lørdag 10. september 2011

Målingene spriker for Arbeiderpartiet

Dersom vi skal tro på de siste meningsmålingene foran kommunevalget så virker hovedtrendene ganske klare. Det store unntaket er Arbeiderpartiet, som måles forbausende ulikt i de forskjellige målingene.

Slik det nå ser ut gjør Høyre et historisk godt kommunevalg, opp mot rekorden på 29,2 prosent i 1979. Også Venstre og KrF er i framgang. Senterpartiet og FrP går kraftig tilbake, mens SV gjør et katastrofevalg, i følge enkelte målinger det dårligste noen gang. Men hva med Arbeiderpartiet?

Valgbloggen Poll of polls var inne på dette spriket i Arbeiderpartiets målte oppslutning i går, og dagens tre nye målinger bekrefter dette inntrykket av stor sprik. NRKs siste måling var på onsdag. Der fikk AP 28,5 prosent. I TV 2 i går kveld hadde AP 34,3 prosent. Nesten samme nivå hadde Aftenposten i går der AP fikk 32,1 prosent. To av byråene som har gjort dagens målinger, Synnovate og InFact måler APs oppslutning til å være under 30 prosent. I VG i dag har AP 29,5 prosent. I Dagbladet i dag har AP 29,7 prosent. Men i Nationen/Klassekampen i dag har AP solide 33,1 prosent.

Noen tar alvorlig feil her, det er et hav av forskjell mellom 28,5 prosent i NRK og 34,3 prosent i TV2. Det siste er et godt valgresultatet for AP som kan bety at de vil kunne beholde flere store kommuner selv om SV gjør det svakt. Hvis de som måler AP under 30 prosent og SV rundt 4 har rett får vi et ras av kommuner som går fra rødgrønt til borgerlig etter valget. Med et slikt utfall blir AP og Høyre omtrent jevnstore partier inn mot neste stortingsvalg.

Hvordan kan målingene være så ulike? Og hvorfor gjelder det bare Arbeiderpartiet? Det er mulig dette er en slags 22/7-effekt der målingene rett og slett har problemer med å bestemme hvor høy valgdeltagelsen blir. Vi vet at høy valgdeltagelse historisk favoriserer Arbeiderpartiet. I år er den effekten enda sterkere enn vanlig. Derfor vil noen få prosent høyere valgdeltagelse gi store utslag i oppslutning. Det kan også virke som om denne usikkerheten er spesielt stor i Oslo. Her har målingene enda større sprik enn ellers og mest sannsynlig handler dette om at Oslo har en veldig stor innvandrerbefolkning som i stor grad stemmer Arbeiderpartiet, dersom de i det hele tatt stemmer.

Partilederdebatter kan gir inntrykk av at partiene kjemper med hverandre om velgerne. I denne fasen av valgkampen handler det i mye større grad om å få folk til å komme til valglokalene. Denne usikkerheten om valgdeltagelse og det at meningsmålerne har problemer med å nå fram til og måle de politiske sympatiene i deler av befolkningen, gjør dette kommunevalget spesielt spennende.

2 kommentarer :

  1. Nå har ikke jeg satt meg inn i målingene i detalj, men som regel pleier det å være utfordringer med å definere hva som er et representativt utvalg i markedsundersøkelser som skal måle noe så komplisert som valgdeltagelse og hvilket parti respondenten stemmer. Å måle på riksbasis er vanlig, der holder det med 1000 svar for å få et representativt utvalg, men på kommunalt nivå er det en utfordring fordi vi har 420 helt ulike kommuner, spesielt med tanke på befolkningsantall. Å måle i store kommuner i befolkningstette områder er ikke problematisk, men i mindre kommuner er det helt klare utfordringer. Feilmarginen blir såpass stor at resultatene vil sprike, noe du poengterer i artikkelen.

    Vi får vel svaret i løpet av morgendagen?

    SvarSlett
  2. @Jens: Nettopp. Det som er bra med valg er at vi får fasiten også.

    SvarSlett