søndag 25. september 2011

Retningslinjer for retningslinjer

Supportere av statlig byråkrati har en riktig godbit å glede seg over i "Retningslinjer for retningslinjer - Veileder for utarbeidelse av kunnskapsbaserte faglige retningslinjer i helse og omsorgstjenesten.". Dokumentet er på 45 sider, er laget av en arbeidsgruppe på 15 personer og handler rett og slett om retningslinjer for hvordan man skal lage retningslinjer.

Hvor finner man så en slik retningslinje som man lager retningslinjer for utarbeidelsen av? Jo den kan man tydeligvis finne på flere ulike steder:

"I Norge brukes flere navn på ulike publikasjoner til formidling av faglige råd og anbefalinger, deriblant nasjonale faglige retningslinjer, retningslinjer, veiledere, prosedyrer og metodebøker. Dokumentene har til felles at de gir råd og anbefalinger om forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering, oppfølging og organisering av helsetjenester. Det er imidlertid viktig å være klar over hva som skiller dokumentene fra hverandre. Dette er beskrevet nærmere i faktaboksen på side 13."

Deretter følger gode råd om at en retningslinje bør ha en målsetting og en målgruppe, at man bør kontrollere om det finnes en retningslinje fra før om det aktuelle temaet før man lager en ny og hva man bør tenke på når man skal sette sammen en arbeidsgruppe som skal utarbeide en ny retningslinje. Kapittel fire handler om implementering av retningslinjern man utarbeider Her kan vi lese gode råd om at man må være forberedt på motstand og at det derfor kan være lurt å ha både en implementingsstrategi, en implementeringsplan og en kommunikasjonsplan for retningslinjen sin. Noen retningslinjer krever rett og slett at man har en egen mediestrategi, hvis jeg forstår denne retningslinjen riktig. 

For å sikre at alle henger med på alle vanskelige ord og begreper som brukes i helsesektoren er dette dokumentet dessuten utstyrt med en egen ordliste innledningsvis. Her kan man for eksempel lese hva en bruker er for noe: 

"En person som anmoder tjenester omfattet i pasientrettighetsloven, men da tjenester som ikke er å anse for ”helsehjelp” slik dette er definert i pasientrettighetsloven §1-3 bokstav c. I dette dokumentet benyttes begrepet ”bruker” om den som anvender denne veilederen. Se for øvrig ”pasient”

Nyttig å vite. De som har innspill til hvordan retningslinjer for hvordan man skal lage retningslinjer kan bli bedre må sende sine synspunkter til Helsedirektoratet. Høringsfristen er 15. desember. Lykke til.

4 kommentarer :

  1. Ja, dette viser litt om utfordringene hvorfor norske helsetjenester stadig blir dyrere. Administrasjon, ledelse og kansje litt helse - hvis det er penger igjen.

    SvarSlett
  2. Med skrekk og gru minnes jeg min tid i Helsedepartementets helseavdeling og et foredrag for helsesøstre, hvor jeg anbefalte dem å samarbeide med barnevernstjenesten. Det falt på steingrunn. Fortsatt usikker på om retningslinjer vil hjelpe på den kulturen...

    SvarSlett
  3. Jeg vil gjerne vite om det finnes skrevne retningslinjer for hvordan man lager retningslinjer om å lage retningslinjer. Dersom dette ikke finnes, blir det retningsløst og ulinjert, og et slikt samfunn ønsker vi ikke!!!1!

    SvarSlett
  4. Jada, jada, jada. Men man vil ha den samme høye kvaliteten på kreftbehandlingen uavhengig av hvor man bor. Fint det - de som har en annen måte å gjøre det på kan rekke opp hånda.

    SvarSlett