onsdag 21. juni 2017

Tilfredshet med statlige tjenester på nettet

Difi presenterte i dag sin omfattende innbyggerundersøkelse som gjøres annenhvert år, og som måler hvordan innbyggerne opplever ulike offentlige tjenester og institusjoner.

Egentlig er det to undersøkelser er gjennomført, en om innbyggernes generelle oppfatning av offentlige sektor, uavhengig av om de bruker tjenestene eller ikke, og en der brukerne av konkrete tjenester blir spurt om hvordan de opplever tjenestene de bruker. I begge undersøkelsene er det samlet en stor mengde resultater som det er spennende å fordype seg i. Det må jeg komme tilbake til her på bloggen snart.

I dag nøyer jeg meg med å trekke frem et enkelt spørsmål fra undersøkelsen som gjelder hvor fornøyd innbyggerne er med statlige virksomheters tjenester på nett. Skalaen her går fra 0-100 og resultatene er oppløftende. Aller best poengsum har Altinn.no som har økt fra 72 for to år siden til 75 nå, et svært godt resultat. Med det har de gått forbi Skatteetaten som også har økt, fra 73 til 74 poeng. Deretter følger Lånekassen.no med 72, Vegvesen.no med 70 og Helsenorge.no med 70. Toll.no har 67, mens Nav.no ligger litt bak med 60 poeng av 100.

Dette er bra tilbakemeldinger på den omfattende satsingen på digitale løsninger som har skjedd i disse etatene. Det ser også ut til å være slik at de etatene som har brukere som er fornøyde med de digitale tjenestene også har mer fornøyde brukere generelt. Og det er bare å gratulere AltInn med en god fremgang som har resultert i en plassering helt på toppen av listen.

tirsdag 20. juni 2017

Sterk støtte til EØS-avtalen

Dagens store gladnyhet fant jeg i Klassekampen, som jevnlig måler oppslutningen om EØS-avtalen i befolkningen. De skriver i dag at 56 prosent av folket sier ja til EØS-avtalen. Bare 27 prosent sier nei. Andelen som sier ja til EØS har økt med hele 10 prosentpoeng i løpet av de siste fem årene.

Man skulle kanskje tro at det var grunn til en viss bekymring. Proteksjonistiske strømninger har fått økt oppslutning i flere land det siste året. Både venstre- og høyrepopulister, også i Norge, stiller i økende grad spørsmålstegn ved om fri bevegelse av varer, tjenester kapital og arbeidskraft er en god idé. Men det ser ikke ut som dette har påvirket befolkningen i Norge i negativ retning i det hele tatt.

Kanskje er det tvert imot slik at våre hjemlige proteksjonister og EØS-motstandere minner folk om at det er en reell fare for at vi skal påføre oss selv masse praktiske problemer, at vi gir eksportindustrien store nye ulemper og at vi kan oppleve at importerte varer blir dyrere, i hvert fall hvis vi innskrenker den frie bevegelsen av varer og tjenester. Med slike muligheter er det ikke så fristende å si nei til EØS likevel. Europaminister Frank Bakke Jensen fremhever også i sin kommentar til Klassekampen at debatten vi har hatt den siste tiden sannsynligvis har virket positivt på kunnskapen om hvor viktig EØS-avtalen er for Norge:

"Dette er gledelige tall. Jeg tar det som et tegn på at den økte debatten vi har hatt om EØS-avtalen denne vinteren og våren får øynene opp for flere om hvor viktig denne avtalen er for norsk økonomi og norsk velferd. Det har lenge vært jevn og bred støtte i det norske folket og på Stortinget for at vi fortsatt skal være del av det europeiske samarbeidet gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Disse avtalene er rammeverket for regjeringens europapolitikk."

søndag 18. juni 2017

Utdanningsnivået i Norge

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nettopp publisert nye statistikker om befolkningens utdanningsnivå. Der er det mange interessante tall om både kjønnsforskjeller, aldersforskjeller, geografiske forskjeller og hvordan utdanningsnivået i Norge har endret seg de siste tiårene.

For å ta det siste først: I dag har en tredjedel av den voksne befolkningen, 32,9 prosent, utdanning på universitets- og høgskolenivå. I 2006 var dette tallet 25,7 prosent, i 1996 var det 19,8 prosent og i 1986 var det 13,4 prosent av befolkningen som hadde høyere utdanning. Den lange hovedtrenden de siste 30 årene har vært er en veldig sterk vekst i antall personer som har høyere utdanning.

Og det er ikke bare slik at flere tar høyere, utdanning, men det er også flere som tar en lang høyere utdanning, ut over bachelornivå. I dag har 9,5 prosent av befolkningen en universitetsutdanning på mer enn fire år, mens 23,4 prosent har en høyere utdanning på inntil fire år. 2,8 prosent har utdanning på fagskolenivå, en utdanning som gjerne handler om 1-2 års yrkesrettet spesialisering ut over videregående skole, 37,8 prosent har gjennomført utdanning på videregående skolenivå, men ikke fullført utdanning ut over dette, mens 26,5 prosent av den voksne befolkningen bare har grunnskole.

Kjønnsforskjeller blant de som har gjennomført høyere utdanning er et spennende område. Her har det vært store endringer. Inntil for ikke så veldig mange år siden var det flere menn enn kvinner i befolkningen med en universitetsutdanning. I 2000 var det for første gang like mange kvinner som menn i befolkningen som hadde gjennomført høyere utdanning, 22 prosent i begge gruppene. Men i årene etter årtusenskiftet har det oppstått en kjønnsubalanse motsatt vei og kvinnene rykkes klart fra. I dag er det slik at hele 36,5 prosent av kvinnene har høyere utdanning, mens 29,2 prosent av mennene har det.

De geografiske forskjellene er også relativt store. Oslo skiller seg ut ved at hele 50 prosent av befolkningen har høyere utdanning. Akershus er nummer to med 38 prosent mens i Sør Trøndelag har 35 prosent høyere utdanning. Nederst på listen er Hedmark, Oppland og Østfold der 25 prosent har høyere utdanning, men det er ganske jevnt mellom mange fylker i denne enden av listen. Og det er også slik at vi ser en kraftig vekst i utdanningsnivået i disse regionene, men det er store kjønnsforskjeller. I Finnmark, der 27 prosent av befolkningen har gjennomført høyere utdanning, er det 34 prosent av kvinnene som har høyere utdanning, men bare 20 prosent av mennene.

Når det gjelder aldersforskjeller i utdanningsnivå er det rimeligvis slik at det blant de rundt 30 år er betydelig flere personer med høyere utdanning enn det er er i de eldre aldersgruppene. I gruppen 30 til 34 år har hele 49 prosent av befolkningen høyere utdanning, 58 prosent av kvinnene og 40 prosent av mennene. Derfor vil andelen av befolkningen som har gjennomført en utdanning på universitets- og høgkolenivå fortsette å øke også de neste ti årene, og alt tyder på at kvinnenes utdanningsovertak vil fortsette å øke.

fredag 16. juni 2017

Asker kommune vant Innovasjonsprisen 2017

For fjerde år på rad hadde jeg gleden av å dele ut KMDs innovasjonspris i Arendal på torsdag til den mest innovative kommunen i landet. Årets vinner ble Asker kommune, med Horten og Oppegård som de to øvrige finalistene. I alt 33 prosjekter ble sendt inn av de 18 kommunene som søkte om prisen.

Difis nettsider har en fin omtale av kåringen og av de tre finalistene. Om vinneren Asker skriver de:

"Innovasjonsprisen 2017 går til Asker kommune for gode innovasjonsresultater og sitt samskaping- og investeringsperspektiv i innbyggerne. Juryen løftet frem Velferdslabben og Områdeutviklingsprosjektet på Borgen som radikale og spennende innovasjoner innenfor kommunal brukerdialog. I prosjektene Velferdslabben og Områdeutviklingsprosjektet på Borgen trekker Asker kommune frem ressursene som sitter i lokalsamfunnet og innbyggerne, - ressurser som sitter hos de vi i utgangspunktet tenker trenger hjelp. Det at Asker ser på innbyggerne som en ressurs og velger å investere i dem, imponerte juryen. For dette samskaping- og investeringsperspektivet, og ikke minst gode innovasjonsresultater, mente juryen at Asker kommune var en verdig vinner av Innovasjonsprisen 2017."

Om Horten kommune skriver de dette om juryens vurdering:

"Horten kommune fikk skryt for sin entreprenørånd og vilje til å tenke utradisjonelt i jakten på innovasjoner. Juryen løftet spesielt frem HOPP - Helsefremmende oppvekst og Spider - rute og arbeidsplanlegging i hjemmetjenesten som gode offentlige innovasjoner. HOPP er et prosjekt som ble initiert av medarbeiderne i Horten kommune og som nå har fått full forankring på topp i kommunen. Horten kommune arbeider ikke bare for å utvikle HOPP i egen kommune, men også for å spre prosjektet til andre kommuner. Juryen løftet også frem Spider som en god offentlig innovasjon og som et eksempel til etterfølgelse."

Og om Oppegård kommune sa juryen dette:

"Oppegård kommune imponerte juryen med prosjektene Felles innsats overfor språklige minoriteter og Kultur for endring. Oppegård kommune våger å angripe etablerte siloer med tverrfaglig samarbeid og nye innovative arbeidsmetoder. Med fokus på å dele og spre innovasjoner i kommunen har det kommet opp hele 48 innovasjonsinitiativer som kommunen tar tak i og videreutvikler til innovasjoner. Juryen løftet også fram integreringsarbeidet til Oppegård kommune som et eksempel til etterfølgelse."

Første gang prisen ble delt ut i Arendal på Arendalskonferansen våren 2014 var det Arendal kommune selv som vant prisen. I 2015 var det Sandnes kommune, med din innovative matematikkundervisning i skolen som ble kåret til vinner (noe jeg blogget om her). I fjor var det Bærum kommune som ble utropt til vinner for sin helhetlige innovasjonsstrategi, og alle de konkrete resultatene en har gitt, i skarp konkurranse med Sarpsborg og Bergen (det beskrev jeg i denne bloggposten). Og i år løftet juryen ledet av Katinka Greve Leiner som sagt frem Asker, Horten og Oppegård.

Her kan man se filmer som er laget om de tre finalistene. Og her kan man lese søknadene til alle kommunene som meldte seg på årets konkurranse. Jeg tenker at dette er blitt en viktig pris både fordi den løfter frem noen kommuner og personer som har gjort noe utenom det vanlige i kommune-Norge. Men den er også viktig fordi de innsendte bidragene blir tilgjengelige for alle og etter hvert utgjør en omfattende katalog av viktige erfaringer med innovasjonsprosjekter og -strategier som andre kommuner kan la seg inspirere av og lære fra.

Her er en artikkel KS har skrevet på sine nettsider om prisutdelingen. Og her er KMDs egen pressemelding fra torsdag.

onsdag 14. juni 2017

Roam like at home

- Dagen har kommet - Nå har alle mobilabonnement fri EU-roaming, skriver nettavisen Tek.no og jubler over at EU endelig har fått på plass reglene som sikrer såkalt "fri roaming" når du er på reise i et EU-land og bruker mobiltelefonen. Og fordi Norge er medlem i EØS, og omfattes av det samme regelverket som EU, nyter også vi godt av dette.

Samferdselsdepartementet skriver dette på sine nettsider om hva EUs nye regler betyr:

"15. juni 2017 trer EUs nye felleseuropeiske regler om bruk av mobiltelefon på reise i utlandet i kraft i EU. De nye reglene innebærer at brukerne ikke skal betale ekstra for samtaler, SMS eller datatrafikk når de er på reise i andre EU/EØS-land. For abonnement med mye eller ubegrenset datatrafikk inkludert, kan imidlertid mobiloperatøren fastsette en grense for hvor mye som skal brukes i utlandet før abonnenten må betale ekstra, men dette skal operatøren varsle om."

Det er mange fordeler ved å være med i EUs indre marked, både for innbyggere og næringsliv, men mange av disse fordelene tenker vi ikke så mye på i hverdagen. EUs arbeid for å sikre at det ikke koster mer å bruke mobilen når man er på reise er imidlertid en veldig konkret og verdifull endring. Det er ikke lenge siden vi kunne oppleve å få enorme regninger hvis vi hadde roaming påslått på mobilen når vi var på ferie eller jobbreise i utlandet. Alternativet til store mobilregninger var ofte å ikke bruke internett på mobilen i det hele tatt, noe som ikke akkurat er spesielt praktisk i dagens samfunn.

Et indre marked som ikke omfatter digitale tjenester og mobil databruk er nokså mangelfullt, for å si det forsiktig. Derfor er det viktig at dette nå kommer på plass. Og at det har betydning at Norge er med i EUs, og derfor en del av EUs indre marked, ser vi betydningen av i praksis i denne saken. Mens Sveits som ikke er med i EØS står utenfor EUs regler om "roam like at home", er Norge med.

tirsdag 13. juni 2017

Enklere å søke lån - og ta skurker

Regjeringen fortsetter å digitalisere offentlig sektor. Det er bra for offentlig sektor, som kan arbeide mer effektivt enn før, men det er minst like viktig at innbyggere og næringsliv kan spare mye tid og penger på at informasjon som allerede finnes i offentlig sektor kan deles. Skal at man ikke trenger å fylle ut enda flere skjemaer og finne frem de samme vedleggene nok en gang.

Et glimrende eksempel på dette kom for noen dagens siden da VG og andre medier kunne fortelle om samtykkebasert lånesøknad og hvordan dette både gir en langt raskere og mindre byråkratisk behandling av lånesøknader, men også bidrar til å hjelpe Skatteetaten ta de som prøver å lure seg unna betaling av skatt.

For lånesøkere betyr samtykkebasert søknad at man slipper å sende banken kopi av de tre siste lønnsslippene og kopi av siste selvangivelse. Gjennom en ny tjeneste i AltInn kan du i stedet gi Skatteetaten et digitalt samtykke til å sende informasjonen direkte til banken. Skatteetaten skriver dette på sine nettsider:

"Samtykkebasert lånesøknad er det første resultatet av et samarbeid mellom Skatteetaten, Finans Norge og Brønnøysundregistrene. Samarbeidet har som mål å etablere digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for både innbyggere, næringslivet og det offentlige. Samarbeidet er et svar på regjeringens utfordring om å øke farten i digitaliseringen i samfunnet."

Ved å gjøre det på denne måten vil det ikke bare være slik at ting tar mye kortere tid, det er også slik at datakvaliteten vil øke når en gjør dette digitalt. Dessuten er personvernhensyn godt ivaretatt ved at bankene bare får tilgang til det de trenger og som man har gitt samtykke til at banken skal få bruke. Da slipper man å være redd for at noen får se personopplysninger de ikke skal ha tilgang til. I dag er det fire banker som er i gang med den nye løsningen og gradvis vil den bli tilgjengelig for alle bankkunder. 

Brønnøysundregistrenes sjef Lars Peder Brekk fremhever den store betydningen denne typen samtykkebaserte løsninger kan få på flere områder der vi i dag fyller ut skjemaer med opplysninger andre offentlige etater har, men ikke har mulighet til å dele med andre. Med en løsning som gjør det mulig å gi samtykke til deling kan vi erstatte skjemaer med helt andre måter å jobbe på:

"Brukerstyrt samtykke i Altinn er den viktigste nyvinningen for digitaliseringen i Norge på mange år – og starten på enda mer. Det vil kunne forenkle en lang rekke prosesser og gjøre mange gammeldagse skjemaer overflødige, sier Brønnøysundregistrenes direktør Lars Peder Brekk."


Samarbeidet mellom Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen gjelder også flere områder der det er mulig å oppnå store gevinster for næringsliv og samfunn, blant annet Skatteetatens jakt på penger som unndras fra beskatning. VG beskriver også hvordan bobestyrere som jobber med å få oversikt over pengestrømmene til virksomheter som har gått konkurs, kan ha stor praktisk nytte av digitale verktøy i jakten på verdier:

"Det andre prosjektet gir digital informasjon til landets bobestyrere, som ofte sliter med å finne pengestrømmer til folk som går konkurs. – En bobestyrer må i dag i prinsippet ringe alle bankene for å finne ut hvor konkurs-bedriften hadde verdier eller kontoforhold. Bobestyrerne er blitt «ventemusikk-konger», etter all musikken de har hørt i køen for å slippe gjennom til bankene. Ved i stedet å søke i databasen, kan det som før kunne ta mange uker, snart ta fem minutter, sier Kreutzer."

mandag 12. juni 2017

Historiske kommunevedtak

Stortinget vedtok torsdag i forrige uke den største reduksjonen i antall kommuner siden kommunereformen som ble avsluttet på 1960-tallet. 

Da kommunene ble til i 1837 fikk Norge 392 kommuner. På det meste på 1930-tallet hadde Norge 744 kommuner. Etter reduksjonen på 60-tallet ble det 454 kommuner. Nå har Stortinget gjort noen historiske vedtak som gjør at det fra 2020 bare vil være 354 kommuner i Norge. 

Det er første gang antall kommuner er lavere enn det var i 1837. Med tanke på hvor annerledes kommunikasjonen er i dag og hvor mye større oppgaver dagens kommuner har, er det veldig kloke og riktige vedtak Stortinget nå har gjort. Og de aller fleste av disse vedtakene bygger på lokale prosesser som endte med enighet, og ble enstemmig vedtatt i Stortinget. I noen få tilfeller har det vært uenighet lokalt og Stortinget har skåret igjennom selv om en kommune har vært imot en sammenslåing. 

Med de sammenslåingene som er gjort tidligere i denne perioden og de som Stortinget vedtok på torsdag, ser listen over nye norske kommuner i 2020 slik ut. Omkring 1,6 millioner mennesker bor i disse kommunene:

1.   Sandefjord, Andebu og Stokke (gjennomført fra 01.01.2017)
2.   Larvik, Lardal (fra 01.01.2018)
3,   Hof, Holmestrand, og Sande (Hof og Holmestrand fra1.1.2018. Sande fra 01.01.2020.)
4.  Tjøme og Nøtterøy (fra 01.01.2018)
5.   Rissa og Leksvik (fra 01.01.2018)
6.   Moss og Rygge
7.   Askim, Hobøl, Spydeberg, Eidsberg og Trøgstad
8.   Aurskog-Høland og Rømskog
9.   Oppegård og Ski
10. Skedsmo, Fet og Sørum
11. Asker, Hurum og Røyken
12. Drammen, Nedre Eiker og Svelvik
13. Tønsberg og Re
14. Bø og Sauherad
15. Lyngdal og Audnedal
16. Mandal, Marnardal og Lindesnes
17. Kristiansand, Søgne og Songdalen
18 Stavanger, Rennesøy og Finnøy
19. Forsand og Sandnes
20. Fjell, Sund og Øygarden
21. Radøy, Lindås og Meland
22. Os og Fusa
23. Ullensvang, Odda og Jondal
24. Voss og Granvin
25. Førde, Naustdal, Gaular og Jølster
26. Selje og Eid
27. Sogndal, Balestrand og Leikanger
28. Flora og Vågsøy
29. Volda og Hornindal
30. Stordal og Norddal
31. Fræna og Eide
32 Ålesund, Sandøy, Skodje, Haram og Ørskog
33. Molde, Midsund og Nesset
34. Trondheim og Klæbu
35. Hemne, del av Snillfjord (Vennastranda) og Halsa
36. Hitra og del av Snillfjord (Sundan/Hemnskjela)
37. Orkdal, Agdenes, Meldal og del av Snillfjord (Krokstadøra)
38. Bjugn og Ørland
39. Roan og Åfjord
40. Verran og Steinkjer
41. Namdalseid, Namsos og Fosnes
42. Vikna, Nærøy, Leka og Bindal
43. Narvik, Ballangen og nordøstsiden av Tysfjord
44. Hamarøy og sørvestsiden av Tysfjord
45. Skånland og Tjeldsund
46. Tranøy, Lenvik, Berg og Torsken
47. Kvalsund og Hammerfest

Noe av det mest oppmuntrende i debatten torsdag var at både regjeringen og samarbeidspartiene var svært tydelige på at kommunereformen må fortsette. Vi har kommet langt i denne perioden, men vi må fortsette. Det kan ikke gå 50 år til neste gang. Mange steder bør diskusjonen komme raskt nettopp fordi denne kommunereformen påvirker lokale samarbeidsforhold og rammebetingelser for å løse ulike oppgaver. 

Det er satt i gang noe historisk som vil få stor betydning framover. Heldigvis, for alternativet ville være å fortsette med en struktur fra 1960-tallet som ikke vil være i stand til å levere gode nok tjenester til innbyggerne. Det ville gitt mer sentralisering av ansvar og oppgaver. Dersom vi skal unngå sentralisering og heller utvide kommunenes ansvar, er vi avhengige av at kommunereformen fortsetter.

lørdag 10. juni 2017

Maybe Someday

I 2000 var The Cures kanskje største problem, ikke helt ulikt de David Bowies også hadde på 90- og 2000-tallet, at de alltid ble sammenlignet med sangene og albumene de hadde laget før, men ikke lenger skrev på samme nivå. De hadde laget sitt dårligste album noen gang i 1996 og var blitt langt viktigere som inspirasjon for andre og nyere band enn en som kreativ kraft. Derfor var det ikke rart av albumet "Bloodflowers" i 2000 passerte i relativ stillhet. Men det var faktisk et skritt i riktig retning. Flere av sangene var svært hørbare, ikke mist denne: "Maybe Someday" som her er er fremført live i Brüssel samme år som den ble gitt ut:

fredag 9. juni 2017

NAV med årets digitale suksesshistorie

Torsdag arrangerte Difi den store Digitaliseringskonferansen for offentlig sektor. Det ble det delt ut pris for årets digitale suksesshistorie. Den gikk til NAV for en løsning som digitaliserer sykefraværsoppfølgingen, slik at det skaper en enklere hverdag både for den enkelte sykemeldte og for arbeidsgiver. Difi skriver dette om løsningen på nettsiden sin:

"Med 3,8 millioner sykmeldinger i året fordelt på 830 000 personer er det behov for å forenkle kommunikasjonen mellom alle som er involvert i et sykefravær: den sykmeldte, arbeidsgiveren, legen og NAV. Digitaliseringen skal frigjøre tid og ressurser fra det som i dag går til manuelle rutiner som innebærer papir og post og telefon. Tiden skal i stedet brukes på å øke kvaliteten i oppfølgingsarbeidet slik at den sykmeldte skal kunne komme raskere tilbake i arbeid."

Og her er en video som i tillegg til å beskrive hva løsningen gjør også gir en fin beskrivelse av hvordan prosjektet som har utviklet denne løsningen har jobbet:

onsdag 7. juni 2017

Økt digitaliseringstakt i kommunene

Med noen ukers mellom skriver jeg en fast spalte i it-avisen Computerworld, et bransjeblad som interessant nok også holder det gående med en ukentlig papirutgave, i tillegg til å være på nett.

Denne uken har jeg skrevet om digitalisering i kommunesektoren, blant annet om bevilgningen som er foreslått i revidert budsjett for å støtte opp om kommunenes eget samarbeid om å satse på felles løsninger der det ikke er særlig fornuftig at alle utvikler hver sin it-løsning. Og om hvordan vi bruker den statlige digitaliseringspolitikken, blant annet gjennom medfinansieringsordningen for små og mellomstore statlige it-prosjekter, til å løfte frem prosjekter som gir gevinster for kommunene.

Kommunesektoren er en viktig del av velferdssamfunnet vårt og leverer noen av de aller viktigste tjenestene til innbyggerne, inkludert grunnskole, eldreomsorg, barnevern, helsetjenester og byggesaksbehandling. Derfor er det paradoksalt at tidligere stortingsmeldinger og statlige digitaliseringsstrategier i så liten grad har vært opptatt av kommunene og hvordan staten som samarbeide med og koordinere seg med kommunene. Ved å samordne bedre og gjøre det attraktivt å gjenbruke løsninger som allerede er utviklet kan vi frigjøre ressurser som kan brukes til andre viktige formål, for eksempel bedre velferdstjenester og bedre kollektivtransport.

Det mangelfulle samspillet mellom stat og kommune har vi gjort noe med de siste årene. Samarbeid stat-kommune fikk en sentral plass i stortingsmeldingen om regjeringens digitale agenda som kom for et år siden og har i etterkant blitt fulgt opp av handling, blant annet i form av den nye finansieringsordningen for kommunale it-prosjekter. Vi er i gang med å realisere ambisjonen om "en innbygger - en journal". Og det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har bidratt fra å flytte bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen fra å være små pilotprosjekter til å bli den av eldreomsorgen i mange kommuner.  Her er lenke til innlegget mitt i Computerworld.

tirsdag 6. juni 2017

Enklere og billigere å bygge bredbånd

Det er ikke hver dag noen blir så fornøyde med forslag fra regjeringen at de tar med seg kake, men i dag tok bredbåndsbransjen med seg "gravekake" for å feire at nye regler for å gjøre det enklere og billigere å legge bredbånd i veigrunn blir sendt ut på høring.

Nettavisen E24 oppsummerer at årsaken til gleden blant de som bygger bredbånd ligger i at de nye forenklingene kan kutte kostnadene med å grave ned bredbånd med betydelige beløp:

"Forenklingene betyr kort fortalt at:

  • Det nå settes nasjonale maksimalkrav til hvor dypt bredbåndsselskapene må grave ned kablene sine.
  • Gebyrene som de statlige eller kommunale veimyndighetene skal dekke selvkost, altså den faktiske saksbehandlings- og arbeidskostnaden de offentlige etatene har. Hvis gebyrsituasjonen ikke bedrer seg åpner statsrådene for å innføre en nasjonal prisliste for gebyrer til bredbåndsgraving.
  • Veimyndighetene kan ikke ta betalt leie av selskapene som legger kabler når kablene ligger der, og de kan heller ikke gjøre det i anleggsperioden. Det eneste unntaket er gebyrer hvis arbeidene blir forsinket utover tidsfristene.
  • Veimyndighetene eller kommunene kan heller ikke ta gebyrer for å sette fortau og veibanen i stand igjen. Det skal være bredbåndselskapenes ansvar å forlate veien/fortauet slik de fant det."

  • I følge en av leverandørene som deltok i dag kan det handle om anslagsvis 15-25 prosent kostnadsreduksjon. Når vi vet at telekom- og bredbåndsbransjen investerte for 10,7 milliarder kroner i fjor, tre milliarder kroner mer enn i 2013, ser vi raskt at dette handler om store beløp. Og disse tallene forteller oss også at når myndighetene fjerner hindringer for å bygge ut infrastruktur på en effektiv måte betyr det langt mer for bredbåndsutbyggingen i Norge enn det å diskutere noen millioner mer eller mindre til tilskuddsordninger.

    De nye reglene skal nå ut på høring før de blir endelig fastsatt i form av nye regler.  Høringsnotatet har fått det klingende navnet: "Tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn – endringer i ledningsforskriften mv." og er på i alt 77 sider. Det er ulike interesser som må avveies mot hverandre og mange hensyn som må ivaretas, men det er dette som nå kommer på plass. Og som artikkelen i E24 beskriver er det mange som har arbeidet lenge for å få til forenklinger som vil gjøre det enklere, raskere og billigere å bygge bredbånd. Til stor glede for innbyggere og næringsliv i hele landet.

    mandag 5. juni 2017

    Vil USA vinne eller tape på Paris-exit?

    Vi trenger ikke tvile på at USAs mål med å trekke seg ut av Paris-avtalen om globale kutt utslippene av klimagasser er å vinne økonomisk på det. President Donald Trump har sagt tydelig fra om at byrdefordelingen er urettferdig og at han mener andre land vinner på USAs bekostning. Og det til tross for at dagens Parisavtale retter opp det som tidligere var USAs kritikk mot globale klimaforpliktelser, at India, Kina og andre store utviklingsland ikke hadde konkrete kutt-forpliktelser.

    Nå er vi kommet i den paradoksale situasjonen at mens Kina, som slipper ut 29 prosent av verdens klimagasser, er en aktiv pådriver for overgangen til mer miljøvennlig energi, mens USA, som står for 14 prosent av utslippene, ikke vil være en del av avtalen. Og enda mer paradoksalt er det at det landet som kan risikere å tape mest på å stå utenfor avtalen og dens forpliktelser om utslippskutt er USA selv. Næringslivsmagasinet Bloomberg Businessweek skriver i siste nummer at:

    "The U.S. Is The Loser as Trump Dumps the Climate Accord
    The exit will undermine America’s economic competitiveness, technological innovation, and global leadership. Not to mention the, um, planet."


    Det er lurt å prise inn negative samfunnsmessige effekter, som helseskader og skader på miljøet i energiprisene. For eksempel gjennom kvotesystemer eller avgifter. Noe annet er i realiteten en subsidiering av de som forurenser mest. Energiindustrien selv er blant de ser dette og som ønsker en internasjonal klimaavtale fordi det fordeler byrder og forpliktelser likt. Det skaper mer stabile rammevilkår når politikken er langsiktig, konsistent og sørger for at de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene er innbakt. 

    Mens energibransjen var nokså stillestående for et par tiår siden er det få steder det foregår mer innovasjon akkurat nå, både fordi de skal bidra til å løse noen store miljø- og samfunnsutfordringer, men også fordi den teknologiske utviklingen er i ferd med å muliggjøre noen helt fundamentale endringer i størrelsesforholdet mellom ulike energibærere og med hvordan vi bruker energi. Her er det en fordel for industrien å være en del av den globale omstillingen og ikke stritte imot. Bloomberg businessweek skriver:

    "The U.S. is the world’s leading producer of natural gas (which burns cleaner than coal and oil) and is busy building export terminals to bring the fruits of fracking to overseas markets. Solar power is projected to be the least-expensive electricity technology in most of the world by 2030, and onshore wind costs will fall an additional 40 percent by 2040, according to Bloomberg New Energy Finance. It’s all part of what may become the greatest opportunity for wealth creation of the 21st century. With Trump’s decision to pull out of the agreement, the U.S. is giving a gift to the rest of the world. A climate-renegade U.S. will only empower and encourage China, Europe, India, and virtually everyone else to focus on these increasingly profitable technologies and markets."