søndag 6. august 2017

C.J. Chivers: The Gun

Sommerferier er en bra tid å fordype seg i litt lengre lesestoff, gjerne bøker. En av de interessante bøkene jeg har lest i sommer er "The Gun" av C.J. Chivers. Så kan man jo lure: Er det virkelig verdt tiden å lese en bok på 500 sider om et automatvåpen? Og svaret er: ja, det er det fordi våpenet det er snakk om er Automat Kalasjnikova 1947, også kjent som AK-47, en av de ytterst få industrielle suksessene som kom ut av Sovjetunionen.

Det er beregnet at det finnes et sted rund 75 millioner AK-47 i omløp i verden, mer enn noe annet våpen. Det har i flere tiår vært det foretrukne skytevåpenet for en rekke av verdens stater, geriljabevegelser, narko-karteller og terrorister. Sannsynligvis har ingen andre skytevåpen tatt livet av så mange som AK-47. Det handler om millioner av mennesker.

Nå handler ikke "The Gun" bare om AK-47, men den åpner med å sette automatvåpen inn i en større kontekst. På 1860-tallet utviklet Richard Gatling the Gatling Gun, en ny type skytevåpen som kunne skyte flere skudd i rask rekkefølge. Neste trinn var the Maxim Gun som tok utviklingen av maskingeværet et skritt lenger og ble et foretrykket våpen i britiske kolonikriger. Boken har noen veldig interessante beskrivelser av hvor stor motstand det var hos konservative militære ledere mot maskingevær de mente var lite anvendelige og holdt fast på bruk av kavaleri med hest og sverd og angrep med bajonett.var mer effektivt. Det var 1. verdenskrigs katastrofale strategier, blant annet Slaget ved Somme der 57 000 britiske soldater ble meid ned i løpet av første dag (det ble over en million døde og sårede totalt i dette slaget).

AK-47 kom som et resultat av lærdommene etter 2. verdenskrig, der russerne mente de lå på etterskudd våpenteknologisk og satte i gang flere hemmelige programmer, blant annet for utvikle atombomber, for å rette på situasjonen. Et av programmene handlet om å lage en ny type automatvåpen som kombinerte de beste egenskapene til rifler, som er treffsikre på lang avstand, og mindre maskingevær har stor ildkraft. Våpenet måtte være lett å ha med seg, bestå av få deler, være lett å sette sammen og være mest mulig vedlikeholdsfritt.

Chivers beskriver grundig denne prosessen der ulike hensyn skulle balanseres og hvordan Sovjetunionen klarte å utvikle et våpen, en våpentype som senere fikk den engelske betegnelsen "assault rifle", der den sovjetiske i en periode var overlegen noe av det vesten brukte. Noe av det mest overraskende i prosessen for å komme dit var at Sovjetunionen gjennomførste en form for innovasjonskonkurranse, der flere team konkurrerte med hverandre om å utvikle det beste konseptet for et nytt automatvåpen. Mikhail Kalasjnikovs team vant konkurransen i 1947, derav navnet AK-47. Den første konkrete anvendelsen av AK-47 var imidlertid ikke i en vanlig krig, men for å slå ned oppstanden i Ungarn i 1956. Og i tiårene etter var det nok få slike væpnede konflikter der den ikke har vært med, ofte på begge sider.

Boken handler mye om hovedpersonen Kalasjnikov og hans livshistorie, og drøfter en rekke kritiske spørsmål om hva som er fakta og myter. Sovjetunionen trengte helter og var ikke nødvendigvis opptatt av om det de fortalte var helt sant. Det var heller ikke helt enkelt å holde orden på hvem som var helter og hvem som var skurker i Stalin-tiden, da oppgjøret med Stalin kom eller da kommunismen ble avskaffet, men Kalasjnikov klarte seg gjennom alt dette og døde først i 2013.

Et av kommunismens store problemer var at den ikke produserte varer ut fra etterspørsel, men ut fra produksjonsmål. Det betød at det stadig ble produsert flere AK-47, ikke bare i Russland men også i DDR, Jugoslavia, Bulgaria, Kina, Albania, og etter hvert også flere andre steder. Våpen ble spredt vidt og bredt til ulike seperatistbevegelser og geriljahærer. Våpeneksport var en del av Sovjetunionens strategi for å vinne verdensherredømme, og et automatvåpen er mye mer praktisk anvendbart i det daglige enn for eksempel en ubåt eller et atomvåpen. Overskuddet fra denne produksjonen ble lagt i enorme lagre. Derfor ble det enda verre da  Sovjetunionen brøt sammen Chivers beskriver hvordan alle disse våpnene som lå på lager ble til en konvertibel valuta for offiserer som kontrollerte lagrene, og ble spredt rundt i hele verden. Våpenoverskuddet etter 40 års sosialistisk planøkonomisk våpenproduksjon er fortsatt med på å holde geriljagrupper verden over med billige våpen.

Et interessant kapittel mot slutten av boken handler om USAs forsøk på utvikle et minst like godt alternativ til AK-47. Det ble jo særlig viktig i Vietnam der man møtte nord-vietnamesiske regjeringssoldater og sør-vietnamesiske FNL-styrker som brukte kinesisk-produserte AK-47. I full fart utviklet USA sitt M-16 automatvåpen, som i prinsippet var et minst like godt våpen, men de første versjonene hadda så store mekaniske problemer at den ble svært upopulær blant soldatene. Mange syntes det var rart at man fortsatt var avhengig av bajonetter 100 år etter at maskingeværet var oppfunnet. Historien rundt denne innkjøpsprosessen og hvordan kritikken først ble underslått og så måtte håndteres politisk, er et interessant stykke politisk historie det også. Og for å dra inn musikken her også: Stan Ridgeway har en vers om frykten når våpenet ikke virker i sangen "Camouflage"

"I was a PFC on a search patrol huntin' Charlie down
It was in the jungle wars of '65
My weapon jammed and I got stuck way out and all alone
And I could hear the enemy movin' in close outside.

Just then I heard a twig snap and I grabbed my empty gun
And I dug in scared while I counted down my fate."

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar