lørdag 7. mai 2011

The Economist om bin Laden

Selvfølgelig er også The Economist denne uken tettpakket med flere gode analyser om betydningen av bin Ladens død. De har både en lederartikkel, en lengre analyse av al-Qaida, en artikkel om effekten på Obamas oppslutning i USA, en artikkel om Pakistans rolle og en nekrolog. Det er kloke analyser som er verdt å lese, og som viser at betydningen på noen områder er større enn på andre.

Som jeg tidligere har vært inne på her på bloggen så har bin Ladens stjerne vært nedadgående en god stund, spesielt i den arabiske verden der det er demokrati og ikke islamisme som er på offensiven. The Economist skriver i sin lederartikkel at:

"So far the Arab spring has cast violent jihad to the margins. When young Egyptians crowded into Cairo’s Tahrir Square, they wanted rights, not a caliph. Even the Muslim Brothers look as if they will opt for civil society rather than theocracy. Political change in the Arab world will be neither smooth nor immediate. In some places it is sure to go wrong; in others it may yield to hardline Islam. And yet, thanks to the Arab spring, Islam stands its best chance in generations of re-engaging with politics to found institutions in which religious and civil life can coexist. That would be a devastating refutation of Mr bin Laden’s ideology of universal Muslim struggle."

Dette gir naturligvis grunn til en viss optimisme. Problemet er naturligvis at al-Qaida ikke følger noen vanlig politisk logikk når det gjelder hvordan man skaffer seg oppslutning eller hvorfor og hvordan man aksjonerer. Som The Economist er inne på i avslutningen av hovedartikkelen om al-Qaida så medfører bin Ladens død at arbeidet må gå over i en ny fase. En organisasjon som er opptatt av prise sine martyrer vil utnytte bin Ladens død sa langt det lar seg gjøre:

"The most important question, however, concerns the form that global jihad will now take. Al-Qaeda may be in retreat in many ways, but it is far from beaten. It has adapted before, and is still changing. A movement that prizes “martyrdom” will not let the propaganda opportunities of its symbolic leader’s execution be wasted. Indeed, Mr bin Laden’s value as a recruiting sergeant for disaffected young Muslims may be even greater in death than in life."

2 kommentarer :

  1. Enig i at det er grunn til en viss optimisme i Egypt og Tunisia. Men islamismen ligger på lur, særlig i Egypt. Brorskapet har stor oppslutning, og har fortsatt mottoet:
    “Allah is our objective; the Prophet is our leader; the Qur’an is our law; Jihad is our way; dying in the way of Allah is our highest hope.”

    Minst 60 prosent av egypterne ønsker sharia, og sharia er ikke forenelig med demokrati av den enkle grunn at et omfattende sett med tradisjonelle normer tres ned over hodet på villige og uvillige, enten borgerne samtykker eller ikke. Samtykke og medbestemmelse er som kjent demokratiets kjerne.

    Hvem dominerte Tahrir-plassen etter hvert? Jo, det var de med ytre tegn på rettroenhet (skjeggstubber, skaut, palestinasjal); torget var langt på vei en bønneplass, ikke bare på fredager.

    Libya er enda mer problamatisk. De unge, velutdannede og moderne har for en stor del satset på Quadafi. Ut fra tanken om det minste ondet. Opprørerne er en broket gjeng, mange med erfaring fra å kjempe mot vesten i Afghanistan. La oss likevel håpe at det blir en akseptabel løsning på konflikten til slutt.

    SvarSlett
  2. ”Men islamismen ligger på lur, særlig i Egypt”.

    Kanskje den er mye nærmere oss enn som så. Her om dagen fant jeg dette brevet i min spam boks.
    Breve er feilsendt meg. Jeg åpne aldri brev fra ukjente, men emnet fanget min oppmerksomhet. Her er en kopi av brevet:
    Muslim I love you!
    Det er ikke så sikkert at Breivik bare har påført oss negativ utvikling. 22. juli har gitt oss en ny plattform. Nå vil samfunnet jobbe hardt for at vi ikke opplever flere ”Breivik”. Kanskje allerede i 2029 eller 2031 vil Norge få en ny regjering. Jeg vil oppfordre alle til å stemme Arbeiderpartiet. Et sterkt Arbeiderparti vil gi oss den beste politiske opplæring. Med et sterkt Arbeiderparti vil flere av oss få arbeid og tillitsverv innenfor den offentlige administrasjon. Ikke noe annet parti er mer villig til å slippe oss til enn Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet er også den beste garanti for å opprettholde innvandringen, som er en nødvendighet for å opprettholde et arbeidersosialistisk flertall. Som et overordnet mål for Arbeiderpartiet er internasjonalisering og et forent sosialistisk Europa. Der har vi felles interesser. Europa er viktig for oss. Med et sterkt og forenet Norge innenfor EU vil veien ikke bli så lang for å nå våre mål. Alle oppfordres til å gjøre sine ting i det stille.
    Vi er også blitt veldig mange i Norge. Vi utgjør snart halvparten av den norske befolkning. Tar vi med alle ikke etniske nordmenn, dvs også de som innvandret under dansketiden, så er allerede ikke etniske nordmenn i flertall. De etniske nordmenn kommer vi til å behandle på beste måte. Våre gutter vil ta seg av de homoseksuelle etniske nordmenn, de heteroseksuelle gir vi våre vakreste jenter og våre høye, mørke menn overtar de etniske norske kvinnene. I løpet av noen få generasjoner er vi smeltet sammen til et folk. Da vil vi utgjøre et supersamfunn. Vi må verne om statskirken. Det vil være lurt om vi allerede nå begynner å benytte oss mer av statskirken selv om vi har en annen religion. En sterk statskirke er til fordel for oss når vi overtar. Jeg ønsker alle et godt kommunevalg. Stem på Arbeiderpartiet!
    HMS

    SvarSlett