mandag 3. juni 2013

Forskningsbarometeret 2013

Klikk på bildet for å forstørre
I dag arrangerte Kunnskaps-departementet en stor konferanse om Forskningsbarometeret 2013, med deltagelse fra både Kristin Halvorsen og Trond Giske. Det er jo bra det blir litt oppmerksomhet om forskningspolitikk ved inngangen til valgkampen. Og selve Forskningsbarometeret 2013 (her som pdf-fil) er det verdt å se på. Men dessverre kom det ikke noe frem på konferansen som gir plutselig grunn til å tro på et løft for forskningen. Man snakker for så vidt om nye langtidsplaner og strategier, men de skal komme en gang etter valget til høsten, ikke nå.

Jeg synes den mest interessante grafen i Forskningsbarometeret 2013 er grafen til høyre, som man finner på side 53 i dokumentet. Den viser at den totale offentlige støtten til FoU i næringslivet bare er på omkring 0,14 prosent av BNP i Norge, der litt under halvparten er skattefradrag gjennom SkatteFunn. Dette er som en ser av grafen mye lavere enn land som USA, Sør Korea, Frankrike, Østerrike, Danmark og UK. Mange land har økt satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon etter finanskrisen, særlig skatteincentiver (de lyseblå delene) for å stimulere næringslivets egne forskningsprosjekter.

Det er en nokså paradoksal situasjon at Kristin Halvorsen stadig gjentar at næringslivet i Norge forsker for lite, men ikke legger frem noen forslag som tar sikte på å endre på dette. Som grafen over viser er det forholdsvis lite offentlige forskningspenger som går til næringlivets forskning. Regjeringen la nettopp frem en forskningsmelding som er kjemisk fri for nye tiltak som skal løfte forskningsinnsatsen i næringslivet. Og regjeringen la også frem et revidert statsbudsjett som kutter forskningsinnsatsen med 119 millioner kroner. Og i følge Aftenposten i dag faller forskningsinnsatsen som andel av BNP. Summen av dette er slett ikke bra.

Når det gjelder hva man skal mene om næringslivets forskningsinnsats tror jeg det er lurt å ha to tanker i hodet samtidig (jeg blogget om dette på denne tiden i fjor også, da Kristin Halvorsen ga næringslivet skylden for "lavtrykk i forskningen"). Det ene det er lurt å huske på er at næringlivet faktisk utfører over halvparten av all forskning i Norge (universitetene står for 30 prosent), at næringslivets forskning er i vekst og at over 80 prosent av kostnadene finansieres av næringslivet selv. Jo mer kunnskapsintensivt norsk næringsliv blir, jo høyere vil nødvendigvis forskningsinnsatsen måtte bli.

Den andre tanken det er lurt å ha i hodet er at næringslivets forskningsinnsats burde bli enda større. Forskning er en viktig kilde til innovasjon og omstilling, og bidrar til et mer kunnskapsbasert næringsliv som tåler konjunktursvingninger og et høyt kostnadsnivå bedre. Derfor må det være en helt sentral politisk målsetting å styrke de virkemidlene som fører til mer forskning, mer innovasjon og mer omstilling i næringslivet.

Støtte til gode forsknings- og innovasjonsprosjekter gjør omstillingen til et mer moderne og kunnskapsintensivt næringsliv lettere å få til. Det er bra for hele Norge, ikke bare for bedriftene selv. Den som sitter på noen av de viktigste verktøyene for å få dette til er Kristin Halvorsen. Hun burde handle mer og klage mindre.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar