mandag 5. september 2011

Dyr kamp om patenter

Forrige ukes The Economist hadde en nyttig gjennomgang av hva den siste tidens oppkjøp og budkamper i mobilbransjen for å sikre seg store patentporteføljer betyr. Det er både en lederartikkel om saken, en sak om status i de mest akuelle patentkonfliktene og en sak om hva Googles oppkjøp av Motorolas mobilvirksomhet betyr.

Bare siden desember har det vært flere store oppkjøp av patentporteføljer og en rekke nye stevninger med påstander om brudd på patentrettigheter er levert inn til rettsapparatet av ulike bedrifter:

"This deal is all about patents. That was the near universal view of Google’s announcement this week that it was taking over Motorola Mobility, a maker of handsets and other devices, for a colossal $12.5 billion. Indeed, the purchase will provide Google with an awful lot of patents: around 17,000 of them issued and another 7,500 pending. They should help Google in its efforts to get more smartphones and other mobile devices running on its Android operating system. But it could also make the battles over patents nastier and more costly.

A scramble for patents had already begun. In December four companies, including Microsoft and Apple, paid $450m for around 880 patents and applications owned by Novell, an ailing software firm. In July those two and four others, including Research in Motion, maker of the BlackBerry, spent $4.5 billion on 6,000 patents owned by Nortel, a bankrupt Canadian telecoms-equipment maker. Before its latest deal, Google bought 1,000 patents from IBM. Firms are also suing each other. Apple claims its technology has been copied by Samsung and Motorola in their Android phones. Oracle is suing Google for up to $6 billion, claiming that Android infringes its patents. Microsoft is suing Motorola over Android too. Nokia recently settled a similar quarrel with Apple."

Problemet med dette systemet er at stadig mer ressurser blir brukt i rettsapparatet, på dyre forlik og på å betale erstatninger, ting som går på bekostning av ressursene bedriftene kan bruke på forskning og innovasjon. Nå er det mye positivt man kan si om et patentsystem, og i mange bransjer er det et helt sentralt insentiv for investeringer i utvikling av nye produkter  Det gir en forsker eller oppfinner 20 års begrenset monopol der en kan tjene penger på det man har utviklet, og beskytte seg mot kopiering, mot at man offentliggjør detaljer om virkemåten slik at andre kan bygge videre på arbeidet man har gjort

Problemet oppstår hvis systemet belønner andre enn dem som lager nye ting og begynner å bremse investeringer i utvikling av nye produkter og tjenester, da må man justere kursen. Det har vokst fram en egen bransje med patenttroll, virksomheter som ikke har til hensikt å utvikle noe nytt selv, men sørger for å skaffe seg patenter, slik at de kan gå til sak mot andre som utvikler noe nytt.

USAs patentlovgivning er overmoden for reformer. Dagens lovverk har blant annet en regel som sier at det er "first-to-invent" som har rett til beskyttelse og ikke "first-to-file", slik det er i andre land. Det gir grobunn for mange stevninger og rettssaker. I disse dager er det en lovprosess for å vedta en ny lov; The America Invents Act, tidligere kjent som The Patent Reform Act of 2011. De store bedriftene ønsker en slik reform velkommen, men det er naturligvis delte meninger om deler av denne nye loven. Som en kan vente i en slik sak.

Dette er komplisert materiale, men jeg synes artiklene i The Economist gir en bra innføring i hva problemet er og hva som er foreslått av reformer i den nye loven for å bedre situasjonen. I Wikipedia kan man lese mer om den foreslåtte nye loven og hvilke argumenter tilhengere og motstandere av de foreslåtte endringene har.

2 kommentarer :

  1. Sidan regjeringa i Noreg har ute ei høyring om å styrke patentlovene, lurer eg på om Abelia har ei offisiell meining.

    Som mange andre, har eg også prøvd å oppsummere det med patent, både positivt og negativt. I dagens marknad er det dog dessverre lite positivt å finne.

    Det største problemet med det norske høyringsnotatet, er at det ser ut til å ta utgangspunkt i feil grunnar. Regjeringa ser nemleg ut til å heilt å fullt tru at patent er bra for innovasjon.

    Som du nevner, kan der vere gode grunnar, særleg i enkelte bransjar (medisin, og kanskje maskin), men generell innovasjon i landet er ikkje ein av desse grunnane. Tvert imot ser dei fleste kommentatorane, også The Economist, ut til å meine at patentverksemd hindrar innovasjon.

    Eg har sendt mi uttaling til patentnotatet, men er dessverre kun eit enkeltmannsforetak som er lite lærd i få politikarar på rett veg.

    SvarSlett
  2. @Lars Ivar: Om Abelia sender noe eget er jeg ikke sikker på, jeg regner vel med at NHO lager noe på vegne av alle landsforeningene som er tilsluttet. Det er ganske stor forskjell mellom bransjer når det gjelder hvilken betydning patentering har for innovasjonsprosessen.

    At mange bransjer går i retning av mer åpne innovasjonsprosesser er det vel lite tvil om, men norsk næringsliv består også av mange bedrifter og bransjer - innen for mange ulike områder - som bygger sine investeringer i innovasjon på at de kan beskytte sin IPR gjennom patenter eller på annen måte. I og med at NHO (og Abelia) er medlemsorganisasjoner er vi nødt til å ta hensyn til hva medlemmene mener.

    SvarSlett