mandag 17. august 2009

- Spotify omsetter som en liten pizzeria

Spotify omsetter i følge svenske Dagens Industri for mindre enn en liten pizzeria, mens tapene er på høyde med betydelig større bedrifter:

"Det är Spotifys svenska bolag vars årsredovisning för 2008 kommit in till Bolagsverket. Där står det klart att Spotify, som i Financial Times nyligen värderades till nära 2 miljarder kronor, blöder. Omsättningen på 725.000 kronor är lägre än en mindre pizzerias och täcker intelånga vägar kostnadernaknappt 33 Mkr. Resultatet blev minus 31,8 Mkr, att jämföra med minus 16 Mkr för 2007."

Kostnader på 33 millioner og inntekter på 725 000 er ganske spesielt. Særlig når en stor emisjon nylig verdsetter selskapet til 1,5 milliarder kroner. En ny dot.com boble? Eller starten på noe virkelig stort?

Nå skal det vel også nevnes at dette var Spotifys resultat i 2008, et år da de neppe prøvde å særlig mye inntekter heller. Vi må vel anta at både reklameinntekter og betalte abonnementer i 2009 er høyere. Likevel må det være et tankekors at andelen som vil betale er svært liten i forhold til de som velger å høre gratis musikk med reklame. I følge Dagbladet er det bare 0,7 prosent som betaler selv om månedsprisen for et abonnement er latterlig billig, bare 99 kroner i måneden.

Det er mye pent å si om slike tjenester som Spotify. De er enkle og brukervennlige og de gir forbrukere mulighet til å prøvelytte på ny musikk på en legal måte. Jeg er selv en av de få betalende abonnentene og har tro på at en abonnementstjeneste for musikk på mobiltelefon kan ha mye for seg. Men at Spotifys reklamebaserte modell skal løse musikkindustriens utfordringer med piratkopiering er dessverre naivt. Kundene må betale noe. Og man må tjene mye mer penger enn en liten pizzeria. The Economist skrev om dette i slutten av juli og konkluderte med at reklamefinansiert musikk bare kan være en del av svaret:

"At present a little more than 40,000 Spotify users pay a monthly subscription to obtain better sound quality and avoid advertisements—a puny number compared with the 6m who have installed the free application. The company sorely needs to raise the proportion of premium subscribers."

9 kommentarer :

  1. Boble, kan godt hende at det er, men det er en forenkling å si at forretningsmodellen kun er reklame. De fleste sosiale medier spiller et relativt høyt spill, hvor kostnadene er en investering. Investeringen er å samle så mange brukere som mulig - og så "selge" dem til interesserte. Dette har vi sett mange eksempler på. Selv synes jeg det er en svært primitiv investeringsmodell, og de færreste har sett at X antall brukere solgt for en høyest mulig "stk" pris er omtrent som vi nordmenn har pleid å selge fisk. Som uforedlet råvare. Vi vil snart se aktører som forstår hvordan de kan foredle råvaren sin - før de selger ut (eller leier ut basisverdien sin)og på den måten tjener mer, både underveis i oppbyggingen, og i etterkant.

    SvarSlett
  2. Vi er nettopp ferdige med Øyafestivalen 2009. Jeg vet ikke om mange husker så lagt tilbake som til Øya 08?

    På Øya 08 ble det solgt Øya-CDer med en låt fra hver av en god del av artistene som deltok.
    Før festivalen fikk vi jo se en lineup, men man måtte selv finne fram de artistene man ville sjekke ut i platehyllene rundt omkring (eller - skrekk og gru - laste ned noen låter fra internett for å finne ut hva man ville se på selve festivalen).

    På Øya 09 fikk vi utdelt koder for nedlasting av musikken, og jeg har ikke hørt om NOEN som har etterlyst Øya 09-CDen.
    I ukene før starten ble det flittig oppretta og delt ut spillelister på Spotify og Wimp, både sortert pr dag, etter tema, etter hvilken scene de skulle spille på osv osv.

    For ett år siden hadde "ingen" hørt om Spotify. I år er det den naturligste ting i verden å bruke for alle musikkinteresserte.

    Dette har skjedd på noen få måneder. Å stille spørsmål ved hele forretningsmodellen etter under et år, og når det foreløpig kun finnes ett eneste alternativ som er tilgjengelig for "folk flest", er litt spesielt.

    Uten å ha tallene foran meg tror jeg ikke CD-salget var spesielt stort det første året etter at Philips lanserte den første CD-spilleren heller.

    Det er for meg ganske åpenbart at en kombinasjon av streaming-tjenester og podcasts er framtidas måte å benytte seg av både musikk og film og annen underholdning.
    Kanskje heter ikke vinneren om to år - eller fem år - Spotify, men de vil åpenbart være de som dro denne revolusjonen i gang for alvor.

    SvarSlett
  3. Takk for gode kommentarer Geir og Ola. Jeg er ikke blant dem som tror vi kan holde på fortidens formater. Digitalt distribuert musikk er selvsagt kommet for å bli. Tannkremen kommer ikke tilbake på tuben. Derfor er Spotify og alle andre som tester ut nye forretningsmodeller veldig bra (egentlig enten de lykkes eller ikke), for de gjør noe andre kan lære av og bygge på.

    Mitt lille poeng er at vi må ha et edruelig forhold til inntektsmodellen. Mulig Geir har rett i at man kan selge videre et slags "relasjonsnettverk". Men det er ikke plass til så mange. Og problemet er jo at man må selge til noen andre som har høyere marginer enn dem som lever av reklamesalg.

    SvarSlett
  4. Takk for svar, men jeg ser store inntektsmuligheter her. Det mobile markedet er stort, jeg tror Spotifys valg om å tilby klienten sin på iPhone (og trolig Android og evt Symbian etter hvert) kun for betalende brukere er en genistrek.

    Jeg tror man enkelt kan se for seg en kombinasjon av "premium"-abonnementer, som inkluderer tileggstjenester, bedre kvalitet, forkjøpsrett til konsertbilletter osv, og som dermed kan gi vesentlig flere betalende kunder og bedre marginer enn det Spotify har i dag.

    I tillegg har man jo det markedet f.eks. Opera har gjort seg store i, ved å selge klienten sin til 3. parter. Se for deg bilradioer med innebygget spotify-klient. Her også er det store muligheter for å skaffe seg inntekter.

    SvarSlett
  5. Ja, det er nok på mobil plattform de største mulighetene ligger. Der er folk mer vant til å betale enn på nettet også. Men har Apple åpnet opp for Spotify på iPhone?

    SvarSlett
  6. i tilegg til at forslagene over har endel for seg, så tror jeg også at Spotify bør gjøre gratisløsningen litt dårligere (folk har etterhvert skjønt hvor bra dette er), og samtidig senke prisen på betalingsløsningen til ca det halve. Med rett justering på dette vil antall betalende kunder kunne mangedobles, og intjeningen vil muligens komme.

    SvarSlett
  7. I disse valgkamptider er et det interessant å vite om eierene av Spotify - til en verdi av 1,5 mrd kr - måtte betalt 1,1% formueskatt hvis det hadde vært en norsk bedrift?

    Kristin Halvorsen ville ta tatt 16,5 mill kr - som skulle finansieres av en omsetning på 725.000 kr og et underskudd på 31,8 mill kr?

    SvarSlett
  8. Anders, om jeg betalte 1kr for 50% av aksjene i Spotify ville ikke ligningsverdien bli 2kr for hele selskapet. Dette burde være svar på spørsmålet ditt.
    Dersom det allikevel er nok verdier i Spotify til å generere formueskatt vil jo denne avregnes mot skattetrekket for tapet i selskapet.

    SvarSlett
  9. KS, du tar litt feil på et par punkter tror jeg:

    1. Verdien av et selskap er markedsverdi ved årsskiftet. Og markedsverdien er enkelt og greit prisen aksjene omsettes for. Det er i hvert fall dette jeg må fylle inn i selvangivelsen hvert år hvis jeg eier aksjer. I ikke børsnoterte bedrifter med lav omsetning av aksjene kan det jo være litt vanskelig å finne en markedsverdi noen ganger. Men i Spotifys tilfelle vil det jo nettopp være slik at dersom du kjøper halve selskapet for en krone så er markedsverdien to kroner (hva skulle det ellers være?). Å i dette tilfellet er det 1,5 mrd kroner basert på siste emisjon.

    2. Selskaper betaler skatt på overskudd (eller fører fram underskudd til fradrag senere år). Bedrifter betaler ikke formueskatt. Det er det eiere som gjør. Så du kan ikke avregne eierens formue mot selskapets underskudd. Eieren må betale forumeskatt uavhengig av om selskapet går med overskudd eller ikke. Det er jo det som er problemet.

    SvarSlett