onsdag 10. mai 2017

Digitale forenklinger i aksjeloven

Regjeringen fortsetter å forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv. For omkring tre uker siden ble det lagt frem nye forenklinger for næringslivet som skal behandles i Stortinget. Det handler om endringer i aksjeloven, som forhåpentligvis blir vedtatt før sommeren.

Lovproposisjonen med de nye forenklingene heter Prop. 112 L og kan leses her på regjeringens nettsider. Flere av foreslagene handler om å gjøre lovverket teknologinøytralt slik at det på områder der det frem til nå har vært krav om skriftlige signaturer, fysiske møter eller kommunikasjon med papirbrev, blir slik at næringslivet i stedet kan velge å bruke digitale løsninger.

Nå er Norge i utgangspunktet et av de landene som har kommet lengst i verden i å tilrettelegge for bruke av digitale løsninger i kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Vi har en AltInn-løsning som kom for snart 15 år siden og som brukes til stadig flere tjenester. På Verdensbankens Doing Buisness Index er Norge nå på 6. plass av 190 land og territorier fordi det er gjort mange viktige forenklinger som bidrar til at næringslivet bruker mindre tid på å vente på at myndighetene skal behandle søknader.

Men det er mulig å gjøre mer. Og i endringene i aksjelovgivningen legges det opp til en rekke forenklinger som gjør det mulig å bruke digitale verktøy i stedet for papir og fysisk fremmøte. I lovproposisjonen skriver regjeringen:

"Den teknologiske utviklingen gir muligheter til besparelser og forenklinger for næringslivet. I kapittel 4 foreslås det endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som åpner for økt bruk av digitale løsninger. (...) Departementet foreslår en ny § 1-6 i aksjeloven og allmennaksjeloven, hvor elektronisk og fysisk utarbeidelse og oppbevaring sidestilles. I punkt 4.2 foreslås det å åpne for elektronisk signatur i aksjeloven og allmennaksjeloven, slik at dette sidestilles med signering på papir. (...) I punkt 4.3 foreslår departementet en ny teknologinøytral bestemmelse om kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne i aksjeloven § 1-7. For selskapets kommunikasjon med aksjeeierne foreslås det at styret skal bestemme kommunikasjonsmåten. Kommunikasjonen skal skje på en betryggende og hensiktsmessig måte. Aksjeeiernes meldinger mv. til selskapet kan alltid sendes som ordinær post til selskapets registrerte adresse. Dersom selskapet stiller andre elektroniske former tilgjengelig for aksjeeierne, kan disse også brukes."

I kapittel 5 i loven foreslås det flere endringer som forenkler på det organisatoriske området. Blant annet blir det lettere å avholde møter uten å kreve fysisk fremmøte. De aller fleste aksjeselskaper i Norge er svært små og har få aksjonærer. I 2015 hadde 161 233 av 265 080 aksjeselskaper kun én aksjeeier, og 248 836 av 265 080 aksjeselskaper hadde fire eller færre aksjeeiere. Da er det lurt å ha regler som gjør at enkle ting kan gjøres på en enkel måte, og som ikke forutsetter at alle selskaper er store og har mange aksjonærer. I proposisjonen står det:

I kapittel 5 foreslås enkelte endringer knyttet til aksjeselskapers organisasjon. Departementet foreslår i punkt 5.1.3.5 at aksjeeierne skal gis rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Forslaget innebærer en endring av dagens aksjelov § 5-11 b, som gir styret mulighet til å tillate slik deltakelse. Styret skal etter forslaget likevel ha mulighet til å nekte aksjeeierne å delta elektronisk, dersom det foreligger saklig grunn. I punkt 5.1.1.4 foreslår departementet en endring av aksjeloven § 5-7 om forenklet generalforsamling. Endringen innebærer blant annet at kravet om at samtlige aksjeeiere må samtykke til å holde forenklet generalforsamling formuleres som et vilkår om at ingen aksjeeiere motsetter seg dette. (...) For å synliggjøre at elektronisk generalforsamling er et alternativ til fysisk møte, foreslås det å endre aksjeloven § 5-7 slik at adgangen fremgår klart av lovteksten. 

I tillegg foreslås det flere andre endringer i aksjeloven som dels bidrar til forenklinger og effektivisering og dels gir økt fleksibilitet slik at selskaper kan i større grad kan innrette slik de har behov for. Det blir mer fleksibilitet i bestemmelsen om tjenestetid for styremedlemmer, en utvidelse av mulighetene for fravalg av revisjon og en opphevelse av flere av kravene til ulike eksterne særattestasjoner som finnes i dagens lovverk og som virker unødvendig byråkratiserende.

Hvilken betydning har så dette for næringlivet? Hva innebærer det av besparelser til sammen? Kapittel 9 i proposisjonen om økonomiske og administrative konsekvenser har en del interessante regneeksempler og beregninger som viser at det er mye penger å spare på enklere regelverk. Proposisjonen oppsummerer disse beregningene slik:

"Departementet anslår at de foreslåtte endringene vil innebære en beregnet årlig besparelse på mellom 1,35 og 2,25 milliarder kroner for næringslivet. Besparelsene vil ventelig vare ved og øke med antall selskaper. Dagens teknologi gjør det mulig å realisere forenklingene. Ny teknologi og nye løsninger vil trolig gjøre det mulig å realisere flere forenklinger og forbedringer."