mandag 2. september 2013

Valgfrihet

Aftenposten 2.9.2013
Fagforeningen Unio har laget en meningsmåling som viser at flertallet i befolkningen er for private velferdstjenester (og mener det stikk motsatte av det Unio hadde håpet). Målingen som er gjengitt i Aftenposten i dag viser at et stort flertall mener at at kommuner bør bruke private tilbydere av barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester. Unio skal ha ros for å offentliggjøre en måling som går så kraftig på tvers av deres eget syn.

For å gjøre det ekstra tydelig hva dette handler om, og kanskje for å skremme noen til å svare nei, har Unio i undersøkelsen brukt begrepet "kommersielle private tilbydere". Derfor er svarene ekstra interessante. Faktarammen i Aftenposten kan fortelle oss 1000 personer har besvart Respons undersøkelse. 27 prosent svarer at kommunene "i stor grad" bør bruke kommersielle private tjenester innen helse- og omsorgstjenester, mens 31 prosent svarer "i noen grad". Det blir til sammen 58 prosent. Bare 16 prosent svarer "ikke i det hele tatt".

Når det gjelder bruk av private barnehager svarer 30 prosent i stor grad og 35 prosent i noen grad. Det blir til sammen 65 prosent positive svar. Bare 11 prosent svarer "ikke i det hele tatt". Denne enorme overvekten av positive svar skyldes nok at over halvparten av barnehageplassene i Norge i dag er private og at det var private tilbydere som sørget for at den rødgrønne regjeringens barnehageløfter fra 2005 kunne gjennomføres. Jeg tror også folk har opplevd at disse nye private barnehagene holder minst like høy standard som de offentlige og at de derfor bidrar positivt til både tilbudet og valgfriheten.

Tallene for holdninger til private skoler er kanskje de aller mest interessante i denne undersøkelsen, i og med at de rødgrønne har kjørt en stor kampanje, med leserinnlegg og utspill i aviser over hele landet, mot å åpne for flere private skoler. De borgerlige er også tydelige på at heller ikke de vil ha noe frislipp, og at de ikke vil tillate private eiere å ta utbytte. Likevel viser Unios måling at 17 prosent mener kommunen bør bruke kommersielle private tilbydere "i stor grad", mens hele 24 prosent svarer "i noen grad". Det blir til sammen 41 prosent, mens bare 28 prosent svarer "ikke i det hele tatt".

Kanskje er det slik at de positive erfaringene med private barnehager gjør at folk ser at privat drift ikke er noe å være redd for? Men at det generelt er positivt med private tilbydere som kan bidra til valgfrihet og mangfold. På samme måte som vi har sett hvordan private barnehager bidrar til mer valgfrihet og et tilbud som styrker kvaliteten i både hos offentlige og private vil private skoler bidra til et de offentlige skolene må bli bedre for å holde på elevene. Dessuten har nok mange sett tall som viser at mange av dagens private skoler hevder seg godt i de undersøkelsene som blir gjennomført for å måle kvalitet og tilfredshet blant elevene. I mange små lokalsamfunn har også private tilbydere kommet inn og overtatt når offentlige barneskoler har vært lagt ned.

Mye av valgkampen så langt har handlet om svartmaling av konsekvensene av mer valgfrihet og økt konkurranse. Det minner litt om 80-tallet da noen mente at private TV- og radiokanaler ville ødelegge kulturlivet. At butikker som var åpne på kvelden ville ødelegge arbeidsmiljøet for de ansatte. Og at vi ikke hadde godt av aviser på søndager. Mange var sterkt mot konkurranse om å levere strøm og telefoni, og mente at det ville føre til høyere priser, økt ulikhet og rasering av distriktene.

I dag vet vi at konkurranse på alle disse områdene har fjernet køer, gitt lavere priser og sørget for mer innovasjon. Ikke fordi alle private er uten byråkrati eller alltid holder det de lover, men fordi valgmuligheter gir oss mulighet til å erstatte noe dårlig med noe som er bedre. Slik sett gir meningsmålingen til Unio grunn til optimisme når det gjelder det politiske handlingsrommet for å øke mangfoldet og valgfriheten på enda flere områder.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar