fredag 23. juli 2010

Lang musikk til lange feriedager (12)

Da tidenes beste norske låt ble kåret av P3s lyttere i 2005 var det To fulle menn med Jokke og Valentinerne som gikk til topps. Fullt fortjent, for Joachim Nilsen var på sitt beste Norges beste låtskriver og hadde flere sanger høyt oppe både på P3s liste og andre tilsvarende kåringer. Så for alle som liker muntre sanger om øl, paranoia og pengeproblemer er en samleplate med Jokke perfekt til iPoden en varm sommerdag på stranden.

Den første samleplaten med Jokke og Valentinere heter Spenn og kom i 1995, rett etter at bandet var oppløst. Den har 24 låter, stort sett alle de mest kjente låtene fra glansdagene. Men til en mer omfattende fordypning en dag man har god tid vil jeg heller anbefale den mye større samleplaten Prisen for popen som ble utgitt i 2002, fikk gode anmeldelser, og inneholder hele  45 låter. 

Grunnen til at Prisen for popen er så mye lengre er at den i tillegg til alle Jokke og Valentinernes mest kjente sanger også har med en sanger fra etter at bandet ble oppløst i 1994/95, blant annet er sanger fra Joachim Nilsens soloalbum Nykter (1996) og Jokke med Tourettes to album Trygge Oslo (1997) og Billig Lykke (1999) med. I tillegg er det med fire sanger som ble spilt inn rett før Jokke døde i 2000, sanger som aldri kom med på noe ordinært album. I denne perioden på andre halvdel av 90-tallet var slitasjen stor og albumene veldig ujevne, men her finnes også noen av de aller sterkest og beste låtene Joachim Nilsen skrev. Låter som Aldri stol på en fyllik, For pen, Bestevenner og Verdiløse menn. Og ikke minst Narkoman, en av de fire låtene som aldri var utgitt. Det kan virke som tekstene gradvis ble mer alvorlige og mer desperate. Denne samleplaten er en bra måte å få med seg hele historien, også de senere kapitlene.

Ellers er naturligvis også alle de mest kjente låtene til Jokke og Valentinerne med, sanger som Hvis jeg var deg, To fulle menn, Øl, Action, Sola skinner, Gutta og NRK-sportens vinterkjenningsmelodi Her kommer vinteren. Også den herlige St Olavs Plass 1, en sang som ble laget i 1988 til Bellonas støttealbum Norske Utslipp, men ikke finnes på noe ordinært album. Jeg har også veldig sans for Ta meg med, en av de to sangene May Irene Aasen synger på det siste albumet, og som viser en litt annen side av bandet.

Sangene på Prisen for popen er ikke i kronologisk rekkefølge, men det gjør ikke så veldig mye. Dette er en glimrende samleplate som er godt egnet både for gamle fans og for nysgjerrige  om ønsker å finne ut mer om hva dette egentlig handlet om. Albumene til Jokke var såpass ujevne, særlig på slutten, at dette er en perfekt måte å få med seg høydepunktene. Jeg finner den ikke som mp3-album verken hos iTunes eller noe annet sted, men Platekompaniet har den som dobbel CD til 80 kroner.