Super Mario tar over sentralbanken

Midt oppe i all turbulensen skal den europiske sentralbanken (ECB) skifte sjef. Franskmannen Jean-Claude Trichet skal ut. Italieneren Mario Draghi, i dag sjef for den italienske sentralbanken, skal inn. Nå skulle man kanskje tro at det å sette en italiener til å styre pengebingen i EU er rimelig hasardiøst i disse tider. Men akkurat denne italieneren har stor tillit i markedet og oppfattes som minst like tysk som tyskerne i økonomiske spørsmål.

Derfor fikk han i kampen om denne toppjobben støtte fra både Financial Times og The Economst tidligere i år. Og etter hvert fant selv tyske Bild ut at Mario Draghi var den mest tyske av kandidatene man kunne velge mellom, og laget et bilde av ham utstyrt med en prøyssisk hjelm.

New York Times skriver i dag om "Super Marios" bakgrunn. Han tok sin doktorgrad på MIT med veiledning fra folk som som nobelprisvinnerne Robert Solow og Franco Modigliani. Han var øverste embetsmann i det italienske finansdepartementet hele 90-tallet og bidro til å redde Italia ut av konkursfaren på starten av 90-tallet og til å privatisere en rekke offentlige virksomheter, samt å forbedrede Italia på å gå inn i pengeunionen, på slutten av 90-tallet. Deretter gikk han ut av offentlig sektor og tok en toppjobb i Goldmann Sachs, noe han blir kritisert for av enkelte i dag, men som må være en erfaring som utgjør en styrke i forhold til jobben han nå går inn i.

Forrige uke skrev The Economist en lengre sak om historien så langt og om utfordringene som nå venter den europeiske sentralbanken (ECB). Det er ingen tvil om at det trengs en god rørlegger til å tette lekkasjene og dimensjonere systemet bedre. Svært få vil si noe veldig negativt om jobben Trichet har gjort, men i forhold til utfordringene eurosonen nå står overfor etterlyser The Economist en kursendring fra "Super Mario" i forhold til sin forgjenger. De skriver:

"Mr Draghi must change course. To do so will not brand Mr Trichet a failure. Mr Trichet has had a remarkable tenure: consistently delivering low inflation, deftly navigating the 2008 financial crisis, and holding the single currency together in the face of pusillanimous politicians (see article). But he has taken some unhelpfully rigid positions of late, which Mr Draghi must quickly shift."

Ironisk nok er The Economist, som alltid pleier å være blant de mest konsekvente talerørene for finansiell disiplin, litt redd for at Mario Draghi skal gå for langt når han skal bevise at han kan leve opp til en pengepolitisk konservativ linje etter tyskernes hjerte:

"The main impediment will be Mr Draghi’s own desire to establish his conservative credibility. It is a cruel irony that the euro could be felled by an Italian trying too hard to be a German."