Fire tiltak for en mer bærekraftig byutvikling

En ganske vanlig og langt på vei fortjent kritikk av det politiske beslutningssystemet vårt er at vi ikke klarer å samspille godt nok på tvers av sektorer og mellom stat og kommune. En konsekvens er at planlegging av arealbruk og boligbygging ikke alltid er samordnet med store statlige investeringer i transportinfrastruktur, med det resultat av vi får befolkningsvekst andre steder enn der det bygges nye jernbane- og t-banestasjoner.

For å få en mer helhetlig og miljømessig bærekraftig utvikling av transportsystemer, boligbygging og arealbruk i byene arbeider regjeringen med fire tiltak som vil bidra positivt.

For det første ble det i fjor høst fastsatt nye Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Dette er retningslinjer som offentlige myndigheter skal legge til grunn ved planlegging etter plan og bygningsloven. I punkt 4.3 i de nye retningslinjene som statlige, regionale og kommunale planmyndigheter skal legge til grunn står det:

"I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur."

Fordi nye retningslinjer ikke vil løse alle utfordringer er andre trinn å forhandle bymiljøavtaler som skal sikre at veksten i transportbehovet som kommer når byene vokser i størst mulig grad skjer ved å bygge ut kollektivtransport og transportformer med mindre utslipp. Bymiljøavtaler handler om penger til samferdselstiltak og skal forhandles mellom staten og kommuner og fylker i storbyområdene. Det er Samferdselsdepartementet som har hovedrollen på den statlige siden og som har bymiløavtaler som et viktig nytt virkemiddel i verktøykassen. Stortingsmeldingen om Norges nye utslippsforpliktelser sier dette om målet med bymiljøavtaler:

"Regjeringen vil i 2015 starte arbeidet med å framforhandle helhetlige bymiljøavtaler, som omfatter de ni største byområdene. Økt tilflytning til storbyområdene gir utfordringer knyttet til utbyggingsbehov for miljøvennlig transportinfrastruktur, men økt urbanisering gir også muligheter for et mer kostnadseffektivt kollektivtilbud, jf. ordningen med statlig investeringstilskudd til viktige kollektivprosjekter. Det er også behov for vesentlig bedre tilrettelegging for sykkel og gange, samtidig som restriktive virkemidler kan tas i bruk."

Det nye tiltaket statsministeren snakket om på NHOs årskonferanse i januar handler om utviklingsavtaler. Mens bymiløavtaler handler om penger til miljøvennlige og gode samferdselsinvesteringer, handler utviklingsavtalene om bedre arealplanlegging. Her er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som overordnet plandepartement som koordinerer dette på statlig side. Statsminister Erna Solberg sa dette om denne nye avtaletypen da hun snakket på NHOs årskonferanse. 

"Hvis staten skal være en god partner i fremtiden, og det er vårt klare mål, må staten være mer koordinert og mer forutsigbar."Derfor kan jeg varsle at regjeringen nå arbeider med nye verktøy for partnerskapet mellom storbyområdene og staten. De nye bymiljøavtalene vil inneholde en arealdel. Det vil være et skritt i riktig retning. Vi ser for oss at bymiljøavtalene følges opp gjennom det vi kaller utviklingsavtaler for å sikre en helhetlig utvikling av areal, bolig og infrastruktur."

Fjerde tiltak er ganske enkelt å skaffe landet en ny kommunestruktur som i langt større grad reflekterer de bo- og arbeidsmarkedsregionene innbyggere og næringsliv forholder oss til i det daglige. Det vil føre til færre, men sterkere offentlige aktører som tar færre omkamper fordi de har et mer helhetlig ansvar og må bli enige når det skal planlegges og investeres i ny infrastruktur. Kommunereformen er et veldig viktig tiltak for en mer helhetlig og bærekraftig storbyutvikling, og den prosessen er heldigvis godt i gang.