Grønne millardærer

Kan man redde verden og tjene penger samtidig? Financial Times skrev i helgen om Pinstripe greens, noen entreprenører som har gått mot strømmen og investert i "clean tech", og som har blitt både millionærer og milliardærer på å satse på produkter og tjenester svært få brød seg om å sette seg inn i for noen år siden. Men så er det evnen til å se ting før alle andre gjør det som kjennetegner de beste entreprenørene og investorene.

Artikkelen forteller om flere av de som har lykkes i stor skala, til dels nokså eksentriske typer, og begynner med Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance som med en historie fra rundt 2004, før han startet selskapet og lenge før det ble kjøpt opp for £45 millioner av Bloomberg, formulerer hvorfor han fikk sjansen til å lykkes:

"I remember calling a friend at Credit Suisse and asking which clean energy companies they did research on. They said, ‘What do you mean?’” he says over coffee in a Notting Hill café. “I said, ‘What about Vestas?’, the world’s biggest wind turbine manufacturer, and they said, ‘How do you spell Vestas? I knew venture capitalists who didn’t know the first thing about fuel cells. I knew energy bankers who didn’t have the first clue about wind. People were asleep at the wheel. They hadn’t understood."

Da jeg leste dette tenkte jeg på analysearbeidet vi gjorde i Abelia i forbindelse med Smart Grønn Vekst-prosjektet vårt for et par år siden. Der var også premisset at verden er inne i et slikt "paradigmeskifte" der nye grønne teknologier og tjenester vokser frem nedenfra. Mange av disse virksomhetene er små og derfor under radaren. Selv om mange snakker om miljø har oppmerksomheten om de fleste av de reelle bedriftene som bygger seg opp med nye teknologier eller tjenester vært forholdsvis liten i media, i finansmarkedene og blant politikere. Det skyldes blant annet at omsetningen foreløpig er liten sammenlignet med den tradisjonelle energisektoren. Men med den veksttakten noen av disse bedriftene opplever er det fullt mulig å tjene gode penger for entreprenører som satser riktig.

Det man også må huske på er at fremveksten av fornybare og energieffektive energisystemer ikke bestyr at de eksisterende fossile energisystemene plutselig blir borte fordi de plutselig blir utkonkurrert eller fordi vi slipper opp for olje og kull. "Steinalderen tok ikke slutt fordi vi slapp opp for stein og oljealderen vil ende lenge før verden slipper opp for olje", sa Saudi Arabias legendariske oljeminister Sheikh Ahmed Zaki Jamani for en den år siden. Og med det mente han at det er andre ting enn tilgangen på råvaren som avgjør om en energibærer vil være konkurransedyktig. Det som avgjør er teknologiutvikling, tjenesteinnovasjon, og som en konsekvens av dette, pris. Dessuten kan politiske rammebetingelser bety en del.

Og som med alle disruptive omstillinger skjer ting først under radaren, gjerne i nisjemarkeder eller til anvendelser der den nye teknologien har noen spesielle fortrinn, selv om den rent kvalitetsmessig ikke er fullt på høyden i forhold til å nå det bredere markedet. Slik var det også med transistorradioer, flatpakkede møbler, PCer, digitalkameraer og søkemotorer den første tiden, de fikk sitt gjennombrudd utenfor kjerneområdene til de eksisterende teknologiene og ble både oversett og avskrevet. Men noen så ting før alle andre her også.

Det er et spennende knippe personer Financial Times fremhever i artikkelen. Dels er det folk som har lykkes med investeringer før, som venturekapitalist Vinod Khosla, som var med på å starte Sun Microsystems og som investerte i både Google og Amazon, og som nå investerer i blant annet vindkraftteknologi og grønn bilmotorteknologi gjennom sitt ventureselskap Khosla Ventures. Warren Buffet har investert i kinesisk produksjon av elektriske biler i selskapet BYD. Og John Browne har, etter at han gikk av som konsernsjef i BP, investert i både fossil energi og fornybar energi gjennom Riverstone Holdings.

En av Kinas rikeste innbyggere heter Zhengrong Shi, er australsk statsborger, og har en formue på anslagsvis 1,4 milliarder dollar. Han er også en "pinstripe green", for noen år siden startet han et solenergiselskap som heter Suntech Power som nå er børsnotert i New York. I øyeblikket er det tøffe tider i solenergi og flere bedrifter har gått konkurs, men Zhengrong Shi tror det vil snu snart: 

“It’s winter time for the industry,” says Shi, who has seen Suntech’s shares plunge. But then he adds firmly: “It’s temporary.”

Det er også interessant at Financial Times ikke bare er opptatt av grønne entreprenører og investorer innenfor grønne energiteknologier, men også de som har satset på å tjene penger på de nye markedsplassene for kjøp og slag av utslippskvoter. I denne kategorien kommer EcoSecurities som ble startet av Pedro Moura Costa, en brasiliansk entreprenør, og kjøpt av JP Morgan Chase, svenske Tricorona som ble kjøpt av Barclays og Point Carbon, en norsk gründerbedrift som gjorde stor suksess med å analysere markedet for karbonhandel, som ble kjøpt av Thomson Reuters. 

Summene disse og andre selskaper ble kjøpt for er fascinerende høye med tanke på at de er rendyrkede kunnskapsbedrifter som driver i et marked som ikke fantes og få kunne forestille seg for noen år siden. Det de selger er analyser om hvordan en grønnere fremtid vil bli. Eller de legger til rette for kjøp og salg av utslippskvoter på en markedsplass, på samme måte som man handler aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer. Når det gjelder bruk av avanserte finansielle verktøy er ikke miljøvern bare for idealister som står på utsiden lenger. Det har blitt en viktig del av det finansmarkedene forholder seg til og er nødt til å prise inn i sine regnestykker. Og derfor en svært lønnsom satsing for de som så dette litt tidligere enn andre. Man kan redde verden og bli rik samtidig.