Når nettutgaven i Teknisk Ukeblad skrev i overskriften etter møtet 28. mai at "-Vil gi arbeidsinnvanderer lavere skatt" er det upresist i forhold til hovedbudskapet i rapporten. Heller ikke det noe mer spissede sitatet øverst på forsiden av papirutgaven i dag "Kompetanseinnvandrere må lokkes med lavere skatt" er dekkende for hva jeg vil prioritere eller hva politikerne vil gjøre noe med.
Abelia har ikke gått inn for generelle personskattelettelser for verken arbeidsinnvandrere generelt eller folk innenfor mer avgrensede kompetanseområder. Skal man gi målrettede skatteincentiver for å fremme kunnskap og innovasjon er det andre ting som er viktigere, som utvidelse av SkatteFunn for å fremme forskning i næringslivet og skattefradrag for business angels som vil investere i gründerbedrifter. Dessuten bør vi vurdere et KompetanseFunn for å fremme kompetanseinvesteringer i bedrifter.
Når personskatt dukker opp i debatten om kompetanseinnvandring er det to grunner til dette. Den ene er at en del andre land faktisk gir midlertidige skattereduksjoner for å lokke forskere og spesialister til landet. Danmark har for eksempel en historie når det gjelder å målrette virkemidler mot forskere og andre høyt utdannede grupper, men virkemidlene har variert litt. Men varige skattelettelser for innvandrere har ikke vært aktuelt. I Norge kommer det heller ikke noen politisk diskusjon om slike skattereduksjoner, i hvert fall ikke før mangelen på helsefagarbeidere i kommunene er så stor at vi risikerer at eldreomsorgen bryter helt sammen.
Den andre grunnen er at mobilitet over landegrensene kan være komplisert skatte-, velferds- og pensjonsmessig. Da er det viktig å sørge for at skattenivå, skattesystemer og velferdsordninger ikke skaper unødvendige hindringer for for eksempel konsern som ønsker å flytte ansatte internt i selskapet, men på tvers av land. Her er det ikke snakk om lavere skatt til noen utvalgte grupper, men om å "mobilitetsvaske" systemet slik at vi fjerner bestemmelser som skaper unødvendige hindringer eller gjør at man må må betale flere ganger for det samme. Eller det kan være snakk om folk som jobberi prosjekter og bare skal være her en kort stund og derfor ikke bør betale for goder de ikke har mulighet til å bruke.
Hvis ikke skatt er hovedpoenget hva er det da som er viktig å få på plass for å rekruttere høy kompetanse utenfra? Det sier rapporten Kompetanseinnvanding - hvordan gjøre Norge til et foretrukket land? ganske mye klokt om. Det største problemet er sannsynligvis at det mangler en samlet strategi for å rekruttere den kompetansen vi trenger. Det betyr at ulike deler av systemet jobber godt med sine ting, men at det ikke henger helt sammen. Vi tilbyr for eksempel gratis høyere utdanning til alle, som et av få land i verden. Vi lønner doktorgradsstipendiater godt. Men vi er likevel raske til å sende folk med kompetanse vi trenger ut av landet når de har fullført.
Vi har dessuten noen utfordringer når det gjelder rammebetingelser for å drive internasjonale skoler og vi har utfordringer når det gjelder godkjenning av utdanninger fra andre land. For noen av utfordringene rapporten tar opp er det slik at det er veldig mange ulike myndigheter som har ansvar for samme problem eller ulike deler av samme problem, og det er vanskelig å finne frem. I andre sammenhenger er klart hvem som har ansvaret, men det er kø og ting tar fryktelig lang tid, slik at de som skal jobbe her heller drar et annet sted.
Derfor ville det være lurt å lage en samlet gjennomgang av Norges attraktivitet som land å bo og arbeide i for den kompetente arbeidskraften vi trenger mer av fremover, slik at vi kan prioritere de tiltakene som vil ha størst effekt. Og da er det også greit å huske på at virksomhetens eget arbeid for å vise frem hvor attraktive arbeidsplasser de er og hvor spennende faglige utfordringer de har er en forutsetning for å få noen til å komme.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar