mandag 11. juli 2011

Massemedier og sosiale medier

The Economist har i siste nummer en leder om Back to the Coffee House og et spesialbilag om The Future of News der hovedpoenget er at massemedier slik vi har kjent dem i 200 år, er i ferd med å forsvinne. Det betyr ikke at nyhetsformidling blir borte, men det vil foregå på arenaer med mye mer samtale og mer brukermedvirkning.

The Economist sammenligner det med the Coffee House og tilsvarende møteplasser der nyheter og informasjon ble utvekslet fra munn til munn, før massemediene tok over jobben med å fortelle oss hva som skjedde i verden:

"...the news industry is returning to something closer to the coffee house. The internet is making news more participatory, social, diverse and partisan, reviving the discursive ethos of the era before mass media. That will have profound effects on society and politics."

En av artiklene i bilaget inneholder en oversikt over utviklingen i lesertallene til betalte papiraviser globalt. Totalt har papiravisene økt antall lesere, med en vekst på 6 prosent mellom 2005 og 2009. Problemet er at denne veksten kommer i India, som har passert 109 millioner daglige avislesere og er verdens største avisland, Kina og Brasil. I Nord Amerika har lesertallene falt med 11 prosent, i Europa med 8 prosent. I Japan, landet med verdens tre største dagsaviser, har lesertallet falt med 4 prosent. Det faller med andre ord mest der flest har internett. Og det faller mest der løssalg og reklameinntekter dominerer, som i USA, litt mindre i land med en sterkere tradisjon for abonnementsaviser.

Bilaget til The Economist tar opp flere problemstillinger som er knyttet til den medierevolusjonen vi er midt opp i nå. Et av problemene mediebedriftene har er at reklameinntektene på nett ikke vokser på langt nær så mye som reklameinntektene på papir faller. Derfor er det ikke noen løsning å bare flytte innhold over på nett og regne med at inntektene kommer. Man trenger en eller annen forretningsmodell som sikrer flere inntekter. The Economist skriver om erfaringer med ulike modeller for paywalls. Noen, som The Times, har valgt å stenge de som ikke betaler helt ute. Andre, som Financial Times, har valgt en kombinasjon, der man kan lese et visst antall artikler før man må betale, noe annonsører liker bedre.

Et annet viktig tema er samspillet med sosiale medier, noe The Economist skriver om i artikkelen The people formerly known as the audience. Et interessant poeng her, og som grafen over illustrerer godt, er hvor stor del av trafikken til nettavisene som nå kommer fra sosiale medier. Det å få leserne til å aktivt videreformidle lenker på Facebook, Twitter og Google + blir stadig viktigere. Men dette fungerer ikke bare som en markedsføringskanal, interaktiviteten og samtalene påvirker også journalistikken. I stedet for å se på seg selv som aktørene som setter selve agendaen, må medievirksomheter i økende grad se på seg selv som deltagere og bidragsytere i en samtale som allerede er der, hevder The Economist.

Et siste tema som er veldig interessant er det The Economist kaller The Foxification of news, det at nyheter skal være korrekte, men ikke nødvendigvis formidles på en nøytral måte. Det er kommet til nye aktører som gjør det til et poeng at de har tydelige meninger. The Economist er selv et godt eksempel på dette fenomenet. Man skal være transparent og etterprøvbar, men ikke nødvendigvis uten egne meninger når man formidler det som skjer. Tanken er at fordi informasjon ikke er et knapphetsgode, men noe alle som driver nyhetsformidling kan og bør lenke til, så tar ikke lesere skade av at det kommer noen meninger. Leserne kan selv gå til kildene og gjøre seg opp sin egen mening.

For oss borgere er de mye å glede seg over i denne utviklingen, vi opplever mer mangfold og større muligheter til å ta del i debatten enn før. Utfordringen er å finne forretningsmodeller som gjør det mulig å produsere god og kritisk journalistikk. For tiden er det mange som prøver ulike modeller, men ingen sitter med selve fremtidsmodellen. Og skal vi tro The Economist vil letingen fortsette en stund. Det kommer til å bli en krevende, men ikke umulig oppgave å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for journalistikk.

2 kommentarer :

  1. Interessant og innsiktsfullt blogginnlegg med mange gode lenker. Skal absolutt ta denne med meg inn i klasserommet her på BI når semesteret starter opp i slutten av august. Mange interessante utviklingstrekk jeg skal diskutere med studentene. Har spesielt lyst til å kommentere det du sier om interaktivitet og brukergenerert innhold, og hvordan samtalene i sosiale medier påvirker journalistikken.
    Jeg hadde en kommentar om dette i Aftenposten i fjor. Mulig du har lest den, likevel tar jeg sjansen på å referere litt fra den her - da jeg mener den har relevans. Å inkludere «vanlige» folks meninger og engasjement har jo lenge vært et uttalt mål i journalistikken. Interessant synes jeg det nå er at man i journalistiske miljøer, snakker om bloggere som den femte statsmakt. Men overraskende synes jeg kanskje ikke det er. Når bloggere setter dagsorden med egne saker, kan dette få konsekvenser for hvordan vi som konsumenter mottar, tolker og tar nyheter innover oss. Bloggen kan i så måte skape en bredde i hvordan en sak presenteres og få oss til å reflektere og dermed skape egne synspunkter på en sak. Dette kan fremme ulike former for deltakerdemokrati og for deliberasjon.

    Mange har dog satt spørsmålstegn ved om dette er en god eller dårlig trend for medieindustrien og om hva det betyr for journalistikken som profesjon. Her synes jeg den amerikanske journalisten og forskeren Dan Gillmors tanker om framtidig nyhetsrapportering er interessante. Gillmore, som i fjor var på norgesbesøk, og snakket til journalister og redaktører om hvordan man kan gjøre passive forbrukere til aktive brukere av media, fremhever at framtidens journalistikk vil bli mer inkluderende - noe alle kan delta i og være med på å forme - et fenomen han mener delvis blir en trussel mot og noe som kan ta over for det vi forbinder med tradisjonell journalistikk.
    I en studie av bloggeres bidrag til opinionsdanning og dagsordensetting konkluderer også den amerikanske professoren Aaron Delwiche med at vi er på vei til en tilstand der folk vil fortelle mediene hva de ønsker å vite mer om, istedenfor at mediene forteller folk hva de skal være opptatt av. Derfor har jeg stor tro på fremtiden for velfungerende blogger rettet mot medier, politikere, bedrifter, fagpersoner og andre definerte målgrupper. Spennende tider…

    SvarSlett
  2. Leste denne bloggen din om sosiale medier med interesse og legger ved min uformelle hverdagsobservasjon på samme tema hvis det skulle passe. A :)
    http://annelisande.blogg.no/1313019760_asosiale_medier_kreve.html

    SvarSlett