fredag 18. november 2016

Vekst, men færre fødsler og mindre innvandring

Med mer eller mindre jevne mellomrom skriver jeg om befolkningsutvikling her på bloggen, Fødselsoverskudd og -underskudd, innflytting og utflytting, innvandring og utvandring og aldersfordeling. Det er få ting som betyr mer for offentlige budsjetter og for næringslivets vekstmuligheter enn hvordan befolkningen utvikler seg. Derfor er er det mye viktig politisk kunnskap i de kvartalvise befolkningsstatistikkene som kommer fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I den siste oversikten som kom for noen dager siden, og som innholder statistikk om Norges befolkning frem til utgangen av tredje kvartal i år, kan vi lese at det fortsatt er vekst i folketallet i Norge, men at den er lavere nå enn samme periode i fjor. Det skyldes både lavere fødselstall og lavere netto innvandring. SSB skriver

"Nedgangen i folketilveksten held fram, noko som heng saman med den aukande utvandringa. I dei tre fyrste kvartala auka folketalet med 38 200, som er 1500 lågare enn dei tre fyrste kvartala førre året. I dei tre fyrste kvartala i år vart det født 45 800 born, som er likt med førre året. Frå 2013 har tala for fødde heldt same nivå, frå 45 600 til 45 850 i dei tre fyrste kvartala. Talet på dei som døydde er til no i år 30 100, noko som er nær 500 færre enn i fjor."

Vi må helt tilbake til 2007 for å finne et lavere fødselstall i Norge i tredje kvartal enn det var nå. Likevel var det et fødselsoverskudd i alle fylker bortsett fra Hedmark. I Hedmark og Oppland var det fødelsunderskudd årets tre første måneder under ett. Og vi må tilbake til 2006 for å finne et lavere nivå for netto innvandring i 3. kvartal enn nå, noe som særlig skyldes at flere enn før som flytter ut av Norge. I 3. kvartal utvandret det 1400 polske og 1000 svenske statsborgere. I begge disse gruppene var det flere som utvandret enn som innvandret.

Likevel er det slik at tabellen for folketallsutviklingen så lagt i 2016 viser  en befolkningsvekst på 38 200 personer. Det er vekst i samtlige fylker, høyest i Oslo med 8301 og Akershus med 7256. Akershus har med det passert 600 000 innbyggere i fylket. Og også Sør Trøndelag har en sterk befolkingsvekst med 3111, der hele 2489 av veksten er i Trondheim kommune. Andre store kommuner med sterk vekst er Bærum med 1214 flere innbyggere hittil i år og Bergen med 1560.

Så er det imidlertid slik at hvis vi trekker innvandringen fra de øvrige endringene, og fjerner det som er et utenlandsk flytteoverskudd fra tallene ville det vært befolkningsnedgang i 10 fylker, Hedmark, Oppland, Telemark, Vest Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det er med andre ord utlendingene som redder veksten i disse fylkene. Og grunnen til at det ellers ville vært nedgang i folketallet er ikke fødselsbalansen, som er positiv i alle fylker bortsatt fra Hedmark og Oppland så langt i år, men fordi den innenlandske flyttebalansen er negativ i mange norske fylker.

Når det gjelder samlet flyttebalanse (både innland og utland) i norske fylker er det bare Rogaland som har negativ balanse, med 122 flere ut- enn innflyttinger. hittil i 2016. Men der har det vært et fødelsoverskudd på 2460 personer i år, så det er likevel god vekst. Størst positiv flyttebalanse er det i Akershus med 5139 i flytteoverskudd hittil i år.

Men det mest interessante av alt i disse befolkningsstatistikkene er å se på situasjonen i den enkelte kommune, og hvor sårbare mange små kommuner er blitt. I mange kommuner fører kombinasjonen av lavt folketall og få unge innbyggere til at det nesten ikke blir født barn. Og når man ikke vet om det kommer noe nyttårsbarn før Sankthans, og det i tillegg er en utflytting fra kommunen, er det ikke helt enkelt å planlegge verken barnehager, skoler eller SFO-tilbud. Og da er det heller ikke så lett å rekruttere nye ansatte til den viktigste vekstnæringen i kommunen, eldreomsorgen.

Kommunetallene viser at det er født barn i alle kommuner i Norge hittil i år. Flest i Oslo med 7222 barnefødsler. I Utsira, Fedje og Modalen er det født et barn så langt i 2016. I Engerdal, Bokn, Røyrvik, Namsskogan, Vevelstad, Beiarn, Røst og Måsøy er det født to barn. Og i Rømskog, Flå, og Loppa kommune er det født tre barn. Og apropos årets nyttårsbarn: I verken Bokn, Modalen, Træna eller Røst ble det født barn første halvår, så nyttårsbarnet kom sent.

Et annet viktig poeng er at vi ikke kan snakke om at Oslo og Akershus eller storbyene i Norge vokser, mens resten av landet avfolkes. Det er som nevnt vekst i alle fylker. Men det foregår en sentralisering, ikke bare til storbyene, men også til de mellomstore byene i Norge. Når tjenestenæringene, varehandelen og de kunnskapsintensive delene av næringlivet vokser, når offentlige tjenesteyting og råvarebaserte næringer blir mindre arbeidsintensive, og når flere tar lengre utdanninger, blant annet får å jobbe innenfor offentlige velferdstjenester, så skjer det en sentralisering innenfor mange fylker til mellomstore byer. Disse fungerer som regionale sentra for større regioner og bidrar med mange av funksjonen som innbyggere og næringsliv i områdene rundt er avhengige av.

Noen av de beste eksemplene på dette finner vi helt nord i Norge. I Finnmark går mye bra, og befolkningen har vokst med 304 personer så langt i år, Av dette er veksten i Alta på 269 personer (av et fødselsoverskudd på 123 i fylket står Alta for 115). Det samme ser vi i Troms, i litt større målestokk. Troms fylke har en befolkningsvekst på 1004 personer så langt i år, der Tromsø står for 866. Eller i Hedmark der fylket vokser med 586 personer og Hamar med 429 personer,. I Oppland der fylket vokser med 366 og inkluderer Lillehammer med 214 og Gjøvik med 103. Eller Østfold som med en imponerende befolkningsvekst på 2260, omfatter 775 i Fredrikstad, 442 i Sarpsborg og nesten like mange i start sammenslåtte Moss og Rygge.

Så konklusjonen er: Vi er blitt 5 205 434 innbyggere i Norge, flere enn noen gang. Det vokser fortsatt i hele Norge, men litt mindre enn før.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar