torsdag 1. juli 2010

Universitetene som gir høyest avkastning

- Utdanning lønner seg, heter det. Men er det riktig? Hvor mye får man egentlig igjen for å ta en lengre utdanning? Og hvor stor er forskjellen i "return on investment" på ulike universiteter?

Det finnes faktisk noen som har regnet på dette. Et amerikansk selskap som heter PayScale har laget en omfattende utregning av hvor stor avkastning man får i løpet av en 30-års periode med utdanning fra ulike amerikanske unversiteter. Tabellen er fra en artikkel i Wall Street Journal som beskriver resultatene i denne undersøkelsen og konkluderer med at:

"Average student loan debt among graduating seniors in 2008 was $23,200, but research has revealed that college graduates earn more than those with just a high-school diploma. And the unemployment rate for those with at least a bachelor’s degree was 4.7% in May, compared to 9.7% for the nation as a whole and 10.9% among high-school graduates who didn’t attend college. The Massachusetts Institute of Technology topped the list with a 12.6% annual return on investment, totaling $1,688,000 over 30 years. The California Institute of Technologycame in second with a $1,644,000 ROI — also 12.6% annually, and Harvard University ranked third with a 12.5% ROI, totaling $1,631,000."

MIT er som en ser øverst på listen dersom en rangerer etter totalavkastning etter 30 år, foran CalTech og Harvard. Måler man derimot årlig prosentvis RoI er det flere av de offentlige skolene som kommer høyt på listen (lavere investering gir høyere prosentvis avkastning) Hele PayScales liste over Return on Investment (RoI) for 852 universiteter i USA kan en lese her.

Litt om metode: Det er ikke bare skolepenger som er med, men også kostnader knyttet til kost og losji, bøker og annet undervisningsutstyr. Det gjør at en får ganske interessante og sammenlignbare tall mellom privat og offentlig høyere utdannings avkastning for studenten. Og når vi er inne på målemetode: Det er viktig å merke seg at det som sammenlignes er college degrees, som i USA handler om første graden man tar innenfor høyere utdanning. Og helt konkret er det personer som bare har bachelorgrad som sammenlignes, de som senere har tatt mastergrader eller doktorgrader er ikke med. Og som man ser av tallene er den årlige avkastningen av fire års høyere utdanning god, i gjennomsnitt. Det ville være spennende om noen laget tilsvarende tall for Norge.

3 kommentarer :

  1. Jan Arild Snoentorsdag, 01 juli, 2010

    OECD publiserer jo beregninger av privatøkonomiske og samfunnsøkonomisk avkastning av høyere utdanning i Education at a Glance. Veldig dårlig avkastning i Norge! Skrev om dette i vår:
    http://www.minerva.as/2010/03/09/for-mye-h%c3%b8yere-utdanning-i-norge/

    SvarSlett
  2. Takk Jan Arild, skal se på det. Med vår flate lønnsstruktur i Norge er det vel slik det må være.

    SvarSlett
  3. For ti år siden skrev jeg som journalist i Studentavisa en norsk versjon av en slik sak du refererer til.

    Jeg regnet ut livsløpslønn for 30 av de vanligste yrkene og sammenlignet det med ufaglært industriarbeiderlønn. Deretter innhentet jeg data for hvor mange timer studenter fra forskjellige fag bruker på selve studiene i løpet av studietiden fra en spørreundersøkelse. Deretter delte jeg meravkastningen i løpet av livstidsarbeidsinntekten på antall studietimer. Dermed hadde jeg regnet ut "timelønnen" du har mens du studerer.

    Konklusjonen:
    En siviløkonom tjente 1100 kr pr studietime

    Jurist tjente ca 500 kr pr studietime

    Grunnskolelærerer TAPTE 200 kr pr time (negativ inntekt sammenlignet med industriarbeidere)

    SvarSlett