søndag 4. september 2011

"Testhysteriet" i skolen

Kristin Halvorsen er i dagens Aftenposten opptatt av at lærere skal bruke mer tid på elevene og mindre tid på byråkrati. Dette er en kjent problemstilling fra flere områder, både innenfor universitetene, eldreomsorgen, sykehusene og skolene hører man fra ansatte at rapportering og skjemavelde tar for mye tid fra selve kjerne-oppgavene. Ja, også store virksomheter i privat sektor har sentrale staber som pålegger forretningsområdene retningslinjer og rapporteringsplikter man ikke nødvendigvis liker.

Nå kan det være litt ulike grunner til at det kommer opp kritikk mot byråkrati. I mange virksomheter, og jeg tror det særlig gjelder i mye av offentlig sektor, er det alt for mye detaljstyring, noe som gjerne går ut over innsatsen for å nå de egentlige målene. Problemet for en minister i populistisk antibyråkratisk modus er at de fleste av disse kravene kommer fra hennes eget Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektorat, og er direkte resultat av politiske beslutninger hun selv har ansvaret for.

Jeg vil også tro at noe av det lærerne klager over når de klager på byråkrati er en mer systematisk tilbakemelding til elever og foreldre om den enkelte elevs prestasjoner. Skolen har heldigvis blitt bedre på dette området de siste årene, men man kan ikke utelukke at noen opplever at mer systematikk i forhold til elevurderinger innebærer mer byråkrati.

Men så er det noe i Kristin Halvorsens resonnement som går helt galt. I jakten på det som skaper denne feilaktige tidsbruken blant lærere peker hun på prøver som det som stjeler mest tid. I andre sammenhenger har kunnskapsminister Halvorsen og andre kritikere kalt disse prøvene for "testhysteriet". Men hvor mye tid tar egentlig disse prøvene? Kristin Clemet har gjort et interessant regnestykke på bloggen sin for noen dager siden:

"Ifølge opplæringsloven har elevene i norsk grunnskole krav på minst 190 skoledager i året. Over 10 år betyr det at de har krav på (minst) 1900 dager. Nasjonale myndigheter stiller også krav til hvor mange timer elevene skal få i det enkelte fag, men kommunene står fritt til å tilby flere timer. Oslo kommune er blant de kommunene i landet som tilbyr flest ekstra skoletimer til elevene.

Av de (minst) 1900 skoledagene norske elever får i den 10-årige grunnskolen skal Oslo, med det nå gjeldende system, bruke 19 dager til "testhysteri". Det betyr altså at ca. én - 1 - prosent av skoletiden går med til prøver og testing. I virkeligheten er det enda mindre, ettersom prøvene bare tar fra 40 - 90 minutter og altså langt fra en hel dag. I virkeligheten bruker man dermed ca en halv prosent av skoletiden på testing."

Disse prøvene som avdekker hvordan elevene og skolen klarer seg rent faglig i forhold til elever på andre skoler tar omkring en halv prosent av skoletiden. Nå bruker man sikkert en del tid på forberedelser også, men forberedelser til en prøve er jo læring, som er det elever normalt skal drive med i skolen. Og så må sikkert lærerne bruke itt mer tid på oppfølging i etterkant, men uansett vil ikke den lille innsparingen færre prøver medfører frigjøre spesielt mye tid i den store sammenhengen. Færre prøver vil derimot føre til at vi får mindre kunnskap om det faglige nivået blant elevene, noe som vil være svært uheldig.

For ti år siden var det langt mindre kunnskap i norsk skole om det faglige nivået enn det er i dag. "PISA-sjokket" i 2001 avdekket at en skole som trodde den var best i verden var litt under middels i OECD. Noe måtte gjøres, og veien videre var ikke å stenge ute denne kunnskapen fra testene, men å skaffe mer kunnskap og bruke kunnskapen til å forbedre skolen. Alle partier unntatt SV er heldigvis enige i dette. 

13 kommentarer :

  1. Kjempefin og nyansert artikkel!
    Det jeg tenker på og har lyst til å legge til er at selv om kommunene legger til flere timer eller ikke tror jeg sterkt på at det er vi foreldre som bør legge en større innsats i å hjelpe våre barn til å bli sterkere i fagene. Dette ved å passe på at de gjør leksene sine jevnlig (ikke skippertak) og at de har en trygg, fin og sunn hverdag. Gjør vi det kommer alle våre barn myyye lenger enn de har gjort. Jeg mener bestemt det er altfor "billig" å skylde på antall timer kommunen eller lærerne gir elevene. Problemene ligger ofte i oppfølgingen fa hjemmene og også barnas hverdag hjemme.... Det er nå min mening...

    SvarSlett
  2. I all produksjon foretar man kontroll med resultatet av det en gjør, produserer og leverer - Det heter Quality Asssurance (QA) og innholder prøver. Hvordan kan SV være så skråsikker på sitt produksjonsoppsett i skolene at de kan hoppe bukk over QA? Etter mine vurderinger er produktene fra skolene noe av det viktigste (om ikke det viktigste) som samfunnet tilføres, så her burde kravene til QA ligge aller høyest.
    http://en.wikipedia.org/wiki/Quality_assurance

    SvarSlett
  3. Antall timer på skolebenken bør ha en sammenheng med kunnskapsnivået i hvert fag. Hvordan kan min 9. klassing bli supergod i matte, når han har matte to timer i uken? Er det da jeg som skal gjøre ham god i matte? Jeg - som må lese meg opp på hver lille detalj hver gang jeg ser i mattebøkene hans! Jeg er for flere timer i norsk skole, slik at elevene får mer tid på hvert enkelt fag, mer riktig læring fra utdannede og utmerkede pedagoger og bedre tid til å forberede viktige og nyttige prøver!

    SvarSlett
  4. Det _fundamentale_ problemet rundt Nasjonale Prøver er, som erfaringen i USA de siste årene viser med all mulig tydlighet (det tilsvarende sentralistiske skolesystemet der kollapser nå), ikke prøvene i seg selv, men...
    1) at de utgjør noen av altfor få resultatparametre (ikke offentliggjøres resultater pr. lærer, og ikke finnes det ennå et et norsk http://www.greatschools.org, med kvalitative innlegg av foreldre/elever), og...
    2) at disse resultatparametrene for det meste brukes av politikere og kommunaldirektører og ikke av elever/foreldre.

    SvarSlett
  5. Det er ikke tidsbruken ved testing som er det største problemet. Det jeg anser som problemet med en del av de pålagte prøvene er at enkelte skoler legger opp til teaching for the test, altså undervisning opp mot testene for å få best resultat. Når dette kommer på toppen av de prøvene som den enkelte lærer legger opp til i sine fag, er spørsmålet om dette er formålstjnlig.
    Jeg er opptatt av hva som gir god læring, og da er det mer som skal til enn en test av ulik karakter. Vi må definere hva som gir god læring og hva god læring er for den enkelte elev.

    I tillegg kommer spørsmålet om hva som er god undervisning. Undervisning er jo den lærerstyrte aktiviteten som muligens er med på å skape læring hos eleven. Lite forskning er gjort på området undervisning, men det er på sin plass å påpeke at kompetansen sikkert er forskjellig fra lærer til lærer.

    I tillegg er det slik at alle har en definert rett til å mene noe om skolen, lærerne, undervisning og læring. Velkvalifisert synsing og ad hoc løsninger fra regjeringen skaper ikke tillit til skolen. Regjeringen burde sørge for å få på plass forskning over temaet god undervisning og gode lærere. En slik forskning burde definitivt bygge på andre data enn kun kvantitative da vi egentlig ikke trenger flere indikatorer, mer mer kvalitative resultater i form av utsagn som kan testes.

    Jaja, dette var et hjertesukk fra en skoleleder som synes artikkeln din var god, men som ikke ønsker enda flere kvantifiserbare tester inn i skolen. Refleksjon og anvendelse av kunnskap er adskillig viktigere enn multipelchoice- tester av ulik karakter.

    SvarSlett
  6. @Trine Leirvik Kristiansen:

    "teaching for the test" høres ut som noe lærere er redd for at andre skoler gjør.

    Har vi ikke snart fått slått fast at det er greit å øve seg på prøven, så lenge øvingen medfører at de faktisk lærer noe om kjerneområdene?

    SvarSlett
  7. Det er dessverre slik at denne typen tester ikke nødvendigvis måler kvalitet. Det er greit å samle data for å få kunnskap, men i det øyeblikket det blir konkurranse om å få høyest mulig score viser all erfaring at målingen vil styre innholdet. Dette vil føre til "teaching for the test" når skoleledelsene rundt om oppfatter at de har noe å vinne på høy score. Og da måler vi desverre ikke kvalitet lenger..

    Anbefaler å se John Seddon argumentere må å styre mot slike mål: http://vimeo.com/4670102

    SvarSlett
  8. @Geir: Nå er du veldig utydelig. Er du mot prøver eller er du mot dårlige prøver?

    SvarSlett
  9. Tror ikke @Geir er mot prøver som sådan (kanskje de dårlige men det er vel de fleste av oss). Et viktig punkt er hvilken effekt måling har på systemet som måles. Videoen som @Geir viser til er en interessant vinkling fra en psykolog, men det er mer spennende lesing i mye av Alfie Kohn som for eksempel boken "Punished by Rewards" hvor han peker på hvordan det man måler får en bedring uten at kvaliteten som sådan nødvendig vis øker.

    SvarSlett
  10. Sten svarer for så vidt godt for meg. Jeg tror prøver har noe for seg, men vi må også bruke subjetivt skjønn. Når vi forsøker å måle komplekse ting (som for eksempel kunnskap / kompetanse i norsk eller samfunnsliv osv) så må vi virkelig være forsiktige med hva vi bruker resultatene til. Når målingene blir veldig viktige vil de styre adferd. Jeg ble ikke veldig overrasket når det her om dagen ble hevdet at en elev hadde fått et hint om at han kanskje skulle holde seg hjemme på testen for å ikke dra ned gjennomsnittet!

    Det er kanskje ikke helt lett å se sammenhengen, men det er den samme effeten du får når kundesupport blir målt på å avslutte saker raskt. Regnearkene til økonomene viser at det er mye penger å spare på dette. Problemet er at det begynner å dukke opp flere og flere saker. Mon tro hvorfor? Selvsagt fordi de på kundesupport avslutter sakene selv om de ikke er helt i mål. Så det dukker da opp en "følgesak" fra den samme kunden. Det blir mao sub-optimalt og genererer kostnader i stedet for å spare.

    På samme måten tror jeg overdreven betydning av testene kan ha en negativ innvirkning på læringen til elevene. De vil få kunnskaper som er standardiserte gjennom testene - og det vel ikke være bra?

    Dette er ikke helt intuitivt og ikke så lett å forklare i slike kommentarfelt. Jeg anbefaler å se videoen med John Seddon:)

    SvarSlett
  11. Kritikken mot måten testresultatene blir brukt på rammer lærerne. Skal vi stole på det som blir argumentert for her forsøker en stor gruppe lærere å påvirke og manipulere resultatet.

    Det er vel også lærere som beslutter hvor mye "teaching for the test" som skal foregå.

    Med andre ord, ansvaret ligger hos lærerne og de er tilsynelatende uskikket til å bidra til at målingene gjennomføres på en god måte.

    Står det virkelig så dårlig til med våre lærere?

    SvarSlett
  12. Jeg har en datter på 8 år og min erfaring med testene er at de også skaper et godt sammenligningsgrunnlag både internt i klassen (selvfølgelig ved siden av observasjoner av hver enkelt elev) slik at klassen deles inn i grupper for både å ivareta svake og sterke elever.

    På foreldresamtaler har vi også gått igjennom testene og diskutert resultatene.

    Dette er en god miks av kvantitativ og kvalitativ vurdering av min datter, noe jeg setter veldig pris på.

    Uten testen ville det primært vært synsing fra klasseforstanderens side som la grunnlaget for samtalen. Som forelder er jeg opptatt av at mitt barn skal følges opp og jeg må vite at de tiltak som skal fremmes må være relatert til noe som er satt i system.

    SvarSlett