- Som å finne Noahs Ark

"– Dette er som å finne Noahs ark. Fossilet vil trolig være blant dem som blir avbildet i alle lærebøker de neste hundre årene, sier Hurum til ABC News."

Sitatet er hentet fra Drammens Tidende og den som sier dette er Jørn Hurum (en forsker fra Mjøndalen i følge Drammens Tidende). Jørn Hurums team har regissert en imponerende medieforestillinger rundt et av de mest spennende forskningsfunn en norsk forsker står bak. Det er for eksempel ganske enestående å få Google til å lage en egen Ida-logo til sin søkemotor. Google håndterer så vidt jeg vet over en milliard søk hver dag, så det er ikke noe dårlig sted å være synlig med en egen logo, selv om den bare er der en dag.

Og med stor oppmerksomhet kommer det selvfølgelig kritikk. Et par eksempler på slike kommentarer finnes etter innlegget jeg skrev om Ida på denne bloggen tirsdag kveld. Når nordmenn vinner OL-gull eller Melodi Grand Prix jubler stort sett alle. Når forskere gjør store ting skal av en eller annen grunn veldig mange være negative. Noen av de mest negative er forskerkolleger som selv har fått mindre oppmerksomhet.

Nå har Jørn Hurum en sjeldent offensiv mediestrategi. Det har han også vist før da han lanserte funnet av hodeskallen til en 15 meter lang havøgle, Predator X (T-Rex of the Ocean) fra Svalbard som ble offentliggjort i mars. Jeg synes det er flott med forskere som har en slik offensiv mediestrategi når de tross alt vet at de har gjort viktige funn. Ingen grunn til å late som om dette ikke er viktig. Og forskere vet at de uansett skal publisere resultatene og måles av sine kolleger. Og at den viktigste vurderingen skjer på bakgrunn av det de publisererer og ikke med utgangspunkt i mer eller mindre riktige medieoppslag.

Ansvarlig redaktør Nina Kristiansen i forskning.no har i dag en god kommentar om den målestokken all forskning må vurderes i forhold til, og hvordan Jørn Hurum sannsynligvis er godt forberedt på det som kommer:

"Hurum kjenner veldig godt til premissene for sitt arbeid. Ida vil nå granskes av alle verdens forskere på feltet. Hurum vet at det som egentlig teller er den vitenskapelige artikkelen (Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene of Messel in Germany: Morphology and Paleobiology) som publiseres samtidig med Ida-lanseringen. Det er denne artikkelen og kommende publiseringer han skal dømmes ut fra i ettertiden, ikke hvor mye presse han fikk i går, i dag og i morgen. Hurum har gardert seg gjennom å samarbeide med flere internasjonalt kjente forskere i det han kaller Dream Team. Den vitenskapelige artikkelen har derfor seks forfattere av ulik nasjonalitet, hvorav Hurum er den eneste norske."

Slik er forskning. Man lanserer hypoteser, etterprøver dem og publiserer resultatene slik at alle andre får muligheten til å gjøre det samme. Prosessen er åpen og etterprøvbar. Det er slik vi får ny viten og flytter grenser. Forskerne bak Ida har gjort sin del av jobben. Andre forskere vil bygge videre på dette arbeidet når de i fremtiden gjør nye oppdagelser.