torsdag 10. september 2009

Solheim på joggetur i Abidjan

At Abidjan er i Vest Afrika husket jeg, men jeg må innrømme at jeg hadde glemt at det er i Elfenbenskysten. I følge Wikipedia er dette den tredje største fransktalende byen i verden. Men saken er i hvert fall den at Erik Solheim har vært på joggetur der, noe først Dagens Næringsliv og så Jan Arild Snoen i Minerva har fanget opp. Solheim forklarer:

"Den mest ekstreme joggeturen jeg har hatt var i Abidjan på Elfenbenskysten. Da fant sikkerhetsvaktene ut at de skulle sperre av halve motorveien for at jeg skulle jogget. Det var i tillegg rushtid, så motorveien var proppfull av biler og jeg fikk sinte blikk og tilrop. Men jeg hadde blålys foran og bak, jeg, så det gikk greit."

Det må ha vært litt av et syn å se Erik Solheim joggende på en stengt motorvei i en kortesje med blålys foran og bak. Nå er ikke Erik Solheim spesielt pampete av natur. Men man må nok ha et visst ego for å dra på joggetur på motorveien i Abidjan. Og i hvert fall en viss sans for tanken til George Orwell om at alle dyr er like, men at noen dyr er likere enn andre.

2 kommentarer :

  1. Som du sier er ikke Solheim spesielt pampete av natur. Min gjetning er at Solheim ikke selv var klar over at motorveien ville blitt stengt av, men at han ikke lot være å jogge når han fant det ut fordi han ville opplevd det som uhøflig. Men det er nå bare min gjetning...

    SvarSlett
  2. Jeg var nylig i Abidjan noen dager og de veiene der er jammen ikke noe jeg ville jogga på uten militæreskorte, for å si det slik. Lokalbefolkningen spankulerer i slalom mellom bilene som passerer i 80km/t og mer. Asfalten har en omtrent bredde som en seksfeltsvei her i Norge (tre i hver retning), men feltene er ikke oppmerket og bilene legger seg akkurat der de føler for. Ofte er det både fire og fem biler i bredden og de tuter og skriker når en bil kommer og presser seg inn i et umulig trangt "liksomfelt" som en dørkile. Bilene er også i fullstendig uforsvarlig stand. Jeg så to taxier som manglet en eller flere bremseskiver! Jeg var livredd opptil flere ganger på vei til og fra flyplassen. Ikke så mye for mitt eget liv, som for de personene vi kjørte forbi i 100km/t med bare få centimeter (!!) i avstand. De var likegyldig og gikk videre. Herre...

    Lokalbefolkningen virket i det store og hele hyggelige, men desto sykere og fattigere man blir, desto mer desperat blir man. Jeg gikk ikke utenfor hotellet etter det var mørkt, og på dagtid bare noen få kvartaler unna. På en gate på hundre meter ble jeg både tigget til, ledd av, baksnakket om og hilst på av helt forskjellige personligheter. Utenfor hotell og flyplass følte jeg meg absolutt ikke velkommen som "hvit rik mann", selv om jeg var der for å bidra til lokaløkonomien. UD har rett, man reiser IKKE til Elfenbenkysten/Abidjan uten at man faktisk har noe bestemt å gjøre der. Afrikaferie er sannsynligvis best i Cape Town.

    SvarSlett