torsdag 20. februar 2014

12 norske kompetanseutfordringer

Den nye rapporten "OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway 2014" er en bestilling fra fire ulike departementer som har ønsket en ekstern analysere av hvordan ulike deler av kompetansepolitikken henger sammen. Det er Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskerideparteme som har finansiert prosjektet som har tatt i bruk et rammeverk OECD bruker for å hjelpe land identifisere styrker og svakheter i kunnskaspolitikken og foreslå tiltak for å styrke kunnskapssystemet.

I stedet for å bare se på skoleresultater, lærersituasjonen og andre tradisjonelle indikatorer, er denne rapporten opptatt av kunnskapspolitikk i mye bredere forstand og ser særlig på systemutfordringer som må løses på tvers av politiske siloer. Rapporten peker på 12 særlig viktige utfordringer for Norge (her er et sammendrag på noen få sider), der flere av utfordringene har det til felles at de handler om grupper i samfunnet som faller fra, ikke får utnyttet ressurspotensialet sitt eller ikke finner veien tilbake igjen til arbeidslivet. 

Første utfordring handler om de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving, regning og problemløsing, og hvordan det er en bekymring at en stor del av befolkningen, og økende blant unge voksne, mangler noen grunnleggende ferdigheter. Andre utfordring handler om det høyre frafallet i videregående skole, og særlig i yrkesfagene. Tredje utfordring handler hvordan mange ufaglærte jobber i arbeidslivet forsvinner og at vi ikke må utdanne til elever til yrker som ikke lenger finnes, men heller sørge for bedre informasjon om mulighetene til de unge og til de som skal gi dem gode råd. 

Fjerde utfording handler om å mobilisere flere av de som i dag mottar ulike trygdeytelser til å bidra i arbeidslivet. OECD peker på at Norge har et relativt høyt sykefravær og det i tillegg er mange som er uføre eller mottar arbeidsavklaringspenger. Å få flere av disse inn i arbeid er viktig. Femte utfordring handler om å gi flere unge med mangelfull formell utdanning en tilknytning til arbeidslivet. Generelt er ungdomsledigheten lav i Norge, men den er høy blant de som sliter med å fullføre videregående skole. For det sjette handler det om å få folk til å jobbe lengre. Medias dekning av konflikter rundt noen 70-åringer som ønsker å jobbe lenger skygger over at det ute i virkeligheten er det et mye større problem at mange gir seg før de blir 65.

Neste knippe utfordringer handler om å mobilisere og bruke kompetanse mer effektivt: Sjuende utfordring handler om å insentivere arbeidsgivere og næringsliv slik at de investerer mer i å løfte kompetansen blant sine ansatte. Åttende utfordring som er viktig for Norge er å bli bedre til  å fremme entreprenørskap og innovasjon. OECD skriver at:

"Among OECD countries, the level of self-employment as a share of total employment in Norway is the second lowest after Luxembourg, while business start-up rates are also among the lowest. Without innovative businesses and skilled entrepreneurs to run them, Norway may struggle to maintain its current levels of prosperity in the future as the contribution of natural resources to the economy declines."

Og niende utfordring handler om bli flinkere til å ta i bruk den kompetansen som finnes i innvandrerbefolkningen, Undersøkelser viser at det er to og en halv gang mer sannsynlig at en innvandrer er overkvalifisert for jobben hun har enn at en innfødt norsk er det.

De siste tre utfordringene OECD peker på handler ikke om enkelttemaer, men om svakheter ved det systemet vi har som skal levere løsningene på dem. Felles for mange av problemene som tas opp er at de går på tvers av departementer og forvaltningsnivåer, mens de politiske systemene som skal løse problemene er preget av silotenking og har virkemidler som stort sett virker best når noe er innenfor en bestemt sektors ansvarsområde. OECD kritiserer dette og skriver:

"Failure to look beyond policy silos to address them will have practical implications for specific groups of people in Norway. For example, if young people fail to acquire strong foundation skills (Challenge 1) they run an increased risk of dropping-out from school (Challenge 2), relying on social benefits (Challenge 4) and having poor job market outcomes (Challenge 5). Even when they do find a job, their lack of foundation skills may dissuade their employers from investing in their training (Challenge 7)."

De tre siste utfordringene peker derfor på systemets evne til å kunne løse problemene. Tiende utfordring handler om å kunne samordne og samarbeide på tvers av departementer og organisatoriske siloer. Ellevte utfordring handler om at det er ulike forutsetninger i ulike deler av landet og at det trengs lokal tilpasning og fleksibilitet for å skape likeverdige muligheter for alle. Gjennomføringsprosenten i videregående skole varierer for eksempel fra 80 prosent i Sogn og Fjordane til 55 prosent i Finnmark, noe som bør være med på å påvirke hvordan man skal innrette seg lokalt. 

Tolvte utfordring er kanskje den største av alle og handler om at en investering i mer kunnskap og kompetanse i hele samfunnet, og spesielt blant de som faller utenfor, er noe utdanningssystemet vårt ikke kan klare alene, men noe som forutsetter et aktivt og bredt partnerskap mellom næringsliv, arbeidsgivere, arbeidstakere, forskere og utdanningsinstitusjoner.

Neste fase i OECD Skills Strategy sitt arbeid skal identifisere tiltak og etter hvert lage en handlingsplan med som samler det som kan og bør gjennomføres av endringer. Det blir spennende å følge fortsettelsen. Og rapporten som kom nå er som sagt vel verdt å lese for alle som er opptatt av kunnskapssamfunnets utfordringer. Den har faktisk mye felles med tankegangen Torbjørn Røe Isaksen presenterte i sin bok "Den onde sirkelen - om å falle utenfor i verdens rikeste land" fra i fjor. Da er det jo betryggende at han sitter med en stor del av ansvaret for å sette igang arbeidet som reparerer det som ikke virker godt nok.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar