tirsdag 8. september 2009

Det regjeringen ikke har levert (2) - Fornying av offentlig sektor

Forrige innlegg her på bloggen om områder der regjeringen ikke har levert i henhold til plan handlet om innovasjonpolitikken. Dette andre innlegget handler om om fornying av offentlig sektor (Og for de ikke helt innvidde er fornying et rødgrønt begrep som betyr omtrent det samme som det de borgerlige kaller modernisering).

I et høykostland som vårt med knapphet på kompetanse og arbeidskraft må vi være effektive når vi skal løse oppgavene. Næringslivet blir mer innovativt og kunnskapsintensivt for å kunne konkurrerer med land med lavere kostnader enn Norge. Det gjør at offentlig sektor skal rekruttere sin kompetanse i et stadig mer konkurranseutsatt og trangt arbeidsmarked. I tillegg står vi overfor en eldrebølge som vil gjøre at velferdsstaten får stadig mer å gjøre. Vi må ta i bruk smarte organisatoriske og teknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren og i forvaltningen. Og når folk er vant til å bruke nettbanker og nettbutikker må også stat og kommune tilby selvbetjening og samhandling på nett.

Derfor er statens koordinering av ikt-tiltak som understøtter denne omstillingen viktig. Og utgangspunktet skulle jo være det beste, med det eget Fornyings- og Administrasjonsdepartement som har ansvar for ikt-politikk og konkurransepolitikk. Det er to nøkkelområder for å til en fornying av staten slik at den blir mer effektiv og kan møte arbeidskraftsutfordringene. Og nettsidene ser jo ganske fyldige ut. Hovedproblemet er vel at statsråd Heidi Grande Røys som sitter på toppen av departementet egentlig ikke er så glad i verken omstilling i offentlig sektor eller mer konkurranse. (Nils-Ola Widme har skrevet om konkurransepolitikken under den rødgrønne regjeringen i dette nedlastbare heftet utgitt av Civita).

Hvis man måler fornyingspolitikken i form av antall nye stortingsmeldinger og nye direktorater har det skjedd en del. Det er skrevet en stortingsmelding om ikt-politikk, en om forvaltning og en om offentlige innkjøp. Og det er opprettet et nytt direktorat for forvaltning og ikt (DIFI). Problemet har vært gjennomføring. Etter fire vår har ikke regjeringen levert resultatene de skulle. For eksempel lovet Grande Røys så sent som høysten 2007 at 25 prosent av alle offentlige innkjøp skulle skje elektronisk innen 2009. Status i dag er at under 2 prosent av offentlige innkjøp på totalt 250 milliarder kroner skjer på den e-handelsplattformen som er bygget opp av regjeringen. Noe som gjør at staten går glipp av enorme kostnadsbesparelser.

Riksrevisjonen har sett på saken og leverte 1. juli 2008 fra seg et dokument som heter Dokument 3:12 (2007-08) "Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor". Den er på rundt 80 sider og inneholder en kraftig kritikk av misforholdet mellom løftene som er gitt og resultatene som er levert. Slakt vil sikkert noen kalle det. Slik sies det i pressemeldingen fra Riksrevisjonen:

"Undersøkelsen viser videre at regjeringens arbeid i liten grad har bidratt til utviklingen av tverrgående ikt-løsninger i forvaltningen. Manglende fremdrift i etablering av felles sikkerhetsløsninger og standarder har medført at flere virksomheter har måttet utvikle egne ikt-løsninger. Det kan gi merkostnader for samfunnet dersom de sektorvise ikt-løsningene må tilpasses bredere nasjonale løsninger når disse etter hvert kommer på plass. – Verken Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller fagdepartementene er pådrivere på dette området, sier Jørgen Kosmo."

Dette med løsninger som kan gjenbrukes og virksomhetsmodeller der data deles med andre (gjerne også med tredjepartsaktører utenfor staten som kan drive tjenesteinnovasjon ved å bruke data som er produsert med skattebetalerpenger) er viktig for å modernisere staten. Men her har det skjedd lite. Dette skriver Riksrevisjonen i sin pressemelding:

"Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon av verdi for andre offentlige virksomheter. En bedre utnyttelse av denne informasjonen kunne bidratt til sikrere, raskere og mer effektive tjenester til privatpersoner og næringsliv, sier riksrevisor Jørgen Kosmo."

Nå vil helt sikkert Heidi Grande Røys hevde at hun gjennom opprettelsen av DIFI og de nye strategiene som er lagt i stortingsmeldingene er kommet i gang med det Riksrevisjonen etterlyser. Det er nok delvis riktig. Men dette har tatt alt for lang tid (slik Abelia beskriver i sin rapport eRøys fra november 2007) og det som skjer nå virker heller ikke spesielt kraftfullt. Og man kan jo lure på hvorfor slike strategier blir lagt fram helt på slutten av en fireårsperiode. Hva holdt man egentlig på med de første tre årene? Fornyingsministeren har ikke tatt den pådriverrollen Riksrevisjonen etterlyser.

2 kommentarer :

  1. Dette ligger egentlig utenfor Røys sitt departement - men henger noe sammen med eID:
    Elektronisk samhandling i helsesektoren er en skal og en skandale. Lansert av Hernes i 1996, og fortsatt på stedet hvil......Her mener jeg problemet er at (skiftende) regjering(er) lanserer den ene (uforpliktende) handlingsplanen etter den andre, uten å forskriftsfeste noe som helst! Kan det tenkes at dette er problemet innenfor andre deler av "fornyingen" også?

    SvarSlett
  2. SV sin slakt og reversering av Moderniseringsdepartementet og Meyer sitt arbeid er den største grunnen til at jeg stemmer borgelig i år.

    Men hvis AP ikke har baller til å ta jobben, så får de borgelige ta den.

    SvarSlett