søndag 18. november 2012

Europas neste problem heter Frankrike

Det er naturligvis mye pent man kan si om Frankrike. De lager svært god vin og ost, er verdensledende på moter og luksusartikler, og tilbyr noen av de mest varierte og interessante turistopplevelsene i verden. Likevel er det mye som ikke fungerer. Så mye at The Economist har viet en lederartikkel og en 14-siders special report på Frankrikes manglende reformer. De kaller det "en tidsinnstilt bombe" og skriver:

"Certainly France has been more reluctant and slower than any other country in Europe to reform its labour-market, pension, social-security and welfare systems. It largely skipped the radical shake-ups that happened in the Netherlands, Scandinavia and Britain during the 1980s and 1990s and in Germany in the 2000s. And, as the IMF recently pointed out, it is now being left behind by reformers in Italy, Spain, Greece and Portugal."

Fra å ha et kostnadsnivå som for noen år siden var svært konkurransedyktig med Tyskland, har Frankrike nå langt høyere lønnskostnader. Et driftsoverskudd på offentlige budsjetter er snudd til et stort underskudd, og gjelden øker. Fra å ha middels høye offentlige utgifter er Frankrike nå i Europa-toppen. Hele 57 prosent av BNP er offentlige utgifter, noe som er mer en ti prosentpoeng høyere enn Tyskland og fem prosentpoeng over Sveriges offentlige utgifter, landet som tidligere alltid var øverst på slike lister over landene med størst offentlig sektor. Som et bidrag til å finansiere dette har president Hollande besluttet at inntektsskatten på de aller høyeste inntektene økes til 75 prosent.

The Economist peker på et par viktige lærdommer andre land bør trekke av det som har skjedd i Frankrike. Det ene er hvordan en rigid arbeidsmarkedslovgning kveler både omstilling og entreprenørskap. Dette gjør at Frankrike både har færre gründerbedrifter enn det som er vanlig ellers i Europa og færre mellomstore vekstbedrifter. De største franske selskapene i børsindeksen CAC-40 økte antall ansatte globalt med 5 prosent mellom 2008 og 2010, men antallet sysselsatte i Frankrike ble redusert med 4 prosent. Det er i følge The Economist ikke helt tilfeldig:

"Everything from the labour market to pharmacies to taxis is heavily regulated: no wonder would-be entrepreneurs feel discouraged. No entirely new company has entered the CAC-40 stockmarket index since it started in 1987; redundancies can lead to endless court proceedings; and trade unions and protesters tend to take to the streets at the first hint of reform. It adds up to a deeply anti-business culture.

Det andre som er interessant med Frankrike, og som forklarer all reguleringen, er den dype skepsisen alle politikere, både til høyre og til venstre, har til kapitalismen. At sosialister er negative til frie markeder er ikke så uvanlig, selv om Frankrikes venstreside er spesielt ureformert, men landet mangler rett og slett næringsliberale politikere til høyre og i sentrum også. Denne franske skepsisen til kapitalisme, konkurranse og entreprenørskap. og troen på en sterk stat, gjør det vanskelig å mobilisere støtte til helt nødvendige liberale reformer.

Ingen politisk bevegelse har det som sin store hovedsak, men det er mange som har motstand mot forandringer som kampsak. Man mangler dessuten den akutte krisesituasjonen som Spania og Italia opplever. Noe som gjør at det sannsynligvis vil bli en god del verre før det kan bli bedre.

1 kommentar :