torsdag 17. mars 2016

Etter Moores lov

Jeg skrev for noen dager siden om "de digitale nerdelovene" og varslet i den forbindelse om at jeg ville komme tilbake med en egen bloggpost om dypdykket i Moores lov i forrige helgs The Economist. Lederartikkelen der heter "After Moore's law - The future of computing" og handler om at det raske forbedringstempoet når det gjelder prosessorhastighet i datamaskiner er i ferd med å avta:

"But now, after five decades, the end of Moore’s law is in sight. Making transistors smaller no longer guarantees that they will be cheaper or faster. This does not mean progress in computing will suddenly stall, but the nature of that progress is changing. Chips will still get better, but at a slower pace. And the future of computing will be defined by improvements in three other areas, beyond raw hardware performance."

I dag har omkring tre milliarder mennesker en smarttelefon i lommen som er kraftigere enn datamaskiner som på 80-tallet fylte hele rom.Når tempoet i ytelsesforbedring i prosessorene avtar, og kanskje stopper opp fordi det er en grense for hvor små komponentene kan bli, vil vi ikke se så store sprang i fremtiden. Men The Economist minner om at forbedringer på tre andre områder kan veie opp for at Moores lov nærmer seg slutten.

Det første som vil bidra til ytterligere forbedringer er software. Datamaskiner som slår verdens beste sjakkspillere eller kan løse krevende situasjoner i trafikken og styre førerløse biler, er ikke bare avhengige av mye datakraft, men i like stor grad avhengige av smart software. Og programvare som i likhet med menneskehjernen er designet slik at den kan lære av feil og bygge på tidligere erfaringer, vil drive enda flere innovasjoner.

Det andre som vil bidra er "nettskyen", det vil si nettverk av servere i datasentere og nettverk av datasentere. Denne sammenkoblede datakraften gjør at ytelsen blir høyere uten at hver enkelt maskin blir kraftigere. Dessuten muliggjør denne sammenkoblingen en helt annen fleksibilitet, der man har tilgang til mye datakraft akkurat når man trenger den.

Det tredje som endrer seg er arkitekturen i datamaskinene. I stedet for å ha en datamaskin som løser alle typer oppgaver vil vi se en utvikling som går i retning av mer hardware som er spesialdesignet for å løse ulike typer oppgaver. The Economist skriver:

"The third area of improvement lies in new computing architectures—specialised chips optimised for particular jobs, say, and even exotic techniques that exploit quantum-mechanical weirdness to crunch multiple data sets simultaneously. There was less need to pursue these sorts of approaches when generic microprocessors were improving so rapidly, but chips are now being designed specifically for cloud computing, neural-network processing, computer vision and other tasks. Such specialised hardware will be embedded in the cloud, to be called upon when needed. Once again, that suggests the raw performance of end-user devices matters less than it did, because the heavy lifting is done elsewhere."

Og for den som vil gå dypere ned i denne materien, og lese mer om hvordan og hvorfor Moores lov støter på noen grenser, hvilke teknologier som kan bidra til å forlenge Moores lov i ytterligere noen år og hvilke alternative veier som finnes til kraftige ytelsesforbedringer, kan The Economists teknologibilag Technology Quarterly sterkt anbefales. Denne gangen handler hele bilaget om "After Moore's law"

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar