onsdag 28. september 2016

Skipet som symboliserer den nye energihverdagen

Aftenposten hadde i går en artikkel med et bilde av et skip som transporterer gass med overskriften "Skipet med skifergass er dårlig nytt for Norges største næring".

Nå høres det dramatisk ut at et skip som leverer etangass til den petrokjemiske industrien i Bamble skal noen stor betydning for inntektene fra norsk eksport av olje og gass, men denne båten med gass fra USA er en liten del av noe veldig mye større og som har skjedd på svært kort tid.

I 40 år har det vært forbudt å eksportere olje og gass fra USA. Teknologiske gjennombrudd i utvinning av olje- og gass fra skifer har gjort at USA plutselig har fått et stort energioverskudd og i 2016 er eksportforbudet opphevet. Det påvirker den globale oljeprisen, men det vil etter hvert også få større betydning for det europeiske energimarkedet. Noen få båter med industriell naturgass til Ineos fabrikker i Grangemouth, Skottland og Bamble, Norge vil ikke påvirke så mye, men etter hvert som USA får snudd terminalene som importerte LNG fra Europa til å bli terminaler som eksporterer LNG til Europa, så innebærer det en dramatisk endring i energimarkedet. Det er mye bra ved dette for forbrukere og industri. Bra for miljø og klima er det også når naturgass erstatter kull i enda flere europeiske kraftverk.

Det har kommet båter fra USA med etan til Bamble som brukes i etylenproduksjon helt siden mars uten at det har skapt all verden av oppmerksomhet. Det er jo slik at denne industrien får bedre tider når de må betale mindre for råvarene de bruker. Men da den første båten med etan til Grangemouth i Skottland i går ble det store oppslag blant annet i BBC.

Jeg tror hovedgrunnen til at dette får så mye oppmerksomhet i Skottland er at den teknologien som plutselig gjør det mulig å utvinne de store volumene med naturgass i USA fortsatt er omstridt noen steder. Den kalles fracking og handler om at man borer horisontale brønner i skiferlaget og så skaper man en slags rystelser ved hjelp av vann og noen kjemikalier som sprøytes inn med veldig høyt trykk og som gjør at gassen frigjøres fra steinen. Fracking er noe den britiske regjeringen er positive til men som den skotske regjeringen er imot.

At gassproduksjon onshore kan være omdiskutert kan man jo forstå, men å være negativ til import av gass fra USA er ikke like logisk, spesielt når gassen derfra bidrar til å sikre mange utsatte industriarbeidsplasser i den petrokjemiske industrien. Jeg vil tro at den motstanden går over. Og når billig amerikansk skifergass i større grad vil bli brukt i europeisk energiproduksjon også, og bidra til å legge ned kullkraftverk, er det ikke mange som vil protestere på det heller. Den europeiske energihverdagen er i en dramatisk omstilling. Til glede for industrien og forbrukerne. Men for norsk olje- og gassindustri betyr dette nok en stor utfordring.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar