India Pale Ales

Mens vinprodusenter lenge har vært opptatt av markedsføre sin særegenhet, i form av geografisk beliggenhet, klima, historiske tradisjoner, druetyper og produksjons- og lagringsprosess, som på ulike måter bidrar til en spesielt god smak, virket det frem til noen år siden som om øl ble stadig mer likt, med færre små bryggerier og stadig større bryggerigiganter som først og fremst konkurrerer på pris. Men det har skjedd noe dramatisk i ølbransjen de siste årene.

Man trenger bare besøke en større dagligvarebutikk eller Vinmonopolet for å se at det er blitt et enormt mangfold av øltyper, både norske og utenlandske, der det ikke minst er mange spennende produkter fra små norske bryggerier som er beskriver det de driver med mer som håndverk enn industri.

Jeg var for et par år siden i Flørø i Sogn og Fjordane og møtte en av disse gründerne, Espen Lothe ved Kinn Bryggeri, som startet som hjemmebrygger og etterhvert ble så god at han skaffet seg produksjonsutstyr og åpnet bryggeri i 2009. Historien om hvordan det skjedde, og hva slags tanker og verdier de har hatt med seg i arbeidet, kan man lese om her. Og det har etter hvert blitt en omfattende katalog av ulike ølsorter, både til butikk og vinmonopol, men etter hvert også salg utenfor Norge. Og Kinn er jo på ingen måte alene med å drive lokal ølproduksjon på gamlemåten, gjerne basert på gamle oppskrifter og tradisjoner, men tilpasset et moderne og interessert publikum.

Dette er som sagt ikke bare en norsk trend. The Economist er som alltid opptatt av viktige nye trender og har i sitt julenummer skrevet om hvordan øltypen Indian Pale Ale, eller IPA, og som hos Kinn finnes både som engelsk indiaøl og amerikansk indiaøl, har blitt hentet frem fra glemselen igjen. The Economists artikkel heter "A history of the authentically global beer" og beskriver hvordan India Pale Ales var en øltype som ble utviklet og brygget i England for å fylle båtene til The East India Company, som hadde god plass på returreisen til India:

"In the 18th century the British East India Company, originally set up to trade spices, turned its attention increasingly to importing fine cotton and silk from India. Its East Indiamen, “lords of the ocean” bigger than any other sailing vessels at the time, brought holds full of fabric back to London from Bengal, Bombay and Madras. But on the outward journey the holds were largely empty. A generous outbound allowance of cargo, eventually up to 50 tonnes each, was offered to officers and crew as a perk."

Etter hvert ble det en by i England, Burton upon Trent i West Midlands som hadde en rekke ølbryggerier og som var ledende i øleksporten til India. Øltypen som ble dominerende i denne India-handelen var annerledes enn det mørkere og søtere ølet som var mest populært på denne tiden:

"The troops in India may have preferred darker, sweeter porter, but the wealthier traders hankered after more refinement. Hodgson’s version of pale ale—a lighter-coloured bitter that was a recent innovation—gave them what they wanted. Its (relative) pallor came from its malt, which is a grain, usually barley, which has been heated and dried. Sometimes called the “soul of beer”, malt imparts sweetness, colour and the starch that is broken down into alcohol."

Som med alle vellykkede innovasjoner var det slik at suksessen gjorde at flere produsenter, etter hvert i mange mange land, ønsket en del av gevinsten og startet produksjon av IPA. Men som med andre innovasjoner var det også slik at man risikerte å bli utkonkurrert av andre og nyere innovasjoner, i dette tilfellet av tsjekkiske og tyske pilsnerøltyper som ble svært populære på den tiden, ikke minst blant europeisk utvandrere som etablerte bryggerier i USA. Og i 1858 ble Tonic water introdusert, samtidig som kjøleteknologi gjorde det mulig å få ta i isbiter, noe som la grunnlaget for suksessen gin and tonic, ikke minst blant engelskmenn i India. For Burton upon Trents bryggerier var dette dårlige nyheter:

"Burton’s global dominance was short-lived. Other drinks came along to challenge its hot-climate stronghold. Tonic water, which became available in 1858, went nicely with gin and the quinine it contained warded off malaria. The growing availability of ice made brandy and soda a more acceptable drink for the tropics. Most damagingly, in the late 19th century industrial refrigeration made it possible to brew beers year round (it had previously been a seasonal business unsuited to summers) and to make more beers of the crisp, light lager style popular in Germany and Bohemia. In the tropics, a beer that was refreshing when cold and could be brewed nearby had a lot going for it. In America, European immigrants brought a taste for such things with them. The brewers of Burton remained committed to IPA, and missed the boat."

Men nå, 150 år senere, er det plutselig slik at små olbryggerier i Norge og i resten av verden leter frem igjen gamle oppskrifter som var mer eller mindre glemt. Det har startet en ny bølge med innovasjon. Til store glede for oss forbrukere og dessuten et viktig bidrag til næringsliv og entreprenørskap i mange norske lokalsamfunn.