Behovet for arbeidskraft i helse og omsorg

En interessant ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) ser på behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren i årene fremover. Nå er det ikke helt nytt at man gjør slike fremskrivinger, men her har forskerne Erling Holmøy, Julie Kjevik og Birger Støm stilt spørsmålstegn ved om beregninger som er gjort tidligere, blant annet i Perspektivmeldingen og i en Stortingsmelding fra et par år siden om "Morgendagens omsorg", er for forsiktige.

På side 47 i rapporten er det en tabell som oppsummerer ulike anslag for sysselsettingen i helse- og omsorg basert på forskjellige forutsetninger. I referansebanen i Perspektivmeldingen er det for eksempel forutsatt uendret standard på tjenestene og at flere enn i dag får uformell omsorg hjemme fra familiemedlemmer. I så fall vil andelen sysselsatte i helse- og omsorgssektoren øke fra 11 prosent i dag til 17 prosent i 2060, i alt 485 000 årsverk.

Men hva hvis disse forutsetningene er feil? Hva hvis standarden på tjenestene skal opp, slik det har vært til nå, og øker med en prosent i året? Og hva hvis andelen årsverk i familieomsorg forblir uendret på 100 000 i stedet for å øke frem mot 2060? I så fall vil etterspørselen etter arbeidskraft i helse og omsorgssektoren øke betydelig, sier forskerne. Da vil det være behov for over en million årsverk, over det dobbelte av behovet i referansealternativet i Perspektivmeldingen. SSB-forskerne skriver:

"Kombinasjonen av 0-vekst i familieomsorg, en årlig standardforbedring på 1 prosent, og uendret aldersspesifikk helsetilstand, kan føre til at mer enn hvert tredje årsverk produserer HO-tjenester. Med dagens arbeidstid i HO-sektoren, vil andelen av sysselsatte personer være enda høyere."

Nå er det så lenge til 2060 at enkelte ting kan vise seg å være nokså annerledes enn dagens modeller klarer å fange opp. Blant annet kan både medisinske gjennombrudd og teknologier som gjør at man i større grad klarer seg selv hjemme komme til å spille en rolle. Samtidig er grunn til å minne om at helse- og omsorgssektoren er blant de aller mest arbeidsintensive vi har og at det derfor ikke er like store muligheter for produktivitetsvekst som i en del andre sektorer. Forskerne skriver:

"I eldreomsorg er potensialet for produktivitetsvekst trolig mindre enn i andre sektorer, samtidig som næringens lønnsvekst må holde tritt med lønnsveksten i andre sektorer for at tilstrekkelig mange skal velge omsorgsektoren som arbeidsplass. Poenget omtales ofte som Baumols kostnadssyke. Betydningen av det er særlig stor for HO-næringen som er betydelig mer arbeidsintensiv enn den norske gjennomsnittsnæringen. (...) Når det gjelder helsesektoren, er trolig potensialet for ytterligere forbedringer innenfor medisinering, diagnostikk og behandling betydelig. Historisk har imidlertid sysselsetting og utgifter i helsesektoren vokst klart sterkere enn det som kan tilskrives demografiske forhold alene. Dette tyder på at produktivitetsvekst i ikke tas ut i form av lavere vekst i ressursbruken, men i økt produksjon, også av relativt dyre tjenester."

Å få dette regnestykket til å gå opp blir en av de største politiske utfordringene i samfunnet vårt i årene som kommer. Selv et stort oljefond blir ganske lite når flere helse- og omsorgsoppgavene skal løses. I møte med slike utfordringer blir det i hvert fall minst like interessant som i dag å være politiker.