lørdag 1. mai 2010

1. mai og den politiske situasjonen i Europa

I dag er det arbeidernes internasjonale kampdag. I fjor minnet jeg her på bloggen om at "Internasjonalen", dagens viktigste kjenningsmelodi har et tredje vers som dessverre sjelden benyttes. I den norske oversettelsen av Olav Kringen fra 1904 lyder verset:

"I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov".


Synd at et s
å godt vers ikke synges, mens man forsatt synger ting som "Som av rovdyr vårt blod er blitt suget" og "Opp alle jordens bunde treller, opp i som sulten knuget har".  Det må jo føles litt rart å være statsråd og delta i avsynging av vers om å reise seg til kamp mot de blodsugende rovdyrene. Når er det jo mulig det ikke er staten man tenker på som rovdyr, men de største bedriftene. Men siden de største bedriftene i Norge også eid av staten, er jo også det en litt merkelig politisk analyse.

Men avsynging av Internasjonalen gir uansett en anledning til å løfte blikket litt og se hvor de internasjonale politiske vindene blåser for tiden. Etter en alvorlig finanskrise som inntraff mens store deler av Europa ble styrt av borgerlige regjeringer, skulle en kanskje tro at det ville være bedre klima for sosialisme igjen. Men det er det motsatte som har skjedd. Finanskrisen har tydeligvis utløst et ønske om en politikk som kan styrke konkurranseevnen, redusere avhengigheten av offentlig sektor og generere vekst i sysselsettingen i privat sektor.

Snart er det mindre enn en håndfull venstreorienterte regjeringer igjen i Europa, og flere av disse er ganske dårlige reklameplakater for det vi kan kalle ansvarlig økonomisk styring. Hellas er ledet av en sosialistregjering og er i ferd med å gå konkurs. På Island gjør en rød-grønn regjering et forsøk på å redde landet ut av
krisen. Spania sliter med alt for høy offentlig gjeld og er nedgradert av S&P, og har vest-Europas høyeste arbeidsledighet, men der sitter i hvert fall statsminister Zapatero trygt til neste valg som er i 2012. Den største katastrofen for venstresiden er i ferd med å komme i England, der Labour kan bli redusert til tredje største parti for første gang siden 1910. Det er hundre års siden, før kvinner fikk stemmerett.

Ellers er det sentrum-høyre partier og koalisjoner som dominerer i Europa, de styrer nå i alle de øvrige store landene, Tyskland, Frankrike, Italia og Polen. I Norden har både Danmark, Sverige og Finland i flere år hatt sentrum-høyre
regjeringer. Nederland har kristendemokratisk statsminister. Og i Belgia vil ingen styre landet lengerDet kanskje mest spektakulære valgresultatet i den senere tid kom i Ungarn i april der det sittende sosialistiske regjeringspartiet MSZP ble fullstendig knust av liberal-konservative Fidesz som vant over 50 prosent av stemmene og fikk to tredels flertall i parlamentet i Budapest. 


Og i England skjer det som nevnt bemerkelsesverdige ting i støtten til partiene. Det merkes også på lederplass i de store avisene. Selv The Guardian har nå sviktet Labour og skriver
at "The liberal moment has come". The Times støtter igjen Tory-partiet, for første gang siden 1992. Daily Mail har en fin oppsummering av hvordan de politiske vindene har skiftet retning. Alle som rundt om  i Europa bruker denne lørdagen på å gå i tog og synge om den internasjonale sosialismens fremmarsj, må nok erkjenne at de har en bratt oppoverbakke foran seg. Kanskje det ville hjulpet å ta Internasjonalens tredje vers tilbake.