Eksportens betydning for arbeidsplassene

Vi opplever økende kritikk mot globalisering og til og med rop om mer proteksjonisme for å beskytte næringlivet mot konkurranse. Selv i Norge, som helt åpenbart nyter svært store fordeler av internasjonal handel, er det blitt mer vanlig å snakke om ulempene ved å importere fra utlandet og bagatellisere fordelene. I noen versjoner av denne fortellingen er det bare noen få store konsern som tjener på sin vareeksport til utlandet, mens små bedrifter og tjenesteproduserende bedrifter taper.

En ny nordisk utredning der Statistisk Sentralbyrå (SSB) har deltatt i arbeidet tilbakeviser disse mytene på det kraftigste. Rapporten heter "Nordic Countries in Global Value Chains" og viser blant annet at en svært stor del av sysselsettingen i små og mellomstore bedrifter er knyttet til eksport til utlandet. Det er mange arbeidsplasser som står på spill om vi velger å gjøre handel av varer og tjenester over landegrensene vanskeligere enn det er i dag, eller om vi lar være å utnytte de mulighetene som ligger i fjerne ytterligere handelshindringer.

Mens de store bedriftene har flest årsverk knyttet til egen eksport til utlandet, er svart mange små og mellom store bedrifter leverandører til eksportbedrifter og har derfor en stor del av sin sysselsetting knyttet til eksport på en indirekte måte. Det gjelder ikke bare vareproduserende bedrifter, men også mange små bedrifter som selger tjenester til eksportbedrifter. På sin nettside oppsummerer SSB noen av disse funnene under overskriften "Flere enn eksportørene avhengige av eksportmarkedene". Der skriver de at:

"Etterspørsel fra utenlandske markeder er viktigere for norsk sysselsetting og næringsliv enn man får inntrykk av ved å se kun på eksportørene, viser en ny nordisk rapport. Spesielt for små og mellomstore foretak er dette tydelig (...) Den nye rapporten ser nærmere på hvordan foretak som ikke selv eksporterer også kan være avhengige av eksport, i kraft av å være leverandører av innsatsvarer og tjenester til eksportørene. Spesielt for små og mellomstore foretak som ikke har eierskapsknytninger til andre foretak er dette viktig. Målt i bearbeidingsverdi nær femdobler disse sin eksport når man inkluderer det indirekte bidraget de leverer via andre foretak. For alle foretak som ikke selv eksporterte, uavhengig av størrelse, var i 2013 over 20 prosent av samlet bearbeidingsverdi i form av indirekte bidrag til eksport."

Rapporten gjør også en beregning av hvor mye av sysselsettingen i næringslivet som er knyttet til eksport, når vi også regner med de indirekte bidragene til eksport til utlandet. SSB skriver:

"Også når det gjelder sysselsetting, er indirekte tilknytning til eksport viktig. Små og mellomstore foretak sto i 2013 for 64 prosent av samlet sysselsetting i Norge. Selv om foretakene i mindre grad produserer varer eller tjenester som eksporteres direkte, er over 30 prosent av sysselsettingen i disse foretakene likevel knyttet til eksport når man inkluderer den indirekte eksporten. Heller ikke alle store foretak eksporterer selv, og rollen som leverandør til eksportører har en viss betydning også for denne gruppen. Tar man med deres indirekte bidrag til andres eksport, går over halvparten av årsverkene i store foretak med til å produsere varer og tjenester som til slutt ender i utlandet,"

Og så er det heller ikke slik at det bare er de vareproduserende bedriftene som nyter godt av eksport til utlandet, direkte eller indirekte. Bedrifter som selger tjenester er mer avhengige av eksportmarkeder enn vi kanskje tenker på umiddelbart fordi en stor del av tjenestesalget er salg av tjenester til eksportbedrifter og er knyttet til produkter som selges til utlandet. Det vi ofte omtaler som "ringvirkninger" av eksportbedriftenes virksomhet. SSB skriver:

"Rapporten ser også nærmere på rollen lokale tjenesteleverandører har i norsk eksport og anslår at i viktige norske eksportnæringer som kjemisk industri og matvareindustrien utgjør innenlandske tjenester levert til eksportører mellom 20 og 30 prosent av den samlede eksportverdien."

Det fremstår med andre ord som en veldig dårlig ide å si opp EØS-avtalen eller skape andre hindringer for frihandel som vil gjør at vi får dårligere eksportmuligheter for norsk næringsliv på kjøpet. Når over halvparten av sysselsettingen i de store bedriftene og 30 prosent av sysselsettingen i de små bedriftene er knyttet - direkte eller indirekte - til varer og tjenester som til slutt ender i utlandet, ville en slik proteksjonisme ha alvorlige konsekvenser for antall arbeidsplasser i næringslivet.