Er dette Kinas eller USAs århundre?

England dominerte verden på 1800-tallet. USA styrte 1900-tallet. Og mange hevder at 2000-tallet vil tilhøre Kina. Thomas Friedman skriver om dette i sin ukentlige spalte i New York Times, og er i tvil om Kina har det som skal til for å dominere verden:

"...we are moving into a hyperintegrated world in which all aspects of production — raw materials, design, manufacturing, distribution, fulfillment, financing and branding — have become commodities that can be accessed from anywhere by anyone. But there are still two really important things that can’t be commoditized. Fortunately, America still has one of them: imagination."

USA har i følge Friedman den kreativiteten og fantasien som skal til for å være "the worlds greatest dream machine." Det som skal til for å finne opp en iPod. Og det som skal til for å tjene penger i de delene av verdikjeden der marginene er høyest. Det er ikke der alt blir standardisert og likt man tjener mest, men der innovasjonsevne og kreativitet gjør at noen mennesker evner å tenke og handle forskjellig fra alle andre. Det standardiserte kan man godt kjøpe fra andre. Det unike er det bra å gjøre selv.

Da må et land like annerledeshet. For noen må gå motstrøms og stille spørsmål hvis det skal være kreativitet. Eller som Thomas Friedman sier: "Remember what Grandma used to say: Never cede a century to a country that censors Google."

Men når Thomas Freidman er optimist på vegne av USAs evne til å være kreativ og innovativ så er han langt mindre positiv når det gjelder amerikanernes evne til å mestre det andre som vil bli avgjørende, det han kaller good governance:

"But while our culture of imagination is still vibrant, the other critical factor that still differentiates countries today — and is not a commodity — is good governance, which can harness creativity. And that we may be losing. And that we may be losing. I am talking about the ability of a society’s leaders to think long term, address their problems with the optimal legislation and attract capable people into government."

Det handler med andre ord om evnen til å styre klokt og tenke langsiktig når det gjelder utdanning, helse, økonomi og miljø. Det som avgjør om våre barn får det bedre enn vi har det i dag. Thomas Friedman lister opp seks faktorer som gjør ham bekymret. Mye av det handler vel egentlig om en degenerering av den politiske kulturen som har gitt USA mulighet til å ta på seg en global lederrolle. Dessverre er det ikke lett å få øye på noen andre land som kan klare denne jobben bedre.