjonale leseundersøkelsen i 2001 og 2006. I 2011 så man forbedring, og i dag varslet Gabrielsen ytterligere fremgang. Norske elever fortsetter fremgangen både på femtetrinn og fjerdetrinn, og kommer på andreplass i Norden. Bare Finland gjør det bedre. Mens 52 prosent av de norske femteklassingene lå over middels mestringsnivå i 2011, ligger andelen i 2016 på 58 prosent."

En grundigere omtale av disse resultatene kan man finne på Utdanningsdirektoratets nettsider, der det også der en lenke til en PDF-versjon av den norske utgaven av rapporten, med tittelen "Godt nytt! Norske resultater fra PIRLS 2016" . Der kan vi lese at rundt 50 land deltar i undersøkelsen. 8500 norske elever på 4. og 5. trinn har deltatt. Tabellene viser at Norge er blant ladene som gjør det best.

Nytt av året er det at også digitale leseferdigheter er undersøkt. 14 av landene deltok i denne undersøkelsen, og Norge hevder seg helt i toppen. I rapporten skriver de dette i innledningen om norske resultater i ePIRLS-undersøkelsen:

"Norske elever gjør det også svært godt i den digitale leseundersøkelsen ePIRLS, som er ny av året, og som måler lesing på internett. I Norge har 5.-trinnselevene deltatt i ePIRLS. Av de 14 landene som deltok i denne valgfrie tilleggsundersøkelsen, ligger Norge på andre plass, bare forbigått av Singapore. Hele 63 prosent av norske femteklassinger ligger på høyt eller avansert ferdighetsnivå i ePIRLS."

mandag 4. desember 2017

EUs eGovernment-rapport

Som en del at arbeidet med å øke Europas digitale konkurranseevne og realisere et digitalt indre marked i EU, er de opptatt av å måle, sammenligne og beskrive hvor godt landene i Europa gjør det. For kort tid siden kom rapporten "eGovernment Benchmark 2017 - Taking stock of user-centric design and delivery of digital public services in Europe". EU-kommisjonens nettsider sier dette om den digitale tilstanden som kommer frem i rapporten:

"The latest eGovernment benchmark report shows significant improvement on cross-border availability of digital public services and accessibility of public websites from mobile devices in EU Member states. The study also indicates a need for improvement in transparency of public services delivery and use of supporting technology like eIDs or eDocuments."

Rapporten omhandler de 28 EU-landene, men også Norge, Island, Sveits, Montenegro, Serbia og Tyrkia, i alt 34 land. Ikke-EU-landene får ikke være med i alle oversiktene, men rapporten konkluderer innledningsvis slik når det gjelder landene som gjør det best:

"The eGovernment benchmark 2017 report reveals that the top 5 overall performers are Malta, Denmark, Sweden, Estonia and Norway. These countries lead the way forward to fulfil Europe’s ambition of creating a Digital Single Market."

Måten EU-kommisjonen har kommet frem til de ulike analysene og rangeringene i rapporten er å vurdere hvor langt landene har kommet når det gjelder fire ulike hovedområder: Den første er "user centricity", som har med i hvor stor grad offentlige tjenester er brukervennlige. Det vil si om de finnes digitalt i det hele tatt, om de er brukervennlige i utformingen og om de er lett å bruke på mobiltelefon. 

Det andre hovedområdet er "transparency", det vil si at det finnes åpen informasjon om de offentlige virksomhetenes ansvar og virkemåte og informasjon om selve saksprosesssene, for eksempel hvor lang tid det tar å behandle en sak. Her er det også en egen indikator om hvordan myndighetene behandler personopplysninger. Det tredje hovedområdet er "cross border service delivery", som handler om hvor lett det er å bruke offentlige digitale tjenester i et annet land, for eksempel når det gjelder pålogging på nettsteder med eID eller overføring av dokumenter digitalt.

Og det fjerne og siste hovedområdet har de kalt "Key technological enablers", som rett og slett handler om nødvendige teknologiske forutsetninger som eID, e-dokumenter og felles digitale registre er på plass. Her er det interessant at EU har introdusert en ny indikator for om land har på plass en løsning for sikker digital post.

Det er også verdt å merke seg at den utvidede versjonen av hovedrapporten inkluderer omtale i rammetekster av 77 eksempler på "good practice" på det digitale området i offentlig sektor. Fire av disse omtalene i rapporten handler om digitale tjenester i norsk offentlige sektor: Vitnemålsregister for å lette godkjenning av utdanning på tvers av land, digital sykemelding og sykefraværsoppfølging, e-signaturtjeneste for å kunne signere digitalt og samtykkebasert tilgang til data i AltInn, for eksempel ved søknader om boliglån.

En interessant side ved denne undersøkelsen er at resultatene ikke bygger på omtale i offisielle dokumenter eller spørreskjemaer utfylt av myndighetene, men av bruker, såkalte "mystery shoppers" som tester ut de digitale tjenestene anonymt:

"In order to assess all indicators, the current benchmark uses Mystery Shoppers who are trained and briefed to observe, experience, and measure a (public service) process. Mystery Shoppers act as prospective users and follow a detailed, objective evaluation checklist. Mystery Shopping was the method of choice for the assessment of all top level benchmarks under review this year. After the Mystery Shopping exercise, results are validated by Member States. This is an intense collaborative process with participating countries representatives. Member States are included at the start and at the end of the evaluation: at the start in order to validate the sample and to identify key characteristics of the services under assessment; at the end to validate the research results in collaboration with the responsible organisations in a country and possibly correct obvious erroneous findings."

Min lille oppsummering er naturligvis ikke nok for de som virkelig vil grave dypere i dette materialet og studere hvilke land som har kommet langt på de ulike områdene. Derfor noen lenker til mer utfyllende informasjon:

EU-kommisjonens nettside som omtaler undersøkelsen og har lenker til rapportene finnes her. Hovedrapporten på litt over 40 sider i PDF-format er her. En utvidet versjon av rapporten med masse figurer, tabeller og good-practice-eksempler er her. Og en gjennomgang med faktaark for alle landresultatene er her.

lørdag 2. desember 2017

Thåström: Bluesen i Malmö

Da Joachim Thåströms nye album Centralmassivet plutselig kom i slutten av september i år, blogget jeg om at han, til tross for den ikke ubetydelige nostalgien rundt Ebba Grön og Imperiet, aldri har vært så jevnt god som han har vært de siste ti årene. Men jeg skrev også at den første videoen som ble gitt ut fra det nye albumet ikke var en av de beste sangene. Det er derimot den sangen som er sluppet på YouTube nå, Bluesen i Malmø.

fredag 1. desember 2017

Arbeidsledigheten fortsetter å falle

Arbeidsledigheten i Norge fortsetter å falle. NAV presenterte tallene for november i dag og skriver på nettsidene sine at:

"Ved utgangen av november var det registrert 64 200 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 13 900 sammenlignet med november i fjor. Andelen helt ledige har dermed gått ned fra 2,8 prosent til 2,3 prosent. (...) Ledigheten er nå lavere enn i november i fjor for alle yrkesgrupper. Nedgangen er størst innen ingeniør- og ikt-fag med 34 prosent færre helt ledige, fulgt av industriarbeid med 31 prosent færre."

Fra å ha en krevende situasjon med uvanlig høy ledighet, i hvert fall i deler av av landet, har vi nå hatt fall i ledigheten i mange måneder på rad. Og mange steder er ledigheten på historisk lavt nivå. Dette er også noe mange av dagens nettavisoverskrifter peker på:

onsdag 29. november 2017

#Hack4no 2017

I februar 2014 blogget jeg entusiastisk om Hack4no, der jeg deltok på åpningen sammen med Knut Olav Åmås som da var statssekretær i Kulturdepartementet. Den gang var det åpne data fra Kulturrådet, Kartverket, Riksarkivet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet som innovatørene ble sluppet løs på slik at de kunne lage nye tjenester og apper.

Siden da har arrangementet flyttet til Kartverket på Hønefoss og blitt mye større. Over to dager i slutten av oktober var 700 mennesker innom. Det er laget en flott nettside som forteller om alle aktivitetene i løpet av de to dagene. Og her er en oppsummeringsvideo som viser hvordan det ser ut når 700 mennesker møtes for å lage apper, tjenester, spill, kart og droner:



#hack4no ble arrangert av Kartverket og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) i samarbeid med en rekke teknologivirksomheter og offentlige etater,, og er blitt årets store hackathon med åpne offentlige data i Norge. De offentlige etatene som deltok i år var: Artsdatabanken, Brønnøysundregistrene, Kulturrådet, Meteorologisk institutt, Riksantikvaren, Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Norsk Romsenter, Oljedirektoratet, Difi, Statens Vegvesen, NVE, NAV og Kartverket.

tirsdag 28. november 2017

Slik brukes skattepengene

Statistisk Sentralbyrå har laget noen fine grafiske fremstillinger av hvordan pengene staten henter inn fra skattebetalerne hvert år brukes på ulike formål av stat og kommune. Der finner vi blant annet bildet til høyre som viser størrelsen på ulike offentlige utgifter. Vi ser at alderspensjoner, uføretrygd, sykelønn og andre sosiale ytelser utgjør 40 prosent av de offentlige utgiftene.

Legger vi til helseutgifter, utgifter til utdanning og næringsøkonomiske formål, der samferdsel er klart størst, kommer vi opp i 80 prosent av de offentlige utgiftene. I oversikten ser vi mye interessant, for eksempel at utgiftene til forsvaret er 3,1 prosent av utgiftene, akkurat det samme som brukes på kultur, fritid og religion.

Til et mer grundig dypdykk i statsregnskapet anbefaler jeg statsregnskapssidene på nettet som ligger på nettsidene til Direktoratet for økonomistyring. Har kan man se utgifter fordelt på ulke departementer og formål, men man kan også dykke ned på et langt mer detaljert nivå og finne ut hva slags utgifter det egentlig er snakk om.

søndag 26. november 2017

How's Life? 2017

Hvor godt har vi det egentlig? Den mest kjente rangeringen av hvilke land i verden det er best å bo i er nok UNDPs Human Development Report, men det finnes også andre interessante rapporter som drøfter og fastsetter indikatorer og måler hvor bra befolkningen har det i ulike land. Nå nettopp kom OECDs rapport "How's Life? 2017". På nettsiden der man finner lenker til rapporten i ulike digitale formater, sier de dette om hva rapporten inneholder:

"How’s Life? 2017 charts the promises and pitfalls for people’s well-being in 35 OECD countries and 6 partner countries. It presents the latest evidence from 50 indicators, covering both current well-being outcomes and resources for future well-being, and including changes since 2005. During this period there have been signs of progress, but gains in some aspects of life have been offset by losses elsewhere. This fourth edition highlights the many faces of inequality, showing that gaps in people’s achievements and opportunities extend right across the different dimensions of well-being. It exposes divisions according to age, gender, and education, and reveals pockets of inequality in all OECD countries."


I tillegg til å sammenligne land når det gjelder blant annet helse, arbeid, utdanning, boforhold og fysisk miljø, har rapporten interessante dypdykk i innvandreres situasjon i de ulike landene og når det gjelder offentlige institusjoners kvalitet og virkemåte. Hvor godt offentlig sektor er i stand til å løse ulike problemer, og hvor mye innbyggere kan påvirke hvordan offentlig sektor er innrettet, er viktig for livskvaliteten i et land. OECDs rapport beskriver det slik:

"The actions of public institutions affect people’s lives, both directly and indirectly, in a large variety of ways: they provide public services, ensure security, support people in the event of unemployment, disability or retirement, and direct major infrastructure investments. In 2014, OECD governments were spending an annual average of around 40% of GDP on taxpayers’ behalf. Given this level of expenditure, how public institutions function, the outcomes they deliver, and the extent to which people feel they have a say in what their government is doing matter crucially for people’s well-being. At the same time, ordinary people also shape the quality of these institutions through their own actions – for example, through voting, using public services and engaging in political debate."

Dette siste er områder det er vanskelig å lage presise indikatorer for, så det er et spennende arbeid som er gjort i forbindelse med denne rapporten. I motsetning til Human Development Index er det ikke noen rangering av de 35 landene verken samlet eller på de ulike deltemaene. Men for de 50 indikatorene er det både laget rangeringer og metoden er grundig dokumentert. Mange sider av de i alt omkring 450 sidene består av grafer, tabeller og statistikk. Og noen beskrivelser av hvilke land som kommer godt og dårlig ut på et mer aggregert nivå finnes også. På side 46 i rapporten finner man en tabell som grupperer indikatorene i 4 grupper: naturkapital, humankapital, økonomisk kapital og sosial kapital. Rapporten sier dette om hvilke land som kommer best ut på disse:

"Overall, Sweden, Norway, Denmark, Finland and New Zealand have the highest number of strengths across all the indicators of resources for future well-being, with a reasonably balanced spread across the four capitals. By contrast, Greece, Portugal, Hungary, the Slovak Republic and Italy have the lowest number comparative strengths, often with some imbalances between the different types of resources."

Fra side 200 og utover i rapporten er det korte landanalyser, i alfabetisk rekkefølge. På side 280 finner man derfor en oppsummering av hvordan de norske resultatene er, og hvor godt det er å bo i Norge sammenlignet med andre land i denne undersøkelsen:

"Relative to other OECD countries, Norway performs very well across the OECD’s different well-being indicators and dimensions. Job strain and long-term unemployment are among the lowest in the OECD, while average earnings and the employment rate are in the top third of the OECD countries. Only around 3% of employees regularly worked long hours in 2016, well below the OECD average of 13%, and full-time employees report having more time off (i.e. time spent on leisure and personal care) than the OECD average. In 2015, the average household net adjusted disposable income was among the highest in the OECD, but household net wealth stood below the OECD average. Housing conditions and many dimensions of quality of life are good in Norway. For example, the homicide rate is very low, and almost 88% of Norwegians report that they feel safe walking alone at night, one of the highest shares in the OECD. Meanwhile, 49% of Norwegians feel that they have a say in what the government does, well above the OECD average of 33%."

lørdag 25. november 2017

Bortgjemte musikalske perler (74)

Dagens bidrag i serien om bortgjemte sanger, fordi de er nesten umulige å finne igjen, er sære coverlåter eller er sanger som ganske enkelt er gått litt i glemmeboken, er Bauhaus singel "She's in Parties" fra 1983. Nå var aldri Bauhus noen stort singel-band, deres største listesuksess var en cover av David Bowies "Ziggy Stardust" fra 1982 (for øvrig den beste coverversjonen av en Bowie-låt noen gang, noe jeg blogget om her). Den neste største var denne. "She's in Parties", som nådde 27. plass på UK-hitlisten. Den er et godt eksempel på at bandet kunne fortjent enda mer oppmerksomhet



Navnet på bandet er tatt fra den tyske kunsthøyskolen Bauhaus i Weimar på 1920-tallet, men bandet Bauhaus var fra byen Northampton i England. Et band om hadde en relativt kort levetid, man rakk å gi ut fire album mellom 1980 og 1983. Siste album kom ut akkurat da de imploderte og medlemmene heller ville forfølge hver sine solokarrierer og nye bandprosjekter . De hadde større suksess som album-band enn som singel-band. Og i ettertid har de blitt kreditert for å ha funnet opp goth-sjangeren, sammen med blant annet The Cure og Siouxsie and the Banshees, og har inspirert svært mange depressive og svartkledde etterkommere.