mandag 5. oktober 2009

Tøffere tider for det nye Stortinget

I min månedlige spalte i Dagsavisen under vignetten "Blåmandag" har jeg i dag skrevet om hvorfor regjeringen og det nye Stortinget vil få det tøffere i kommende fireårsperioden enn det har vært i denne, tross finanskrisen.

Det er tre grunner til dette. Første grunn til at det blir tøffere er at det ganske enkelt blir mindre penger til disposisjon for regjeringen:

"For det første vil de rødgrønne ha langt mindre penger til disposisjon. Forrige periode var først preget av tidenes høykonjunktur som ga masse ekstra skatteinntekter og deretter av en finanskrise som medførte et ekstra behov for å pøse ut statlige penger for å stimulere offentlig etterspørsel. Nå må regjeringen tilbake til handlingsregelen igjen, og det betyr innstramming."

I tillegg mener jeg at eldrebølgen vil føre til en krevende knapphet på kompetanse og arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Og at internasjonale forpliktende miljøavtaler for å redusere klimagassutslippene fører til at man ikke lenger bare kan snakke om miljø, man må gjøre noe også.

Jeg ser for øvrig at Elin Ørjasæter i E24 er inne på noe av det samme i dag når hun skriver at det er fint at de rødgrønne fortsetter, for i den forrige perioden var for lett. Jeg tror ikke det ble opplevd som spesielt lett å få en finanskrise i fanget. Men jeg er ganske sikker på at det blir tøffere nå.

1 kommentar :

  1. Jeg kan gi en konsis grunn:

    Venstresiden bygger på følelser, sentrum-høyre bygger på rasjonalitet. (Både i norsk politikk generelt, og innad i AP)

    Nødvendighet presser fram rasjonelle valg.

    Nødvendigheter som å rydde opp i det offentlige, håndtere helsekøer, sørge for at norsk oljeproduksjon ikke stuper osv. Derfor vil AP få veldig mye mer makt i denne perioden.

    Ta f.eks helsevesenet, noen mener at det ikke er systemfeil, men mangel på vilje. At mer penger vil løse problemet, uten å ta de tøffe valgene, og det har vi gjort de siste 4 årene, uten at det har slått ut på noen indikatorer som vi bruker på å måle kvalitet. De eneste som kan løse problemet er de som er villig til å se på systemet som en helhet.

    SvarSlett