"IKT-næringene hadde samlet sett en svak nedgang i omsetning og sysselsetting fra 2015 til 2016. Omsetningen gikk ned med 0,2 prosent til rundt 235,3 milliarder, og antall sysselsatte falt med 0,3 prosent til 95 031."
Jeg tror dette gir en helt greit oppsummering av en utvikling på et veldig aggregert nivå, men SSB-kategorien informasjon og kommunikasjon består av ganske forskjellige type virksomheter med forskjellige utfordringer og derfor også en nokså ulik utvikling. Dessuten er flere av disse virksomhetene vanskelige å kategorisere, dels fordi den teknologiske utviklingen forstyrrer bransjeoppdelingen og dels fordi det innenfor samme bedrift foregår flere typer virksomhet, for eksempel både programvareutvikling og salg at konsulenttjenester.
Jeg synes derfor det er interessant å også ta for seg en litt lenger tidshorisont og bruke statistikkbanken til SSB til å grave frem en mer finmasket næringsinndeling (det SSB kaller næring på 3-siffernivå). Oppe til høyre er det en slik tabell som sammenligner de ulike næringene på dette nivået i 2007 og i 2016, dvs med 10 års mellomrom.
Da ser vi at den store oppgangen har kommet innenfor IT-tjenester der sysselsettingen har økt fra 30 300 personer til 46 500 personer. Utgivelse av programvare har økt fra 6900 til 9000 sysselsatte. Og databehandling, datalagring og drift av webportaler har økt fra 2800 til 4 800 personer.
Innenfor telekom har det som vi alle vet vært en enorm overgang fra fasttelefoni til mobiltelefoni. Det ser vi også i statistikken. Sysselsetting tilknyttet kabelbasert telekommunikasjon falt fra 9200 personer i 2007 til 3900 nå. mens mobil telekommunikasjon har økt fra 2900 til 7000 sysselsatte. Satelittbasert og annen telekommunikasjon har økt fra 1200 til 1700.
Innen media har produksjon av film, video og TV-programmer økt fra 3400 til 5500 sysselsatte, fjernsynsvirksomhet har økt litt, fra 5300 til 6000, mens radio er redusert fra 579 til 395 sysselsatte. Produksjon og utgivelse av musikk har økt litt, fra 439 til 679 sysselsatte, men er som en ser er disse siste relativt små næringer i Norge. Den delen av næringen som driver med utgivelse av bøker, tidsskrifter og annen forlagsvirksomhet har derimot falt fra 17 300 til 11 900 sysselsatte i løpet av de siste ti årene. Jeg vil tro at digitalisering av både produkter, produksjon og distribusjon må ta mye av æren for denne nedgangen.
Så skulle man kanskje tro at IKT-næringens egen sysselsetting var blant de største ofrene for all digitaliseringen og effektiviseringen. Det er jo der man tar mest av egen medisin, og omstillingen gjerne skjer gjerne raskest der. Men tallene viser at til tross for all omstillingen, effektiviseringen, digitaliseringen og automatiseringen, så klarer de norske IKT-næringene seg godt.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar