Stortingsmelding 39, "Mangfold av vinnere" er 184 sider tykk og handler om alt mulig. Jeg skjønner godt at de er misfornøyde i Stortinget. Det er jo ganske merkelig at en regjering som har sittet i åtte år først legger frem en helhetlig næringspolitikk to uker før Stortinget tar pause frem til valget, slik at de ikke får diskutert innholdet. Etter valget er det et nytt Storting og kanskje en ny politikk. Ikke blir det høringer der nærings- og arbeidslivsorganisasjoner kan påvirke innholdet heller.
Hvis vi likevel velger å betrakte dette som en stortingsmelding som kan diskuteres og påvirkes, og ikke bare et valgkampskriv, er den en veldig ujevn reise, som ikke blir hjulpet av at de tydeligvis har hatt lite tid på slutten til å vaske språk, lese korrektur, kontrollere tall i tabeller osv. Sik jeg leser meldingen består den av tre distinkte deler med svært ulik kvalitet:
Første del av meldingen er meget god. Den beskriver strukturen i norsk næringsliv i dag, ser historisk på grunnlaget for hvorfor vi i Norge har blitt så rike som vi har og analyserer viktige endringskrefter som globalisering, energimarkeder, teknologi og demografi. Vi får også en grundig gjennomgang av hvorfor både produktivitetsvekst og lønnsomhet er sentralt, og hvorfor de to ikke alltid henger sammen. Og så beskriver meldingen hvorfor den norske samarbeidsmodellen, både i mikro og makro, er viktig for å understøtte nødvendig omstilling i næringslivet.
Aller mest positivt er det at meldingen helt eksplisitt legger til grunn tankegangen om kunnskapsklynger som ble gjort i Torger Reve og Amirs Sassons prosjekt "Et kunnskapsbasert Norge", der man i tillegg til å fremheve betydningen av de tradisjonelle norske eksportklyngene, vektlegger hvordan disse klyngene må samspille med de sterke og voksende kunnskapsintensive næringene for å kunne omstille videre og lykkes med globaliseringen. Det paradoksale på fredag var hvordan organisasjoner som har tatt klar avstand fra klyngeteorien til Torger Reve, og i stedet anbefalt full næringsnøytralitet, plutselig omfavner en aktiv næringspolitikk og feirer med kake. Verden går heldigvis fremover.
Og Trond Giske har jo også helt rett da han på presentasjonen av den nye stortingsmeldingen slo fast at ingen næringspolitikk kan være fullstendig næringsnøytral. Støtter man for eksempel aktivt opp om næringsrettet forskning og innovasjonsvirkemidler, ja da er det naturligvis de mest forskning- og kunnskapsintensive bedriftene som vinner på på det. Bedriftene med best forutsetninger for å omstille vinner i forhold til de som vil gjøre alt på samme måte som før dersom omstilling er begrunnelsen for virkemidlene.
Andre del av meldingen, fra side 86-141 som handler om ulike konkrete virkemidler og tiltak, er mye svakere. Her er det en omtale av både virkemiddelorganisasjoner og virkemidler, men det er ikke forslag om noe av betydning som skal styrkes eller endres. Dette er i grunnen litt rart når hele den innledende analysen handler om hvor viktig det er for omstillingsevnen at vi bygger enda sterkere kunnskapsklynger, styrker båndene til forskning og høyere utdanning, får til mer nyskaping, investerer i kompetanse og styrker innovasjonsevnen.
Det er ingen forslag om å innføre nye eller styrke eksisterende virkemidler for investeringer i tidligfasebedrifter, næringsrettet forskning, innovasjon i eksisterende næringsliv eller klyngevirkemidler. Bedre rammebetingelser for de næringsrettede forskingsinstituttene for å styrke deres kapasitet til å bidra i klyngesatsingene er ikke nevnt. Et av forslagene fra et Kunnskapsbasert Norge var å innføre et nytt "Global Centre of Expertise"-virkemiddel (GCE) for klyngene som har kommet lengst og har sterkest global konkurransekraft. Innspillet er nevnt i meldingen, men det er ikke noe forslag om å innføre en slik ordning. Men vi skal vel ikke se bort fra at dette er noe Trond Giske plutselig lanserer fra en talerstol i Ålesund eller Kongsberg et par uker før valget.
Siste del av meldingen, fra side 142, handler om bransjerettede strategier og satsinger. I stedet for fem såkalte satsingsnæringer er det nå blitt seks. Tre av disse er helt opplagte i en norsk kontekst: energi, maritim virksomhet og marine næringer. Alle disse har utviklet seg til å bli sterke norske eksportnæringer basert på både kompetansemessige og andre fortrinn, og meldingen beskriver de nokså brede strategiene som er utarbeidet over tid for at myndigheter og næringsliv skal samspille for at disse næringene skal lykkes. Litt annerledes er det med reiseliv, som er beholdt som en satsing, men som på tross av mye politisk vilje sliter med produktivitet og lønnsomhet. De får være med videre, men får klar beskjed om å omstille mer.
Ut av listen over satsingsnæringer går miljøteknologi, som streng tatt ikke er en egen næring, men en egenskap ved mange ulike produkter. Og inn kommer ikt-næringen og helse- og velferdsteknologi, som nye satsinger. Når det gjelder helse- og velferdsteknologi er det godt beskrevet og begrunnet både når det gjelder veksten i hjemmemarkedet og den sterke forskningsmessige posisjonen Norge har på noen områder . Problemet er at det ikke spiller noen rolle hva Næringsdepartementet sier om vekst i denne næringen hvis Helse- og omsorgsdepartementet, helseforetakene og kommunene synes samarbeid med bedrifter bare er spennende i innovasjons- og pilotprosjektfasen, men ikke åpner opp noe egentlig marked der næringslivet kan delta på ordentlig. Det er fortsatt en stor jobb å gjøre før en satsing her blir en realitet.
Når det gjelder ikt-næringen er det helt rett å styrke og samordne forsknings- og innovasjonsvirkemidlene, men kapitlet som begrunner dette er ganske svakt. Man kan jo spekulere i om departementet har vært litt uheldig med valget av eksterne bidragsytere til teksten og hatt alt for dårlig tid til å lese korrektur (det gjelder også andre deler av meldingen). Det som står i teksten er tynt når det gjelder både analyse og tiltak er derfor ikke et veldig godt utgangspunkt for å gi ikt-næringen en mer strategisk oppfølging. Det vil kreves en del arbeid for å få på plass en strategi og konkretisere virkemidlene før man kan si at det er blitt noen reell satsing på ikt-næringen, men det er jo en start å si at det er et en satsingsnæring.
Helt til slutt i stortingsmeldingen er det korte omtaler av noen næringer som ikke er satsinger. Blant annet "de tre store sysselsetterne": varehandel med 370 000 sysselsatte, byggenæringen med 200 000 og transportnæringene med 100 000. Dette er tre av Norges største næringer og det er egentlig synd at deres produktivitets- og innovasjonsutfordringer ikke får mer plass i en slik melding. Rett nok er dette næringer uten spesifikke norske fortrinn og som i liten grad har blitt norske eksportnæringer. Men økt produktivitet og mer innovasjon i disse næringene er viktig for samfunnet som helhet og forutsetter et tettere samspill med forskningsmiljøer og innovasjonspartnere i andre kunnskapsbedrifter.
I følge Stortingets forretningsorden er det ikke gitt at denne næringsmeldingen noen gang vil bli behandlet. Legger man dagens meningsmålinger til grunn er det nok mer sannsynlig at den bortfaller, for i Stortingets forretningsorden paragraf 46 står det:
"Kongelige proposisjoner til Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble overbrakt i stortingsmøte, kan av presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden, etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen. Tilsvarende gjelder kongelige meldinger til Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble referert i stortingsmøte."
Med tanke på at meldingen er så svak på tiltak er det ikke noe stort problem at den bortfaller. Men det er viktig å ta med seg videre den grunnleggende analysen om kunnskapsklynger og hvordan virkemidler for å fremme forskning, innovasjon og vekstbedrifter må styrkes for å få til nødvendig omstilling. I tillegg er meldingens rydding i hva som er norske satsingsnæringer viktig å videreføre, slik at både ikt-næringen og helse- og velferdsteknologi er med som næringer det satses spesielt på å løfte frem.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar