torsdag 8. august 2013

Europas "energiewende"

Det var en interessant artikkel i Financial Times for noen dager siden om hvordan Europas energiutfordringer på forholdsvis kort tid har flyttet seg fra å handle om å skaffe nok elektrisitet til å dekke forbruket til å finne nye forretningsmodellsom virker når tilbudet av fornybar energi øker kraftig, mens forbruket flater ut. Financial Times skriver:

"Times are tough for the European utilities sector. Nearly 15 years after the power markets were liberalised, companies are being forced to find a new model of working in the face of increased regulation and a changing energy mix with pressure to build low-carbon generation. Weak demand for power thanks to the long-running economic crisis is perhaps an even bigger factor. The International Energy Agency estimates total EU energy demand is expected to decline by 2 per cent between 2010 and 2015, compared with a 10 per cent rise globally over the same period."

Hvis vi ser på veksten på tilbudssiden skyldes den flere ting. En viktig årsak er aktive virkemidler for å fremme utbygging av mer fornybar energi, av typen "grønne sertifikater" i Norge og ikke minst "Energiewende" i Tyskland. En pedagogisk og lettlest ebok om dette tyske fenomenet er "Clean Break", en artikkelsamling av Osha Gray Davidson som beskriver årsakene til og effektene av Tysklands energipolitiske snuoperasjon, og sammenligner dette med situasjonen i USA. 

Fordi denne utbyggingen av sol og vind i mange land er subsidiert gjennom skatteincentiver og tilkuddsordninger bidrar det til en overkapasitet i forhold til det markedet alene ville valgt å bygge ut. Dette overskuddet rammer eksisterende produsenter av kull-, gass og vannkraft hardt. Men kull- og gasskraftprodusentene får en dobbelt negativ effekt av overkapasiteten av sol og vind (som i mindre grad rammer vannkraft). Når det blåser mye i hele Danmark og Tyskland faller el-prisen som en sten, med den konsekvens at det blir stadig flere ulønnsomme dager for kull- og gasskraftverk,anlegg som ikke så lett kan skrus av og på etter behov. 

I tillegg fører skifergassen i USA til at kull som blir utkonkurrert der eksporteres til Europa og konkurrere med europeisk kull og gass, med det resultat at elektrisistetsprisene blir ytterligere redusert og påvirker lønnsomheten til både gassprodusenter og gasskraftverk negativt. Effekten av dette ser vi på aksjekursene i de store europeiske energiselskapene, som i følge Financial Times i gjennomsnitt er på omtrent 50 prosent av verdien i 2007. Mange store oppkjøp av energiselskaper og kraftverk skjedde i årene da det var dyrt, noe som fører til at store verdier nå har gått tapt. 

Vattenfall har for eksempel skrevet ned verdien av selskapet med 26,7 milliarder svenske kroner, eller 6 prosent av selskapets verdi, i møte med denne nye og vanskeligere virkeligheten. De reduserer også antall ansatte og selger unna eierandeler for å tilpasse seg den nye tøffere virkeligheten. De rene vannkraftprodusenter er ikke like hardt rammet fordi de har den store fordelen at de kan lagre energi i magasiner, som et stort batteri, og levere maksimal effekt når det er kaldt og vinden ikke blåser i Tyskland, Danmark og Nederland. Vannnkraft, er bra i kombinasjon med vind og sol. Men også disse rammes naturlig nok når energitilbudet vokser mye raskere enn etterspørselen og prisene faller.

Og som Financial Times helt riktig sier handler dette om forretningsmodeller og om innovasjon. Når markeder og verdikjeder endrer seg raskt er det ikke sikkert at de aktørene som vil vokse fremover er de samme som har opplevd nedturen. Raske endringer har alltid en tendens til å favorisere de innovative og de som forstår markedet de lever i.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar