mandag 4. januar 2010

Den krevende reisen fra forskning til bedrift

I en kunnskapsøkonomi blir avstanden mellom næringsliv og forskning kortere. Forskningsbasert kunnskap spiller en stadig større rolle for alle slags bedrifter, fordi et høyt kostnadsnivå og mer global konkurranse krever høyere innovasjonstakt og mer spesialisering.

Men en del bedrifter er enda tettere på forskingen og gjør mer enn å anvende forskningsbasert kunnskap utviklet av andre. Noen bedrifter har egne forskere som utvikler helt nye produkter og teknologier. Noen bedrifter bestiller forskning fra institutter og universiteter, og bruker denne direkte i sine innovasjoner. Og noen bedrifter og venturekapitalister overvåker ledende grunnforskningsmiljøer med sikte å være de beste til å finne "the next big thing" og utvikle det videre.

Hvordan man utvikler en kunnskapsbedrift fra et forskningsresultat til å bli et selskap som kan konkurrere med de beste internasjonalt er hovedtemaet på en spennende konferanse 14. januar som Tove Cecile Viebe står bak og som Abelia og Innovasjon Norge samarbeider om.

Noe av det utfordrende med forholdet mellom forsking og næringsliv er at det ikke er en lineær prosess på den måten at man først finner opp noe helt nytt i en forskerverden og så flytter det over i en bedriftsverden der dette nye skal kommersialiseres for at bedriften skal vokse seg stor. Bedrifter og investorer som skal lykkes med forskningsbasert innovasjon må finne gode måter å leve i et vedvarende samspill med strategiske forskningspartnere. Kvaliteten på nettverket man er en del av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsprosessen man får til er det avgjørende for om man lykkes på sikt.

Det er bioteknologivirkomhetenes utfordringer og verdikjeder som er utgangspunktet på denne konferansen, men flere av problemstillingene er aktuelle også for bedrifter innen for eksempel ikt, miljøteknologi og materialteknologi, andre deler av næringslivet som lever i et tett samspill med forskningsmiljøene.

Jeg kan jo nevne tre utfordringer jeg synes er spesielt spennende å diskutere hvis vi har ambisjoner om at Norge skal ha en ledende rolle når det gjelder det å utvikle mer forskningsbasert næringsliv:

For det første er det spørsmål om de overordnede rammebetingelsene for å få til mer forskningsbasert innovasjon i Norge. Vi snakker om næringsklynger og kunnskapsklynger, men hvordan virker de egentlig? Hva er det som gjør at noen steder lykkes med denne typen innovasjon og ikke andre? Kan for eksempel myndighetene bidra til å stimulere mer forskningsbasert næringsliv gjennom insentiver som fremmer bestemte klyngesatsinger? Dette vil blant annet Torger Reve snakke om når han forteller om prosjektet "Et Kunnskapsbasert Norge", og bruker dette som utgangspunkt for å vurdere Norges muligheter innen bioteknologisk basert verdiskaping.

For det andre er det en stor utfordring å få til et verdiskapende samspill mellom konkrete forskere, gründere og kapitalister. Bedrifter og universiteter skal naturligvis være ulike, men de må samarbeide. Nettopp forskjelligheten skaper noen spennende muligheter. I en moderne kunnskapsøkonomi er næringslivet mye mer avhengig av gode universiteter og forskningsmiljøer enn før. Og ikke et hvilket som helst forskningsmiljø, det må være både veldig godt kvalitetsmessig og det man gjør må være relevant for bedriften, ellers finner man samarbeid et annet sted. Dette gjør også universitetenes konkurransesituasjon annerledes enn før. Vi er dessuten mer avhengig av investormiljøer som forstår seg på forskning. Men hva gjør de beste i verden for å få til dette samspillet, og hva vi kan gjøre for å få til mer i Norge?

Et tredje veldig interessant spørsmål noen av innlederne vil berøre på konferansen er hva som kreves av styrer og ledere i denne typen forskningsbaserte virksomheter, i form av kompetanse, rolleforståelse og strategier. Både det at stadiene i bedriftens utvikling er så spesielle og det at man er så avhengig av helt bestemte partnerskap med andre typer aktører skaper behov for tenke nøye igjennom hva man vil bruke styret sitt til og hva slags sammensetning et godt styre skal ha. Her kommer blant annet Stein Holst Annexstad, styreleder i Algeta, Grete Sønsteby, konsernsjef i Scatec, Jan Alfheim fra Clavis Pharma og tidligere næringminister Ansgar Gabrielsen til å dele sine erfaringer.

Noe av inspirasjonen bak dette seminaret er høstens avtale på fem milliarder kroner mellom det norske selskapet Algeta og den tyske legemiddelgiganten Bayer. Noe som har gjort at aksjekursen har tidoblet seg i løpet av fjoråret. En norsk gründerbedrift med 40 ansatte og utspring i forskningsmiljøet ved Radiumhospitalet som viser at det er mulig å lykkes med forskningsbasert nyskaping også i Norge. Og om noen lurer, så er det fortsatt plass på konferansen og mulig å melde seg på.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar