fredag 16. januar 2009

En stortingsmelding om de lange linjene

Dette blir vel ikke noen bestselger. Og selv innen sjangeren politiske dokumenter er nok dette først og fremst rettet inn mot den hardeste kjernen av lesere. 

Men den nye Perspektivmeldingen fra Finansdepartementet (St. melding nr 9 for 2008-09) som kom på fredag kan faktisk anbefales (PDF-utgave her) til alle som er opptatt av de store og langsiktige utfordringene i det norske samfunnet.

Hva i all verden er egentlig en "perspektivmelding"? Fra 1948 og frem til ganske nylig het det "Langtidsprogrammet", et dokument som hvert fjerde år skulle beskrive regjeringens langsiktige planer og politikk. I dag er det blitt et analysedokument som beskriver historiske trender og noen fremskrivinger fram mot 2060. Det fungerer kanskje best som et oppslagsverk om norsk økonomis helsetilstand og utfordringer. 

Her finner man statistikk og sammenligninger med andre land når det gjelder ting som produktivitetsvekst, forholdet mellom offentlig og privat sektor og ressursbruk og norske resultater pr krone vi bruker i helsesektoren og i skolen. Temaer som klimapolitikk og utviklingen i inntektsforskjeller er gitt stor plass.

Jeg er imidlertid i tvil om dokumentet har noen funksjon når det gjelder å trekke opp mer ideologiske og partipolitiske forskjeller i den langsikte politikken. Jeg tror nesten alt som står i dette lange dokumentet kunne kommet ut av Finansdepartementet uansett hvem som er statsråd. For eksempel heter det om konkurranse at: 

"Svak konkurranse kan særlig negative konsekvenser for vekstevnen i en tid der teknologisk innovasjon blir stadig viktigere. Svak konkurranse kan legge en demper på investeringer i bl.a. IKT ved å beskytte eksisterende bedrifter fra etablering av høyteknologiske nykommere eller ved å gjøre det kostbart å anskaffe og anvende den nye teknologien."

Men det er jo bra om alle partiene på Stortinget nå er enige i at manglende eller svak konkurranse er til hinder for innovasjon og skadelig for vekstevnen.

1 kommentar :

  1. Men det er manglende evne eller vilje til å forstå at konkurranse faktisk betyr FRI konkurranse, herunder friheten til å tilby varer, tjenester og arbeidsplasser på de vilkår man finner formålstjenelige. Kunder og arbeidstagere er deretter FRI til å kjøpe på disse vilkår, eller velge andre konkurrerende tilbud.

    Det er i forståelsen av hva ordene "fri" og "konkurranse" faktisk innebærer at de ideologiske skillelinjene kommer til syne.

    SvarSlett