mandag 6. februar 2017

Skattefunn øker - igjen

Jeg er veldig tilhenger av Skattefunn. Helt siden før ordningen ble innført for omtrent 15 år siden har jeg ment at risikoavlastning gjennom skattefradrag er en god måte å stimulere forskning og innovasjon.

En grunn til at Skattefunn er bra er at det en ordning for som er enkel å bruke for små bedrifter og som er relativt ubyråkratisk for det offentlige. Men den viktigste grunnen til at jeg mener Skattefunn er bra er at det ikke er politikere som plukker vinnere, men bedriftene selv. De satser sine private penger og bestemmer hvilke bransjer, teknologier og prosjekter de har mest tro på. Og fordi bedriftene har tro på litt ulike ting blir det en bra bredde i både bransjer og geografi.

Det å investere i nye teknologier eller forretningsmodeller er svært risikofylt. Skattefunn bidrar til å redusere denne risikoen for de som skal satse, gjennom et skattefradrag. Det innebærer at staten gjør det lønnsomt å investere litt mer i FoU-prosjekter enn man ellers ville gjort. Men det er likevel bedriftens styrer og ledelser som bestemmer hva det skal satses på og bedriftens penger som blir satset. Dette er er en smart arbeidsdeling.

Skattefunn tar også høyde for at det noen ganger er slik at prosjekter som viser seg å bli mislykkede for en bedrift likevel kan lykkes i den forstand at teknologien og kunnskapen som er opparbeidet tas med videre inn nye bedrifter og prosjekter. Den samfunnsøkonomiske avkastningen kan være høyere enn den rent bedriftsøkonomiske. Derfor har Skattefunn lenge vært det største og viktigste offentlige virkemiddelet for stimulere og øke næringrettet forskning og utvikling i Norge.

Jeg har tidligere blogget om hvordan omfanget av Skattefunn-prosjekter har økt under denne regjeringen. En gang tidligere siterte jeg fra SSBs beskrivelse av veksten som startet allerede i 2014:

"Det var en sterk vekst i bruk av SkatteFUNN som finansieringskilde i 2014. Tall fra likningsmyndighetene viser at det var i alt 3067 unike foretak som har fått skattefradrag for FoU for regnskapsåret 2014. Samlet faktisk skattefradrag var på 2 112 millioner kroner. Dette er langt mer enn for skatteåret 2013 da skattefradraget utgjorde 1 595 millioner kroner fordelt på 2761 foretak.


I 2015 kom det 3662 nye søknader, en økning på 25 prosent fra året før. 84 prosent av prosjektene ble godkjent. Men veksten fortsatte også i 2016. Det har i følge en pressemelding fra Næringsdepartementet vært en ytterligere kraftig vekst i bruken av Skattefunn i næringslivet. Under overskriften "Ny Skattefunn-rekord" skriver NFD:

"Bedriftene søker på Skattefunn som aldri før. Ordningen hadde rekordmange søknader og aktive forskningsprosjekter i 2016, viser nye tall. Bruken av Skattefunn har økt blant norske bedrifter hvert år siden 2013. I 2016 var det nesten 3000 flere aktive prosjekter i ordningen enn i 2013, viser nye tall fra Forskningsrådet. I 2016 var det totalt ca 6900 aktive forskning- og utviklingsprosjekter i Skattefunn-ordningen. Det er en økning på 1100 fra året før. Ordningen har økt i alle fylker siden 2013, og økningen er størst i Rogaland og Aust-Agder."


"Antallet søkere steg med 19 prosent fra 2015 til 2016, viser ferske tall. Det kom inn 4570 nye søknader i fjor. Med avslagsprosent på 17 ble 3656 søknader dermed godkjent, mot 3081 året før. Antall søknader har økt med hele 74 prosent fra 2013 til 2016."

I 2013 brukte staten 1 595 millioner kroner på Skattefunn for å stimulere forskning i næringlivet. I statsbudsjettet for 2017 er det beregnet at dette vil komme opp i 3 200 millioner. Det er en betydelig satsing på næringsrettet forskning. Og de fine med den er at den bidrar til å finansiere forsknings- og innovasjonsprosjekter for et betydelig høyere beløp.