Bringing In A Brand New Year

Verdens innbyggere blir hvert år mindre fattige, får bedre helse, er tryggere og har stadig mer utdanning. Mye går rett vei både i Norge og internasjonalt gjennom mange år, men selv om trenden er positiv er noen år bedre enn andre. Og vi må vel konstatere at det i 2018 var litt oppoverbakke, ikke minst internasjonalt. Ikke alt gikk i riktig retning.

Et årsskifte er derfor en bra mulighet til å gjøre opp status og en god påminnelse om at vi kan se det nye året som en mylighet til å få til noe enda bedre. Rent musikalsk tenker jeg derfor at BB Kings versjon av "Bringing In A Brand New Year" er et bra lydspor til den siste dagen i 2018:

Beste fotballsanger: This is the One

Manchester United spiller mot Bournemouth senere i dag i Ole Gunnar Solskjærs tredje kamp og andre hjemmekamp som manager. Til nå er det full pott og forventningen om ny seier er stor, mot en formsvak motstander. Det er også en anledning til et nytt videobidrag til spalten om bra fotballsanger.

Dagens bidrag handler, i likhet med mange andre av de beste fotballsangene ikke om fotball i det hele tatt. Stone Roses "This is the One" brukes ofte som en såkalt walk-on song på Old Trafford, som spilles mens lagene kommer fra spillertunnelen og ut på banen.



Bandet Stone Roses er fra Manchester og tilhørte den såkalte Madchester-bølgen på slutten av 80-tallet. Vokalist Ian Brown er en livslang og kjent supporter. Men i følge en artikkel om walk-on songs i The Sun var det daværende spiller Gary Neville, med omkring 400 kamper for klubben, som tidlig på 2000-tallet ba om at denne sangen, en av hans favorittsanger skulle spilles før en hjemmekamp. Og det har den blitt også mange ganger senere.

Nick Cave: Distant Sky

Da VG anmeldte Nick Cave & The Badseeds bekmørke album "The Skeleton Tree" i 2016 ga de en sjelden sekser på terningen. Nå er store deler av stort sett alle Nick Caves album preget av det dystre og mørke, men dette overgår alt. Noen live-klipp fra en konsert i København med noen av disse sangene er nylig blitt delt på YouTube. Her er sangen "Distant Sky", fremført sammen med den danske operasangerinnen Else Torp, som også synger sangen på albumet:

Bortgjemte musikalske perler (98)

Når kjente artister gjennomfører sine store konsertturneer inviterer de ofte med seg en gjesteartist på scenen. Gjerne en populær artist fra stedet eller landet konserten er i, med en av vedkommende gjesteartists mest populære sanger. Uten at publikum vet noe om det på forhånd. Og takket være YouTube blir disse sjeldne konsertøyeblikkene med kombinasjoner vi ikke har sett før delt med mange flere.

Her er et slikt øyeblikk der Taylor Swift på turne spiller for et fullsatt Wembley Stadium, og setter i gang med å synge Robbie Williams monsterhit "Angels". Og akkurat da et overrasket publikum oppfatter hva hun spiller dukker Robbie Williams selv opp på scenen:

Årets land 2018: Armenia

The Economist har en egen årlig kåring av "årets land". Ikke landet som er rikest eller sterkest, men landet som har gjort størst fremskritt det siste året.

Et originalt forslag de har vurdert er Storbritannia for alt de har gjort mest for å advare andre land om at også rike og stabile land kan forårsake mye skade gjennom ubetenksomme beslutninger.

"For 2018, some of our staff facetiously suggested Britain, for giving the world a useful warning: that even a rich, peaceful and apparently stable country can absent-mindedly set fire to its constitutional arrangements without any serious plan for replacing them."

Sør Afrika er også en aktuell kandidat etter at de kastet en president, Jacob Zuma, som brukte embetet til å stjele fra statskassen selv, og ansette andre som gjorde det samme. Men de tre finalistene ble tre andre land som på hver sin måte har gjort store fremskritt, men uten å få like mye oppmerksomhet: Malaysia, Etiopia og Armenia. Og vinneren er i følge The Economist Armenia, som først kastet en sittende president som prøvde å omgå grunnloven for å bli gjenvalgt i en fredelig revolusjon, og deretter gjennomførte valgte en ny president i et demokratisk valg:

"Autocracies, alas, seldom die quietly. Yet in Armenia that is exactly what seems to have happened. The president, Serzh Sargsyan, tried to dodge term limits by making himself into an executive prime minister. The streets erupted in protest. Nikol Pashinyan, a charismatic and bearded former journalist and mp, was swept into power, legally and properly, on a wave of revulsion against corruption and incompetence. His new party alliance won 70% of the vote in a subsequent election. A Putinesque potentate was ejected, and no one was killed. Russia was given no excuse to interfere. A note of caution: Armenia’s nasty territorial dispute with Azerbaijan has not been resolved and could ignite again. However, an ancient and often misruled nation in a turbulent region has a chance of democracy and renewal. For that reason, Armenia is our country of the year. Shnorhavorum yem!"

Julemusikk: Smashing Pumpkins

Smashing Pumpkins er mer eller mindre gjenforent og har de medlemmene som er gjenforent har gitt ut album og brukt høsten på et "30th Anniversary Tour". Og i et intervju har Billy Corgan til og med truet med at de skal gi ut et julealbum. Foreløpig har de nøyd seg med bare en julesang, den temmelig bortgjemte "Christmastime" som var med på veldedighetsalbumet "A very special Christmas 3" i 1997. Den er så fin at den fortjener å bli trukket frem fra glemselen av og til:

Julemusikk: Glasvegas

BBC har lagt ut noen klipp fra en helt fersk julekonsert på YouTube. Der deltok blant annet skotske Glasvegas med sin moderne juleklassiker "A Snowflake Fell (and It Felt Like a Kiss) fra 2008. En av mine favoritter i julesangboken, her i liveversjon med strykere og greier. Veldig passe lydspor til pynting av juletre på lille julaften:

Solskjær er tilbake

På Manchester Uniteds nettbutikk får man nå kjøpt årets sesongs hjemmedrakt med "SOLSKJAER 20" trykket på ryggen. Han skal  ikke på banen, og drakt nummer 20 er allerede opptatt av den 19 år gamle høyrebacken Diogo Dalot, men det spiller ingen rolle. Den gamle helten med nummer 20 på ryggen er tilbake og det fortjener at den legendariske drakten tas frem fra glemselen.

Nå er det alt for tidlig å slå fast at dette blir er en varlig suksess, men 5-1 borte mot Cardiff er uansett en bedre start enn noen kunne drømme om. DE neste dagene kommer det to hjemmekamper, mot Huddersfield på onsdag og mot Bournemouth på neste søndag. Og så en bortekamp mot Newcastle onsdag 2. januar.

Det skal godt gjøres å påstå at det kampprogrammet blir lett, men starten kunne helt klart vært verre, og uansett resultat vil gå inn i fotballhistorien. Vi kommer til å snakke i mange år fremover om hva som egentlig skjedde da Solskjær kom hjem til Manchester United. Han blir dessuten verdens mest kjente nordmann, mer kjent enn både Magnus Carlsen, Erna Solberg og Jens Stoltenberg.

Mye er sagt og skrevet allerede om hvorfor Ole Gunnar Solskjær er et så populært valg av manager selv om han strengt tatt ikke har levert noe som helst som manager på dette nivået - foreløpig. Det hjelper naturligvis å ha scoret 2-1 målet på overtid i Champions League-finalen i 1999. Men jeg tror det aller viktigste er at han satt på benken i kamp etter kamp, uten å klage eller kreve å flytte til en annen klubb der han garantert ville fått mer spilletid.

Han ventet alltid tålmodig på tur, kom inn og arbeidet knallhardt, og tok de mulighetene han fikk, Ofte lenge etter at kampen var avgjort. Noen ganger ble Solskjær selve superinnbytteren som laget det avgjørende målet.  Det er slike spillere fansen elsker. Og det er slike positive managere og ledere vi håper kan lykkes også på dette nivået. Vi får en usedvanlig spennende fotballvinter. Jeg har allerede bestilt en drakt med "SOLSKJAER 20" på ryggen.

Julemusikk: Mariah Carey

Mariah Carey har en viktig plass i julesangboken. Hennes album Merry Christmas fra 1994 er det mestselgende julealbumet i verden noen gang. Her var det mest klassiske julesanger, men også noen nykomponerte egne sanger. Nå er det sjelden de moderne sangene blir klassikere og finner veien til julesangboken, men Mariah Careys "All I Want for Christmas is You" er et av de store unntakene. Den kom som singel til jul i 1994, toppet hitlistene verden over og hvert eneste år før jul dukker den fortsatt opp høyt på hitlistene :

523 milliarder til offentlige innkjøp

Samlede innkjøp av varer og tjenester til offentlig sektor utgjorde 523 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 23 milliarder fra 2016, der seks nye kampfly til forsvaret er en viktig forklaring på deler av veksten. Statistisk sentralbyrå skriver videre at:

"I statsforvaltningen vokste de samlede innkjøpene med i overkant av 6 prosent fra 2016 til 2017, viser statistikk over offentlige innkjøp. Den klare veksten i staten skyldes i stor grad økning i investeringene. Særlig gjelder dette Forsvaret – der leveransen av seks nye kampfly bidro til sterk vekst i 2017. Av store investeringer i staten utenom Forsvaret kan nevnes nytt nasjonalmuseum og nybygg i forbindelse med samlokaliseringen av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet."

523 milliarder kroner er veldig mye penger, men det er omfatter ganske forskjellige formål og investeringer, og derfor kan det være nyttig å dele det opp i noen hovedbestanddeler. Omkring 80 prosent av de offentlige innkjøpene er det staten utenom forsvaret og kommunene som står for. Statens utenom forsvaret kjøpte varer og tjenester for 214 milliarder kroner i 2016, en vekst på 3,7 prosent fra året før. Kommunene kjøpte varer og tjenester for 202 milliarder kroner, en vekst på 5,2 prosent. Forsvaret anskaffet for 33 milliarder kroner, en vekst på 25 prosent.

Resten, som utgjør 73 milliarder kroner, eller 14 prosent av totalen, består av innkjøp av varer og tjenester til statlig og kommunal forretningsvirksomhet, samt deler av innkjøpene til olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Nå er ikke oljeselskaper på sokkelen offentlige organer, så det handler ikke om offentlige anskaffelser i egentlig forstand, men der selskapene utøver sin virksomhet på grunnslag av en enerett eller en særrett gitt av offentlige myndigheter er de også underlagt et offentlig anskaffelsesregelverk. Oljesektorens del av de offentlige anskaffelsene var på 61 milliarder kroner.

Prosjekter som viser vei til utslippsfri transport og industri

Den viktigste jobben for å redusere utslippene av klimagasser skjer ikke i politiske organer eller i miljøorganisasjoner, men i det næringslivet som skal investere, utvikle og selge teknologien og løsningene som skal skape produsere varer og tjenester, og skape verdier, men uten utslipp.

Selv om næringslivet selv må gjøre den viktigste delen av jobben med det grønne skiftet, kan politisk vedtatte rammebetingelser og insentiver bidra til å fremskynde overgangen til fremtidens utslippsfrie industrier. Ikke ved å støtte et ulønnsomt næringsliv som blir avhengige av offentlige subsidier, men ved å støtte opp om forskning og innovasjon, ved å bidra til å reduserer risiko og ved å gi støtte til konkrete utviklingsprosjekter som få frem fremtidens lønnsomme og grønne teknologier og løsninger.

I den siste kategorien finner vi PILOT-E, et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova som skal sikre en raskere utvikling fra idé til marked. PILOT-E samkjører de tilgjengelige finansieringstilbudene og bidrar til en høyere forutsigbarhet i finansieringen, tettere oppfølging og sterkere koordinering mellom de offentlige virkemidlene.

Nylig ble det tildelt 107 millioner kroner i støtte til seks nye ambisiøse og innovative prosjekter for å utvikle løsninger for utslippsfri maritim transport og klimanøytral industri. 71 MNOK til prosjekter innen maritim transport, og 36 MNOK til prosjekter innen industri.

Innenfor industri er det Yara og Elkem som skal lede hvert sitt PILOT-E-prosjekt som skal gå foran i å utvikle løsninger for fremtidens klimanøytrale industri. Yara skal skal sammen med Nel bidra til utvikling og realisering av en verdikjede for grønn mineralgjødsel. Målet er å realisere utslippsfri mineralgjødselproduksjon gjennom løsninger for kostnadseffektiv hydrogenproduksjon fra fornybare kilder. Elkem ønsker å utvikle en prosess som kan erstatte fossilt kull i produksjonen av silisium- og ferrosilisium legeringer med biokarbon Prosjektet vil teste biokarbonet i en smelteovn i full skala.

Innenfor maritim transport går støtten til fire prosjekter som representerer nullutslippsløsninger for ulike fartøystyper. Selfa Arctic AS og Flying Foil AS skal lede hvert sitt samarbeidsprosjekt knyttet til utslippsfrie hurtigbåter. Sammen med sine partnere skal de utvikle løsninger som øker energieffektiviteten og gjør nye elektriske framdriftsløsninger basert på batteri- eller brenselcelledrift mulig.

Havyard Group ASA leder et prosjekt med for utslippsfri drift i verdensarvfjordene og i deler av den ordinære ruten for nye Kystruta, gjennom å kombinere batterier og hydrogen-brenselceller. Samskip AS skal utvikle og realisere lønnsom container-transport på sjø med hydrogen og brenselceller som gir utslippsfri framdrift.

Akershus vokser mest

Vi nærmer oss slutten av året og Statistisk Sentralbyrå (SSB) er allerede klare med prognoser for befolkningsutviklingen i 2018, brutt ned på fylker og kommuner. 31. desember vil folketallet være 5 332 000. Det er en økning på 36 000 i år, eller 0,7 prosent.

Men hvor mye er egentlig en befolkningsvekst på 36 000? Det kommer litt an på hva vi sammenligner med. Den er høyere enn det som har vært vanlig de siste tiårene, men lavere enn noe år etter 2006. SSB skriver på nettsiden at:

"Dersom vi samanlikner over fleire år vil dette bli den lågaste folkeveksten sidan 2005, viser statistikken Befolkning. Både færre innvandringar og gradvis lågare fødselstal dreg ned veksten i folketalet. Fødselsoverskotet utgjer 42 prosent av folkeveksten, mens 58 prosent er nettoinnvandring."

Vesten i folketall er ikke helt jevnt fordelt. Blant fylkene er det Akershus som vokser klart mest, med 10 260, mens Oslo vokser med 8 260. Disse to fylkene har også den høyeste prosentvise veksten, med henholdsvis 1,7 og 1,2 prosent. Ser vi på kommunetallene er det noen kommuner som har en langt høyere prosentvis befolkningsvekst enn dette. SSB skriver:

"I Akershus finn vi dei kommunane som vil få den største folkeveksten. Flyplasskommunen Ullensaker ligg øvst på lista med ein vekst på 4,4 prosent, og Nannestad og Lørenskog fylgjer tett etter."

Ser vi på absolutte tall er Oslo kommunen som vokser mest. Deretter følger Trondheim som har vokst med 2830 innbyggere, Bergen med 1801, Ullensaker med 1617, Bærum med 1578, Skedsmo med 1481, Lørenskog med 1350, Stavanger med 1118 og Tromsø med 1076.

Så mye bruker verdens land på forskning

Nettstedet the Visual Capitalist har laget en interessant og god grafisk fremstilling av hvor mye samtlige land i verden investerer i forskning og utvikling. Tallene er hentet fra Unesco Institute for Statistics, som har en egen nettside med noen spennende visuelle fremstillinger av hvordan verdens land satser på FoU.

Før man dykker ned i en sammenligning av tallene er det to ting det er viktig å være klar over når det gjelder metode. Det ene er at det ikke bare er med offentlig finansiert forskning, men all forskning er med enten den foregår i næringslivet, akademia, forskningsinstitutter, sykehus eller i andre virksomheter. og enten den er offentlig eller privat finansiert.

Det andre er at tallene er kjøpekraftjusterte slik at de ikke bare ser på hvor mye penger som brukes, men også justerer for hvor mye man får for pengene i hvert enkelt land. Det gjør det enklere å sammenligne.

Hva er det så disse grafiske fremstillingene og tallene bak forteller oss? En ting de viser tidelig er at noen land er noen ganske få land dominerer kraftig. I Visual Capitalist skriver de:

"Put together the numbers for the U.S. ($476.5 billion) and China ($370.6 billion), and it amounts to 47.0% of total global R&D expenditures. Add in Japan and Germany, and the total goes to 62.5%."

Legger vi til Sør Korea, Frankrike, India, UK, Brasil, Russland, Italia, Canada, Australia, Spania og Nederland, slik at vi har en liste over de 15 største innenfor FoU, blir summen over 85 prosent av den globale totalen. Alle øvrige land i verden tilsammen forsker for mindre enn 14 prosent av den globale totalen.

Nå er det jo slik at noen land er større enn andre og listen er naturligvis litt preget av det. Derfor er det også interessant å se hvor stor andel av BNP som brukes på forskning i de enkelte landene. Her ser vi på oversikten til UNESCO Institute of Statistics, som også illustrerer næringslivets andel av totalen, at det er Sør Korea som topper listen med 4,3 prosent av BNP. Deretter følger Israel, Japan, Sveits, Finland, Østerrike og Sverige, alle med FoU-utgifter som er på over 3 prosent av BNP.  USA som topper listen over absolutte FoU-utgifter på 10. plass med 2,7 prosent av BNP.

Julemusikk: Slade

Selv om julen er preget av mye klassiske julesanger, også på juleplatene til dagens artister, er det en del julesanger fra mer moderne tid som overlever øyeblikket. Og blir en del av sangboken. The Pogues Fairytale of New York er et opplagt eksempel og John Lennons "Happy Xmas (War is Over) er et annet. Men vi kommer heller ikke utenom Slades siste listetopp og mestselgende singel "Merry Xmas Everybody", som toppet hitlistene i UK i julen 1973. Her i Top of the Pops-versjon på BBC:



Sangen er gitt ut på nytt både på 80-tallet og 90-tallet. Men i dagens musikkvirkelighet der all musikk er tilgjengelig for alle behøver man ikke gi ut noe på nytt for at folk skal kjøpe det. Etter at musikknedlasting (og senere streaming) ble vanligste måte å høre musikk har sangen dukket opp igjen på hitlistene i UK i julen hvert eneste år fra 2006 og frem til i dag.

Julemusikk: Gwen Stefani

Noen ganger kommer julemusikk fra litt overraskende kanter. Men når The Pogues, Bob Dylan eller The Killers kan spille inn julemuskk, må selvsagt Gwen Stefani også kunne gjøre det. På 90-tallet var hennes ska-revival band No Doubt blant mine favoritter. Og det er ingen tvil om at hennes power-vokal egner seg til å synge julesanger også.

I fjor kom et et eget album med Gwen Stefanis klassiske julefavoritter, men noen nye sanger hun har skrevet med mer eller mindre tydelig juletema. En ny sang med et veldig tydelig julebudskap er duetten "You Make it Feel Like Christmas", som hun synger sammen med og har skrevet med sin samboer, country-stjernen Blake Shelton.



Det må også nevnes at julealbumet fra 2017 som også heter "You Make It Feel Like Christmas" har kommet i en ny "Deluxe edition" nå i 2018 der det er ytterligere fem sanger med, til sammen 17 sanger.

Innvandrere og USA

Selv om USA har fått et mer problematisk forhold til innvandring de siste årene, har innvandrere fremdeles et godt forhold til USA. I følge en artikkel med en tilhørende graf på The Economists nettsider, med tittelen "America is friendlier to foreigners than headlines suggest", slår dette ut på i hvert fall to områder:

For det første er det USA flest potensielle migranter ønsker å reise til. Artikkelen viser til en undersøkelsen gjort av Gallup som har funnet ut av 750 millioner mennesker i verden kunne tenke seg å flytte permanent til et annet land. 158 millioner av disse har USA som sitt førstevalg. Deretter følger Canada med 47 milloner, Tyskland med 42, Frankrike og Australia med 36, UK med 34, Saudi Arabia med 24, Spania med 21 og Japan med 17.

En annen interessant indikator er hvor positive eller negative folk er til innvandrere. Her topper Island og New Zealand listen over befolkninger som er mest positive, men også på denne rangeringen ser det ut til at USAs befolkning er mer positiv enn USAs politiske ledelse. The Economist skriver:

"Moreover, Americans seem to be growing friendlier to foreigners. This year Gallup reported that a record 75% of them think that immigration is good for the country, up from 66% in 2012. On the pollster’s migration acceptance index, which measures how comfortable people are with foreign neighbours or in-laws, America ranks ninth in the world."

300 år siden Karl XII ble skutt

På dagen i dag for 300 år siden, den 11. desember 1718, ble den svenske kongen Karl XII skutt og drept ved Fredriksten festning i Fredrikshald, byen som i dag heter Halden.

At Norge, som var en del av Danmark, og Sverige var i krig var ganske normalt på den tiden. Og det var helt normalt at kongen ledet sine tropper selv. Men det var to ting ved Karl XIIs død som var ganske spesielle, og som gjør at det fortsatt er et populært og omdiskutert tema blant historikere:

Det ene er at ingen vet helt sikkert hvem som skjøt Karl XII. Om skuddet kom fra en norsk soldat, et vådeskudd fra svensk side, eller om det rett og slett var et svensk attentat på egen konge. NRK kunne for noen dager siden fortelle om at det i Myking i Lindås kommune på Vestlandet finnes en gammel bauta som hedrer han som drepte svenskekongen, men det finnes en rekke andre teorier, og ingen ved med sikkerhet hva som er riktig svar.

Det andre er at mens Karl XIIs død må ha været ganske viktig i Norge, fordi det gjorde slutt på noe som kunne blitt en lengre krig, fikk det en langt større betydning for Sveriges rolle i Europa. Det markerte avslutningen på perioden der Sverige var en europeisk stormakt og som ble innledet i 1611 da Gustav II Adolf ble svensk konge og etablerte Sverige som en av de store spillerne i europisk krigføring og diplomati. Etter 1718 har Sverige aldri mer hatt en slik posisjon. Begivenhetene i desember 1718 markerte avslutningen på en tid som helt sikkert ville tatt slutt uansett, men kanskje kom overgangen ekstra raskt på denne måten.

Så vil kanskje noen protestere på datoen 11. desember og si at det i svenske oppslagsverk og historiebøker er 30, november som er dødsdagen til Karl XII. Og svenskene må jo vite dette. Men saken er den at begge datoene er korrekte. På grunn av overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen, som ikke skjedde samtidig over alt, hadde Danmark-Norge og Sverige i noen få år forskjellig kalender. I katolske land skjedde overgangen i 1582. I Norge kom den i 1700, mens det i Sverige, etter et mislykket forsøk på en trinnvis overgang, ikke kom et bytte av kalender før i 1753. Derfor var datoen i Halden og Norge 11. desember, mens den i Sverige var 30. november den dagen Karl XII ble skutt.

Ocean Space Laboratories

Havnæringene har en sentral plass i norsk næringsliv, ikke bare fordi Norge ligger der vi ligger ved havet, men også fordi det er investert mye i innovasjon, forskning, kompetanse og utdanning som gjør at Norge har utviklet en verdensledende rolle innenfor flere av næringene. Ambisjonen er at havet skal gi oss mange bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser også i årene som kommer.

Men skal vi klare dette er det avgjørende at vi også har en infrastruktur for forskning og innovasjon som er ledende og som støtter opp under verdiskapingen. Derfor ble det tatt imot som en svært gledelig nyhet da regjeringen i forrige uke kunngjorde at konseptet "Ocean Space Laboratories" er valgt for fornyelsen av de marintekniske laboratoriene i Trondheim. Her er gladsaken omtalt på nettstedet til Maritimt Forum. De siterer også fra Næringsdepartementets pressemelding der de sier dette om hva dette prosjektet går ut på:

"Forslaget innebærer å bygge nye undervisnings- og forskningslaboratorier for å erstatte de nåværende. I tillegg er det et forslag om et fjordlaboratorium for fullskala testing av ulike havinstallasjoner ved Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden. De samlede kostnadene er beregnet til seks milliarder kroner. - Jeg er glad for at vi nå har funnet et godt konsept å arbeide videre med. Havnæringene står for mer enn 200 000 arbeidsplasser over hele landet og disse jobbene er med på å sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden. Hvis Norge skal fortsette å være ledende på hav, er det viktig at vi har laboratorier som sørger for videre utvikling i næringene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

SINTEF og NTNU har jobbet lenge med å realisere denne storsatsingen på næringsrettet forskningsinfrastuktur og skriver i sin felles pressemelding om saken i forrige uke at:

"Planleggingen av Ocean Space Centre startet i 2005, og ulike konsepter har vært utredet. I mars 2018 la SINTEF og NTNU fram et modifisert konsept, som nå er kvalitetssikret i henhold til statens prosjektmodell, såkalt KS1 av Supplerende analyse.Kvalitetssikringen viser at konseptet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. På dette grunnlaget har regjeringen besluttet å videreføre arbeidet inn i en prosjektavklaringsfase, såkalt OFP. I denne fasen skal sentrale elementer til en investeringsbeslutning avklares."

De skriver også dette om betydningen av å ha en moderne forsknings- og kunnskapsinfrastruktur for de ledende norske eksportnæringene:

"– Dette er en viktig milepæl. Nå har vi robust og godt konsept, men planleggingen har tatt lang tid og dagens laboratorier er i ferd med å bli nedslitte og umoderne. Rask fremdrift mot utbygging er derfor kritisk for Norge som ledende havnasjon, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. – For å være konkurransedyktig internasjonalt må vi utdanne kandidater med relevant kompetanse for framtidas havnæring. Gode løsninger for utdanning i samspill med forskningsvirksomheten er avgjørende, og sammen med Sintef har vi nå fått på plass et fremtidsrettet konsept som svarer på behovet. Vi er fornøyd med at dette er tillagt stor vekt i vurderingen av samfunnsnytten, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. 

– Både SINTEF og NTNU driver verdensledende forskning i denne infrastrukturen. Laboratoriene er det viktigste verktøyet vi har for forskning, innovasjon og utdanning, og det er kritisk med en forutsigbar fremdrift for å modernisere infrastrukturen, så vi kan utvikle teknologinasjonen Norge og skape et tyngdepunkt for utvikling av havteknologi, sier Bovim og Gjørv."

Beste fotballsanger: Blaydon Races

Newcastle United spiller kamp i dag mot Wolverhampton. De sliter i bunnen av tabellen, og er langt unna nivået fansen krever. Men bra fotballsanger har de. Jeg har tidligere vært innom Fog on the Tyne her på bloggen, men selve kjenningsmelodien til Newcastle er nok den lokale folkesangen "Blaydon Races" som finnes i mange ulike versjoner. Mest kjent er nok denne, en hyllest til tidligere Newcastle og England-manager Bobby Robson.



Som med mange av de beste fotballsangene handler den ikke om fotball i det hele tatt. men om helt andre ting. Teksten i Blaydon Races er om hva som skjedde underveis på en reise til den lille byen Blaydon-on-Tyne. som ligger noen kilometer utenfor Newcastle. I moderne tid arrangeres det hvert år den 9. juni det et Blaydon Race, et løp på 9 kilometer fra Newcastle til Blaydon.

Bortgjemte musikalske perler (97)

Kanskje jeg burde lage en egen underkategori her på bloggen om rockestjerne som synger om rockestjerne. I dette tilfellet Mariann Faithfull som i 2002 skrev sangen "Song for Nico" sammen med David Stewart og ga den ut på albumet "Kissin' Time".



Hvem er så denne Nico? Hun er definitivt også en av rockens legender. Aller mest kjent er hun nok for at Andy Warhol overtalte henne til å være med på The Velvet Undergrounds debutallbum "The Velvet Underground & Nico", et album som svært få la merke til da det kom ut i 1967, men ble gjenoppdaget på slutten av 70-tallet og pleier å havne blant de aller øverste i kåringer av de viktigste albumene gjennom tidene. Brian Eno sa i 1982 at:

"I was talking to Lou Reed the other day and he said that the first Velvet Underground record sold 30,000 copies in the first five years. The sales have picked up in the past few years, but I mean, that record was such an important record for so many people. I think everyone who bought one of those 30,000 copies started a band!"

Rekordhøy tjenesteeksport

De siste kvartalstallene fra SSB viser at norsk eksport øker. I 3. kvartal 2018 var den på sitt høyeste siden årtusenskiftet, beregnet til drøyt 348 milliarder kroner. Det er 16 milliarder kroner mer enn i 2. kvartal. 

Det er økt eksport av råolje og naturgass, hovedsakelig på grunn av høyere olje- og gasspriser. som er hovedforklaringen på vesten i den totale eksporten. SSB skriver:

"Over 80 prosent av økningen fra 2. kvartal forklares med høyere eksport av råolje og naturgass, hovedsakelig som følge av økte olje- og gasspriser. Samlet sett utgjorde eksporten av råolje og naturgass 42 prosent av den totale eksporten, viser nye tall fra Utenriksregnskap".

Men det er ikke bare eksporten av olje og gass som øker. SSBs tall viser at også eksporten av tjenester fra Norge øker, og er på sitt høyeste nivå noen gang. SSB skriver:

"Vareeksport utenom olje- og gass og eksport av skip gikk ned med 5 milliarder kroner fra et høyt nivå i 2. kvartal. Tjenesteeksporten økte derimot med nærmere 9 milliarder kroner, til det høyeste nivået noensinne."

82 prosent bor i tettsteder

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nettopp offentliggjort ny statistikk om tettstedene i Norge og hvor mange som bor der. Der er det mye spennende informasjon. Og i motsetning til statistikk om kommunenes folketall, som deler befolkningen inn etter politisk vedtatte kommunegrenser, er tettstedsbebyggelsen bestemt av hvor og hvordan folk faktisk bor, uavhengig av de administrative grensene. SSBs definisjon er slik:

"En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter."

Denne grensen på 50 meter er hovedregelen. Avstanden vil imidlertid kunne være lengre der det er naturlige hindringer, idrettsanlegg eller parker, eller der det er boligblokker, industribygg eller andre større bygg. Det som også er viktig å merke seg er at denne definisjonen på tettsted gjør at vi har noen sammenhengende tettsteder (eller byer som de gjerne kalles) som omfatter flere kommuner. Og det er mange norske kommuner som har flere tettsteder. Det finnes også noen få kommuner i Norge som ikke har et eneste tettsted. Mer om det etter hvert.

Hvor mange er det i Norge som bor i tettsteder? I følge SSBs statistikk er det i alt 994 tettsteder i Norge, fordelt over hele landet, og 82 prosent av befolkningen bor i disse, litt opp fra i fjor. Største av disse er Oslo som har passert en million innbyggere. SSB skriver dette om Oslo:

"Oslo tettsted, som består av deler av 12 kommuner i fylkene Oslo, Akershus og Buskerud, fikk 11 600 flere innbyggere i løpet av 2017 og hadde 1 000 500 innbyggere ved årsskiftet. Oslo tettsted hadde da en fjerdedel av landets samlede vekst i tettstedsbefolkningen. Trondheim tettsted, med en økning på 2 800, hadde likevel størst prosentvis vekst,"

Mens Oslo tettsted har innbyggere som bor i 12 ulike kommuner er det også slik at det i Oslo kommune er ytterligere et tettsted: Movatn med 308 innbyggere. Oslo kommune her også den høyeste andelen innbyggere i tettsteder med 99,3 prosent. Den er lavest i Hedmark med 57,7 prosent.

De største tettstedene etter Oslo er Bergen med 255 464, Stavanger/Sandnes med 222 697, Trondheim med 183 378 og Drammen med 117 510. Som en ser der denne listen forskjellig fra listen over de største kommunene i Norge fordi kommunegrenser og tettstedsgrenser ikke er sammenfallende. Drammen er et interessant eksempel på dette. I tettstedet Drammen bor 67 200 i Drammen kommune og 24 000 i Nedre Eiker kommune som snart skal slå seg sammen med Drammen, Men det bor også 12 200 i Lier, 9000 i Øvre Eiker 4200 i Røyken og 500 i Sande.

I SSBs statistikker finner vi i tabell 1 en oversikt over alle tettstedene i Norge, nummerert og fordelt på kommuner. Turen landet rundt begynner med tettstedene i Østfold. Halden er den første kommunen i oversikten med tre tettsteder, Halden, Sponvika og Isebakke. Vi ser også at Sarpsborg/Fredrikstad er et felles tettsted med 112 464 innbyggere, men at de bor i to kommuner. Moss tettsted er i tre kommuner, Moss, Rygge og Vestby. Og slik kan vi fortsette landet rundt der det i alt finnes 994 nummererte og navngitte tettsteder med i alt 4 327 951 innbyggere.

Mange norske kommuner består av flere tettsteder, og i noen kommuner er det ikke en enkelt by som dominerer, men flere mer eller mindre jevnstore tettsteder. Eksempler på dette er Østre Toten kommune der vi finner tettstedene Kapp, Lena, Skreia, Lensbygda, Kolbu, Sletta og Nordlia. Og Kvinherad i Hordaland som har hele åtte tettsteder: Husnes, Rosendal, Dimmelsvik, Seimsfoss, Uskedal, Herøysund, Sunde/Valen og Sæbøvik.

Man skulle kanskje tro at jo lenger nord i landet man kommer, jo flere er det som bor utenfor tettsteder. Men slik er det ikke. I Finnmark er det, til tross for stort areal, og liten befolkning, en høy andel som bor i tettsteder, Andelen er 78 prosent for fylket som helhet,  og i mange av kommunene bor over 90 prosent av befolkningen, samme andel som i Akershus fylke, i tettsteder. Det gjelder Vardø, Vadsø, Hammerfest, Nordkapp, Berlevåg og Båtsfjord kommune.

Er det mulig å være en kommune uten å ha et tettsted? Ja, det finnes flere kommuner i Norge uten noen tettsteder som oppfyller SSBs definisjon (tabell 3 har en oversikt over andelen som bor i tettsteder i alle kommunene) I Østfold har Aremark og Rømskog kommuner ingen innbyggere som bor i tettsteder. Det samme gjelder Engerdal i Hedmark, Vang i Oppland, Flå i Buskerud, Hjartdal i Telemark, Iveland, Åseral og Audnedal i Agder, Utsira i Rogaland, Modalen og Masfjorden i Hordaland, Hyllestad i Sogn og Fjordane, Norddal og Smøla i Møre og Romsdal, Snillfjord, Roan, Osen, Tydal, Fosnes og Leka i Trøndelag, Vevelstad, Rødøy, Beiarn og Flakstad i Nordland, Gratangen og Dyrøy i Troms og Nesseby i Finnmark. 

Nye satsinger på digital videreutdanning

Teknologien gir oss stadig nye muligheter, men også noen utfordringer knyttet til at det kreves en del kompetanse for å ta den i bruk. For at alle skal henge med er det ikke nok at de unge utstyres med digital kompetanse på skolen. Vi må også ha gode videreutdanningstilbud til de som allerede er i arbeidslivet, men som trenger påfyll av mer kunnskap og kompetanse som er relevant i den jobben de har.

Før å løse det trenger vi flere videreutdanningsprogrammer som er gode, relevante og fleksible. Relevante i den forstand at de treffer det som er arbeidslivets og den enkelte ansattes kompetansebehov i jobben. Og fleksible i den forstand at det rent praktisk og tidsmessig er tilbud som er tilpasset folk som er i jobb og ønsker å kombinere arbeid og kompetansepåfyll.

Derfor har Kunnskapsdepartementet i det reviderte 2018-budsjettet satt av penger til gode videreutdanningsprosjekter i regi av fagskoler, høyskoler og universiteter, i samarbeid med arbeidslivet. Og i dag kom svaret på hvordan 10 millioner kroner av satsingen på digital videreutdanning skal brukes. Det er i alt 8 ulike prosjekter i fagskoler og i høyere utdanning som får tildelt penger. Computerworld skriver om det her under overskriften "Deler ut millioner til digital videreutdanning". De skriver:

"Regjeringen har startet opp arbeidet med en kompetansereform. Målet er at ingen skal gå ut på dato grunnet manglende kompetanse. Dette nyter Fagskolen Rogaland, Fagskolen Tinius Olsen, Høgskolen Innlandet, Fagskolen Østfold, NMBU, NTNU og ÅKP AS godt av. De har fått tildelt støtte til å utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse.(...) Pengene til utvikling av videreutdanning i digital kompetanse ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett 2018. Videreutdanningstilbudene som skal utvikles dekker blant annet temaer som programmering og robotisering i industrien, cybersikkerhet, personvern, it-arkitektur, 3D-modellering og kunstig intelligens."

På Kunnskapsdepartementets nettsider er det en nyhetssak om denne tildelingen der man også kan lese litt om de enkelte prosjektene som har fått støtte i denne runden. Kunstig intelligens er spesielt nevnt i prosjektet til NTNU Ålesund, ÅKP  og næringsklyngene med hovedsete i Ålesund, der det heter:

"Utvikle utdanning innen virtuell prototyping og digitale tvillinger. Området omfatter blant annet emner som 3D-modellering og kunstig intelligens."

I en litt annen del av arbeidslivet finner vi Høgskolen i Innlandet som sammen med Skogbrukets Kursinstitutt har planer om et kurstilbud som skal øke den digitale kompetansen i skogbruket og utmarksnæringene. Om dette satsingen heter det:

"Kurset skal gi beslutningstakere i skogbruks- og utmarksnæringer økte kunnskap og ferdigheter i bruk av GIS-verktøy, geografiske informasjonssystemer."

Mens næringsmiddelbedriftene i NHO Mat og Drikke, sammen med fagorganisasjonen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Sjømat Norge og Fagskolen i Østfold har ambisjoner om å utvikle nye utdanningstilbud for matindustrien i Norge. De skriver:

"Ny teknologi og digitalisering vil medføre at manuelle arbeidsoperasjoner som er lite kompetansekrevende blir automatisert bort. Kompetansehevende tiltak i bedriftene vil derfor være avgjørende viktig for å hindre utstøting fra arbeidslivet."

Det blir spennende å følge med på utviklingen av disse nye kompetansesatsingene som skal sørge for at vi "ikke går ut på dato", men står bedre rustet til å ta i bruk de nye mulighetene teknologien gir. Og det er gledelig å se at det bygges allianser mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner når disse nye videreutdanningstilbudene blir utformet.

Maid of Orleans

På tide med litt 80-talls synth-pop. Blant de tidligste og beste i denne sjangeren var Orchestral Manoeuvres in the Dark (OMD) fra Merseyside i England som slo igjennom i 1980 og hadde sin storhetstid første del av 80-tallet. Deres største internasjonale singel-hit var sangen "Maid of Orleans", som kom i 1982.



En liten pussighet er at på albumet "Architecture and Morality" het den samme sangen "Joan of Arc", men det var samme navn som sangen foran på albumet, en sang som litt tidligere også var utgitt som singel, og også hadde ganske stor suksess på hitlistene. Derfor ble fikk denne Joan of Arc nytt navn og ble til det nært beslektede "Maid of Orleans"

Bortgjemte musikalske perler (96)

I det forrige bidraget i denne spalten trakk jeg frem bandet The Only Ones frem fra glemselen. De fortjente langt mer oppmerksomhet enn de fikk på slutten av 70-tallet. Jeg må hente frem en sang til, "Another Girl, Another Planet", som etter mitt syn hører hjemme helt der oppe blant de store klassikerne i rockehistorien, men dessverre er ganske glemt. Den langt blekere coverversjonen til Blink 182 fra 2005 som er sannsynligvis langt mer kjent. Men her er originalen:

Mer kraftproduksjon og økte investeringer

Det investeres rekordmye i både kraftproduksjon og kraftnett og det produseres rekordmye kraft i Norge. Nesten all den norske kraftproduksjonen er ren og fornybar energi.

Dette kommer frem i den nyeste energistatistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De skriver dette om investeringsnivået under overkriften Rekordtall for kraftnæringen i 2017:

"Investeringene i kraftnæringen gikk opp med 15,4 prosent fra 2016 til 2017. Med 29,8 milliarder kroner var investeringene de høyeste noensinne. Det ble investert for 16 milliarder kroner i kraftnett i 2017, en økning på hele 24,3 prosent fra året før. Investeringer i vindkraftverk var nesten dobbelt så høye som i året før, og utgjorde 4,1 milliarder kroner i 2017. Bruttoinvesteringene i kraftnæringen gikk opp fra 24,8 milliarder i 2016 til 27,6 milliarder kroner i 2017. Det ble investert mest i Rogaland og Nordland i 2017."

Økte investeringer gir også økt kraftproduksjon. SSB skriver:

"Produksjonen av elektrisk kraft var 149,4 TWh i 2017, en økning på 0,3 prosent i forhold til 2016 og det høyeste nivået som er registrert noensinne. Den store vannkraftproduksjonen kan ses i sammenheng med store tilsig til norske vannmagasiner. (...) Vindkraftproduksjonen var på 2,9 TWh i 2017. Det er hele 35 prosent eller 0,7 TWh mer sammenlignet med 2016 og det høyeste nivå som er registrert. Oppgangen må ses i sammenheng med flere nye vindparker i 2017. I tillegg viste flesteparten av eksisterende anlegg en økning i kraftproduksjon sammenlignet med 2016."

SSBs elektrisitetsstatistikk viser at det i 2017 var slik at hele 95,8 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Norge var fra vannkraft. Vindkraftens andel var 1,9 prosent. Summen av dette var langt høyere enn strømforbruket i 2017 som var på 124,7 TWh. Så man kan trygt si at Norge er mer enn selvforsynt med fornybar elektrisitet.

Først gradvis og så plutselig

Det er bare å gratulerer Magnus Carlsen som nok en gang har henter verdensmestertittelen hjem til Lommedalen i Bærum. Det er fjerde gang han vinner VM og jeg blogget om det både i 2013 da han vant første gang mot regjerende mester Vichy Anand og i 2016 da han forsvarte tittelen mot Sergej Karjakin i en veldig jevn duell som først ble avgjort i hurtigsjakk der Magnus var helt overlegen.

Årets verdensmesterskap var ikke helt ulikt det for to år siden, med en helt jevn stilling etter 12 partier, og så plutselig en klar avgjørelse til slutt. Jeg tenkte på et sitat fra Ernest Hemingways roman "Og solen går sin gang" i dag da avgjørelsen kom:

"Hvordan gikk du konkurs?" spurte Bill. "På to måter," sa Mike. "Først gradvis og så plutselig."

Slik var det med Magnus Carlsens seier og Fabiano Caruanas nederlag også. Det var veldig jevnt i begynnelsen og det var helt umulig å påstå at den ene var klar favoritt. Og så gikk det veldig fort. Magnus var plutselig helt overlegen. I alle Magnus tidligere mesterskap var det også jevnt og spennende. Både i de to VM-seirene mot Anand, og i enda større grad mot Karjakin for to år siden, men aldri har det vært så jevnt som nå i nyere tid i et VM.

Jeg tror vi må tilbake til sjakk-VM i Moskva i 1984 mellom regjerende mester Anatolij Karpov og utfordrer Gary Kasparov for å finne noe lignende. De to spillerne lå på det tidspunktet øverst og likt på sjakk-rankingen. I VM i 1984 var reglene laget slik at du måtte vinne seks partier for å bli mester, uten noen øvre grense på antall partier totalt.  Karpov vant fire partier i løpet av de første ni og virket som han skulle ta det hjem ganske greit. Men så ble det remis i 17 kamper på rad. 

I de neste 22 kampene vant Karpov ytterligere et parti, mens Kasparov kom tilbake og tok sin første seier i parti nummer 27 og deretter på nytt i parti 47 og 48, som ble spilt i februar 1985, over fem måneder etter at mesterskapet begynte. Da avbrøt presidenten i det internasjonale sjakkforbundet hele mesterskapet, til tross for at Karpov ledet 5-3 i seire og begge spillerne sa at de ønsket å fortsette. Det ble en VM-finale uten vinner. 

Senere samme år, i november 1985 ble det arrangert et nytt VM der de samme to skulle spille, men ikke fikk med seg poengene fra den avbrutte turneringen noen måneder før. Denne gangen var det avtalt å spille best av 24 partier og at Karpov ville beholde VM-tittelen ved uavgjort. Før det avgjørende parti 24 hadde Kasparov vunnet 3 partier og Kasparov 4. Karpov måtte ganske enkelt vinne og gikk til angrep. Kasparov som kunne klare seg med remis var ikke spesielt defensiv i spillestilen og gikk til motangrep. Etter en ordentlig berg-og-dalbane av et parti vant den 22 år gamle Garry Kasparov tittelen.

Resultater fra nasjonale prøver

I dag skriver lokalaviser over hele landet om resultatene i de nasjonale prøvene i lesing, engelsk og regning. 60.000 elever i 5. klasse har deltatt i og mange er naturligvis interessert i hvordan skolene har gjort det sammenlignet med tidligere undersøkelser og hvordan resultatene er sammenlignet med andre skoler.

På landsbasis viser resultatene som er offentliggjort av Utdanningsdirektoratet i dag relativt små endringer fra i fjor, men noen gledelige utviklingstrekke er det. Nettavisen, som også har laget en søkbar oversikt med resultatene fra alle skoler i hele landet, skriver dette om hva vi kan lese ut av resultatene:

"Generelt er trenden at de største kommunene gjør det godt, og flere av landets største kommuner har sett fremgang siden 2016 i flere fag. Oslo er både fylket og kommunen med størst andel på mestringsnivå 3 i både lesing, engelsk og regning. Bærum har lavest andel på mestringsnivå 1 på alle prøvene."

Kunnskapsdepartementet har lagt ut en nyhetssak på sine nettsider der de omtaler noen av de langsiktige utviklingstrekkene når det gjelder norske elevers prestasjoner. De skriver blant annet:

"Sett over tid har det imidlertid skjedd en forbedring i lesing blant norske femteklassinger: Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned med 2,2 prosentpoeng siden Utdanningsdirektoratet startet å måle utvikling over tid i 2016. Samtidig har andelen elever som presterer på mestringsnivå 2 økt med 3,8 prosentpoeng, mens andelen elever på høyeste nivå har gått ned med 1,6 prosentpoeng i samme periode. Nylig viste også den internasjonale PILRS-studien at norske elever på 4. og 5. trinn har hatt en klar framgang i lesing, og ligger langt over det internasjonale gjennomsnittet. Norge har fått flere elever på det høyeste mestringsnivået og færre på det laveste. PISA 2015 viser også at norske 15-åringer har god framgang og gode resultater i lesing.(...) I regning og engelsk holder fordelingen av elever på de ulike mestringsnivåene seg ganske stabil fra 2014 til 2018."

Om å beskytte kapitalismen mot kapitalister

Problemstillingen er ikke akkurat ny. Helt fra Adam Smiths tid har tilhengere av frie markeder og konkurranse vært opptatt av at systemet bare kan fungere dersom det finnes mekanismer som sikrer at aktørene ikke misbruker sin stilling og konspirerer med hverandre, eller med myndighetene, for å slippe den brysomme konkurransen. Adam Smith sa det slik:

"People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices."

Det er dette temaet, men tilpasset dagens næringer, globale markeder og nye teknologiske plattformer, the Economist tar tak i lederartikkelen "The next capitalist revolution - Market power lies behind many economic ills. Time to restore competition og i en lengre "special report" i flere deler om samme tema, som beskrives slik i innledningen:

"This special report will examine the claim that big firms are too powerful and that they are stifling competition. It will look at Europe and America, arguing that competition has faded and that a carefully calibrated response is needed. Next, it will consider the tech sector—simultaneously a source of dynamism and monopoly power. Finally it will examine the intellectual decay of the antitrust establishment and explain why inaction is dangerous.

Problemene er sammensatte, og det er slett ikke slik i de fleste markeder at en liten gruppe "monopolkapitalister" valser over alle andre. De fleste bransjer har et mangfold av store og små bedrifter og mye dynamikk. Vi må også huske på at mye av de største globale teknologibedriftenes suksess er at de har bidratt til mer innovasjon og langt lavere priser ved å gå inn i og omdanne bransjer som tidligere var ganske beskyttet. Det er heller ikke slik at de såkalte teknologigigantene er så gigantiske målt i omsetning i hjemmemarkedet sitt i USA. The Ecomomist skriver:

"Despite the ubiquitous use of the term “giant”, today’s tech firms are not unprecedentedly large. Ranked by domestic sales Apple is 14th in America, Amazon is 15th, Alphabet 37th and Facebook 107th. Uber and Airbnb are minnows that don’t even make the top 300."

Likevel er det, i følge artiklene i The Economist, noen urovekkende tegn til mangelfull priskonkurranse. Målt i markedsverdi  dominerer teknologigantene mer enn omsetningen tilsier. Det må være fordi det er en forventning om at de vil opprettholde en dominerende posisjon og levere høyere fortjeneste enn andre bedrifter. Også enkelte andre markeder er preget av få nykommere. I en artikkel med tittelen "Which American industries are most in danger of monopoly? går The Economist gjennom ulike markeder i USA med et konkurranseproblem og trekker frem blant annet kredittkort, flyselskaper, forsvarsindustri og distribusjon av legemidler som særlig problematiske.

Hva skal man så gjøre? Artiklene går ganske grundig til verks og kritiserer både amerikansk venstreside, høyreside og etablert næringsliv for å ha mangelfulle svar. De peker på at USA har større utfordringer enn Europa og Asia med hvor mye av markedet som ikke har tilstrekkelig konkurranse, som de anslår til omkring 20 prosent, men peker på at selv om Europa fungerer bedre er det heller ikke her en rask nok reaksjon mot misbruk av markedsmakt. Drøftingen av mulige tiltak er oppsummert slik i lederartikkelen, i form av tiltak på tre viktige innsatsområder:

"Market power should be attacked in three ways. First, data and intellectual-property regimes should be used to fuel innovation, not protect incumbents. That means liberating individual users of tech services to take their information elsewhere. It also entails requiring big platforms to license anonymised bulk data to rivals. Patents should be rarer, shorter and easier to challenge in court. Second, governments should tear down barriers to entry, such as non-compete clauses, occupational licensing requirements and complex regulations written by industry lobbyists. More than 20% of American workers must hold licences in order to do their jobs, up from just 5% in 1950. Third, antitrust laws must be made fit for the 21st century. There is nothing wrong with trustbusters’ remit to promote consumer welfare. But regulators need to pay more attention to the overall competitive health of markets and to returns on capital."

The Economist trekker her opp viktige diskusjoner. Det er krevende diskusjoner, blant annet fordi teknologiutviklingen gjør at noen markeder er blitt veldig forskjellige i dag, med helt andre dominerende aktører, enn slik situasjonen var da det innovasjons- og konkurransefremmende rammeverket ble laget.

Nedtur på overtid - men fortatt håp

Det ble en nervepirrende berg og dalbane på Nadderud lørdag kveld, der Stabekk var både på direkte nedrykksplass, på kvalik-plass og på trygg grunn i løpet av kampen. De 90 minutter var passert så det ut som alt var i orden, men motstander Strømsgodset som kjempet med Stabæk om å unngå kvalifiseringsplassen, utlignet til 2-2 på overtid. En fryktelig nedtur i siste ordinære kamp, men med kvalifisering mot enten Ålesund eller Sogndal er det i hvert fall et berettiget håp om fortsatt toppseriespill neste år. Og som oppvarming til det slaget kan man jo spille denne:

Rekordhøy oppslutning om EØS-avtalen

Avisene Nationen og Klassekampen får med jevne mellomrom Sentio til å måle hva befolkningen i Norge mener om EØS-avtalen. Den siste målingen, som Nationen har slått opp på forsiden i dag viser at det aldri har vært så høy oppslutning om EØS-avtalen som nå. NTB skriver dette om undersøkelsen:

"60,2 prosent av de spurte sier at de ville ha stemt ja dersom det var folkeavstemning om EØS-avtalen i morgen. Det er den høyeste oppslutningen om EØS som Sentio har målt for de to avisene noen gang. 21,5 prosent svarer samtidig at de ville ha stemt nei, mens 18,3 prosent ikke vet hva de ville ha stemt."

Dette er veldig gledelige tall, ikke minst med tanke på at partiene på venstresiden veldig aktivt prøver å spre et inntrykk av at EØS-avtalen er en upopulær avtale som burde avskaffes og at motstanden i folket er på vei opp. Sannheten er nok heller at den mer urolige internasjonale situasjonen og den tiltagende proteksjonismen vi opplever gjør at folk har mer kunnskap og et mer bevisst forhold til betydningen av handelspolitikk. Og ser at vår høye levestandard i Norge er et resultat av at vi har en åpen økonomi der næringslivet kan selge varer og tjenester til andre land, på like vilkår.

Nationen og Klassekampen har også målt folks holdning til at Norge skal bli medlem i EU. Nå er ikke det en like aktuell problemstilling nå, men også her er det en bevegelse. NTB skriver at:

"Ifølge målingen har nordmenn også blitt mer for EU. 64,3 prosent av de spurte svarer at de ville ha stemt nei til EU om det var folkeavstemning i morgen, mens 25,5 prosent ville ha svart ja. Det er den mest EU-vennlige målingen Sentio har gjort for Klassekampen og Nationen siden april 2011."

Aldri har det blitt forsket mer enn nå

En ny indikatorrapport om det norske forsknings- og innovasjonssystemet ble lagt frem for noen dagens siden.  Skjønt, "lagt frem" er litt overdrevet nå når slike data presenteres mer eller mindre fortløpende på internett. Det som før var en tykk papirpublikasjon fra Norges Forskningsråd, på størrelse med telefonkatalogen og som kom annenhvert år, er blitt langt mer regelmessige oppdateringer av kunnskapen om forskning og innovasjon.

Likevel finnes det fortsatt en publikasjon på 50 sider papir med høydepunkter, grafer og beskrivelser som kan være nyttig å lese for å få et mer helhetlig bilde av tilstanden og trendene i det norske forskningssystemet. Rapporten viser at det veldig mye går i riktig retning i norsk forskning, både når det gjelder omfang og innretning. Nettavisen Khrono oppsummerer noen av funnene under overskriften "Aldri bruk mer på forskning totalt". Der skriver de:

"Foreløpige tall fra 2017 viser at utgiftene til forskning i Norge totalt sett aldri har vært høyere. Det går fram av indikatorrapporten som legges fram i dag. Utgiftene til forskning, både offentlig og privat, utgjorde ifølge foreløpige tall 2,11 prosent av BNP i 2017. Målet for regjeringen er at andelen skal opp til 3 prosent i 2030. Selv om det er et stykke igjen, har andelen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) ifølge Indikatorrapporten aldri vært høyere.(...) I 2017 antas de samlede FoU-utgiftene å utgjøre nærmere 70 milliarder kroner. Det gir en samlet realvekst på 8,5 prosent siden 2016. Ifølge rapporten har det det siste året har vært sterk FoU-vekst både i norsk næringsliv og ved landets universiteter og høgskoler, mens instituttsektoren har en mer moderat utvikling."

Indikatorrapportens sammendrag sider også noe interessant om utviklingen i ressursbruken på forsknings og utvikling de siste 20 årene, i både offentlig og privat sektor. Den slår fast at:

I mer enn tjue år (1995–2017) har Norges samlede FoU-utgifter hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på over 3 prosent. Veksten har vært sterkest i universitets- og høgskolesektoren med en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,6 prosent. Instituttsektoren har økt med 1,8 prosent årlig, mens næringslivets samlede vekstrate ligger nært opp til veksten for totale FoU-utgifter. Vi ser at næringslivets FoU gikk ned og stagnerte i årene etter finanskrisen, men har vist sterk vekst siden 2013. Anslagene for 2017 viser at næringslivets FoU nå utgjør nærmere 1 prosent av BNP. Samlet realvekst fra 2016 til 2017 har vært på nærmere 9 prosent. Veksten har vært særlig sterk innenfor tjenesteytende næringer. Her økte FoU-innsatsen med hele 13,6 prosent, mot 6 prosent i industrien og 8,8 prosent i andre næringer. Sistnevnte består primært av FoU innenfor olje- og gassnæringen."

Kart som synliggjør økt havnivå

Kartverket har lansert et nytt digitalt kartverktøy som synliggjør konsekvensene av stormflo, men også av høyere havnivå i fremtiden. Man kan legge inn ulike alternative scenarier for havnivåstigning og zoome inn på kartene for å se hvilke områder som blir berørt når havnivået blir høyere og bølger går lenger inn på land enn før.

280 kommuner i Norge har kystlinje og 75 prosent befolkningen bor langs kysten. Sårbarhet for stormflo forventes å øke langs kysten i årene som kommer som følge av havnivåstigning. Effektene av dette langs hele kysten visualiseres i denne nye kartløsningen, noe som gjør det til et godt verktøy for å planlegge fremtidig arealbruk.

Her er en lenke til en fin sak NRK har laget om dette nye verktøyet, og hvordan det kan brukes. Og her er en lenke til det nye verktøyet Kartverket har utviklet, der man kan finne frem til egen kommune og egen eiendom, og se hvordan man kan bli påvirket gitt ulike scenarier for stormflo og havnivåstigning. Verktøyet ligger åpent tilgjengelig på nettet og er gratis å bruke. Det vil være et viktig verktøy i arealplanleggingen i kommunene. som kan bidra til samfunnsøkonomiske besparelser Da Monica Meland presenterte dette nye kartverktøyet la hun vekt på dette, og sa at:

"Det digitale verktøyet kan brukes til å identifisere risikoområder og skal gjøre planlegging i kystsonen enklere. Den vil dekke behovet for et felles verktøy som viser hele norskekysten og er spesielt viktig for kommuner, mindre virksomheter og privatpersoner som ikke har ressurser til å gjøre egne analyser. Verktøyet et viktig klimatiltak som kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser, sier Mæland."

Her er KMDs pressemelding om det nye kartverktøyet.

Færre arbeidsledige, flere ledige jobber, flere arbeidsforhold og flere lønnstagere

Der går bra i Norge. Økonomien er i vekst og næringslivet ansetter flere folk. Men hva vil det egentlig si at det går bedre i økonomien og i arbeidsmarkedet? Hva er det vi måler? Og hvor finner man tall og statistikk som kan bekrefte at det virkelig er slik?

I løpet av den siste tiden har det kommet nye arbeidsmarkedstall både fra NAV og fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som gir oss fire ulike viktige indikatorer på om det går bedre eller dårligere enn før:

Den første og kanskje vanligste indikatoren er å måle arbeidsledigheten i landet. NAV offentliggjør hver måned tall som viser hvor mange registrerte ledige det i landet. Tallene som kom ved forrige  månedskifte viste en fortsatt nedgang i ledigheten og NAV oppsummerte tallene slik:

"Ved utgangen av oktober var det registrert 61 500 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 4 500 sammenliknet med oktober i fjor. Ledigheten har dermed gått ned fra 2,4 prosent av arbeidsstyrken for ett år siden til 2,2 prosent i oktober i år.(...) Til sammen var 76 500 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos NAV (bruttoledigheten). Det er 8 900 færre enn i oktober i fjor, og tilsvarer 2,8 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,1 prosent i fjor."

Når færre personer er uten jobb må man anta at konkurransen om å få tak i folk til å fylle ledige stillinger er blitt hardere enn før. Og at det i en del tilfeller tar lang tid å få tak å finne folk med den rette kompetansen slik at flere jobber blir stående ledige. Og SSBs statistikk over ledige stillinger viser nettopp dette. I 3. kvartal 2018 var det i alt 71 500 ledige stillinger, som er 2,5 prosent av alle stillinger. SSB skriver:

"Frå 2. til 3. kvartal 2018 auka talet på ledige stillingar med 2 100, justert for sesongvariasjonar. Varehandelen sto for det meste av auken. I løpet av dei par siste åra har det stort sett vore oppgang i talet på ledige stillingar. Figur 1 viser at det sesongjusterte talet over ledige stillingar har hatt ein positiv utvikling i heile perioden frå 3. kvartal 2017, og trendtalet har vore positivt heilt sidan 1. kvartal 2016."

En tredje måte å måle utviklingen i arbeidsmarkedet er å måle utviklingen i antall arbeidsforhold, det vil si hvor mange jobber som finnes. Også dette har SSB kommet med oppdatert statistikk på i løpet av de siste dagene, og også her er det en positiv utvikling. 

"Fra 3. kvartal 2017 til samme kvartal 2018 økte antall arbeidsforhold i Norge med 1,9 prosent til 2,9 millioner. Bak nettoøkningen på i underkant av 56 000 arbeidsforhold ligger rundt 320 000 nye arbeidsforhold, mens rundt 264 000 er blitt borte, viser nye tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Veksten i antall arbeidsforhold var 2,4 prosent blant menn og 1,5 prosent blant kvinner."

En fjerde og siste måte å måle utviklingen på er å måle antall lønnstagere i Norge. Nå skal det jo i prinsippet være en ganske nær sammenheng mellom antall arbeidsforhold og antall lønnstagere, men fordi noen lønnstagere har mer enn et arbeidsforhold er antall arbeidsforhold litt høyere. Det er 2,9 millioner arbeidsforhold og 2,7 millioner lønnstagere.. Men også antall lønnstagere vokser og det skjer i samme tempo som antall arbeidsforhold øker og ledigheten faller:

"Det var i underkant av 2,7 millioner lønnstakere i Norge i 3. kvartal 2018, som er nesten 43 000 (1,6 prosent) flere lønnstakere enn i samme kvartal året før. Veksten i antall lønnstakere blant menn var 2,1 prosent, mens kvinner hadde en vekst på 1,2 prosent."

Hvor der det så denne veksten er sterkest og svakest? SSBs tall viser at veksten i antall lønnstakere var størst innenfor teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, med 4 prosent. Innenfor offentlig sektor var det svak vekst innenfor statsforvaltningen mens det i kommunal sektor, og spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren har blitt flere jobber det siste året. SSB skriver:

"Statsforvaltningen hadde den laveste relative veksten både i antall lønnstakere og i antall arbeidsforhold (begge 0,9 prosent) fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018.(...) Den høyeste relative veksten i antall lønnstaker og antall arbeidsforhold var i kommuneforvaltningen, med henholdsvis 1,8 prosent og 2,7 prosent. Det meste av økningen var innenfor helse- og sosialtjenester."

Bortgjemte musikalske perler (95)

Et band som definitivt fortjener en plass i denne spalten med bortgjemte musikalske perler er bandet The Only Ones. Et engelsk band som laget tre gode album mellom 1978 og 1980 og ble en viktig inspirasjon for andre band, men aldri fikk noen suksess på hitlistene selv. En medvirkende grunn til det var også at de regelmessig puttet i seg sterke kjemiske stoffer som hverken kroppen eller hjernen har godt av, og som bidro til at bandet gikk i oppløsning.

Musikalsk ble The Only Ones som mye annet på den tiden plassert i punk-kategorien, men er vel lettere å plassere i en bredere indie-band kategori. Kanskje litt beslektet med Psychedelic Furs som dukket opp omtrent på samme tid, men som holdt ut i flere år og hadde betydelig mer suksess kommersielt. Her er The Only Ones med "Someone Who Cares"

Blondie: Union City Blue

Jeg klarer ikke å helt slippe taket i Blondie-videoer. Her er en annen jeg fant på YouTube, Union City Blue fra 1979, som også var en del av soundtracket til ungdomstiden. Den var en av tre singler fra albumet Eat to the Beat, men mindre kjent en de to andre som var Dreaming og Atomic.



Unions City er en by i New Jersey, over Hudson-elven fra New York, med 66 000 innbyggere. Union City er også navnet på en kriminalfilm som kom ut i 1980, med handlingen lagt til denne byen og med Deborah Harry i en av hovedrollene og med bandmedlem Chris Stein i en mindre rolle. Nå er ikke sangen Union City Blue med i filmen Union City, men sangen er inspirert av filmen og ble skrevet av Deborah Harry i en pause en kveld mens filminnspillingen foregikk

Ti nye næringsklynger

For noen dager siden offentliggjorde Torbjørn Røe Isaksen, sammen med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, ti nye klynger som blir tatt opp i klyngeprogrammene. Det er tre nye klynger i Norwegian Centres of Expertise (NCE) og syv nye klynger som inngår i det mindre Arena-programmet.

Bildet til venstre er fra forsiden til NCE Heidner Biocluster, en spennende satsing på grønn bioøkonomi med hovedsete i Hamar. Klyngen er den aller første i Hedmark som får status som NCE og består av omkring 50 bedrifter og forskningsinstitusjoner innen verdisirkelen fra genetikk og bioteknologi til mat til restråstoff og fôrutvikling. Samlet har virksomhetene en omsetning på over 66 milliarder kroner, i følge pressemeldingene.

Den andre klyngen som fikk opprykk og nå tilhører NCE-satsingene er NCE Blue Legasea i Ålesund som har 41 medlemmer fra hele landet og representerer verdikjeden fra trålere til bedrifter som produserer sjømat. Dette er for øvrig NCE nummer to med utgangspunkt i innovasjonsmiljøet i Ålesund. De hadde fra før Blue Maritime Cluster, som senere har blitt et såkalt Global Centre of Expertise (GCE), som er for de aller mest utviklede klyngene og som det nå finnes tre av i Norge.

Den tredje klyngen som har blitt et NCE er NCE Finance Innovation. Den har 60 medlemmer innenfor bank, finans, forsikring, teknologi, oppstartsbedrifter, konsulentvirksomhet, akademia og investorer. Hovedsete er i Bergen og de skal utvikle brukervennlig fintech til å bli en ny norsk eksportnæring. En interessant ting med denne finansklyngen er hvor fort aktørene der har klart å finne sammen og organisere seg. I følge hjemmesiden ble initiativet tatt så sent som i april 2017, og de har allerede gått fra å være et nytt Arena-prosjekt til å bli et NCE.

Før denne tildelingen var det 16 Arena-klynger. Arena er på en måte lavterskeltilbudet for å bedrifter som ønsker å komme i gang med mer samarbeid for å styrke den langsiktige innovasjonsevnen, med en prosjektperiode på tre år. Erfaringsmessig vil noen av disse søke om og rykke opp til å bli NCE dersom de får til et forpliktende samarbeid om prosjekter og får konkrete resultater ut av samarbeidet. De syv nye Arena-klyngene som er pekt ut i denne runden er:

- Fornybarklyngen med base i Trondheim som består av 70 bedrifter og organisasjoner innenfor fornybar energi med energiselskaper, teknologileverandører, kompetansemiljøer og sluttbrukere av energi. 

- Arena Ocean Hyway Cluster fra Sogn og Fjordane som har 28 kjernemedlemmer og 20 samarbeidspartnere med felles mål å bruke hydrogenteknologi til framdrift, i produksjonsprosesser eller i produksjon. 

- SAMS – Sustainable Autonomous Mobility Systems fra Buskerud og Vestfold som består av 17 medlemmer med Kongsberg Maritime som den største. Alle aktørene i klyngen investerer tungt i utvikling av autonome systemer.

- Industrial Green Tech organiserer prosessindustrien i Telemark. Klyngen har 28 medlemmer som til sammen er Norges største konsentrasjon av prosessindustri, innenfor petrokjemi, metall og sement. De samarbeider om innovative løsninger som bidrar til å redusere klimagassutslipp, og å fremme grønne teknologiske løsninger.

- Norwegian Energy Solutions i Rogaland, har  53 medlemmer, med store aktører som Equinor, Norske Shell, National Oilwell Varco, Aibel og Aker Solutions. De ønsker å være en globalt ledende energiklynge ved å videreutvikle og omstille olje- og gassindustrien.

- Norwegian Offshore Wind er også fra Rogaland, med 51 medlemmer. Bedriftene skal med utgangspunkt i olje- og gassteknologi samarbeide om leveranser til offshore vind-markedet.

- Betongklyngen N3C har i alt 43 medlemmer fra Trøndelag, Nordland og Troms. Ambisjonen er å bli et ledende innovasjons- og kompetansemiljø for bygg- og betongarbeid i kaldt klima.

Her blir det rmye spennende å følge med på. Men tilbake til NCE Heidner. Jeg lurte veldig på hva som ligger i navnet Heidner, om det for eksempel er en forkortelse på noe jeg ikke har fått med amng. Men gjennom et søk på nettet fant jeg ut at Heidnir var befolkningen som bosatte seg rundt Mjøsa fra omkring år null. Og at dette navnet også er opphavet til navnet Hedmark, som betyr Heidenes skog.

Støtte til programmering i skolen

Undervisning i programmering i skolen skal styrkes. Som en del av satsingen får nå 45 kommuner, 5 fylkeskommuner og 4 friskoler i alt 15 millioner kroner i støtte til kjøp av programmeringsutstyr som kan brukes i undervisningen.

På Kunnskapsdepartementets nettsider kan vi lese at tilskuddet skal brukes til å kjøpe utstyr slik at lærere kan bruke programmeringskompetansen sin i klasserommet. Midlene kommer fra den 5-årige satsingen Den teknologiske skolesekken, som har som mål at elevene skal få kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering – og tilgang til gode digitale læremidler.

Det var i juni i år Utanningsdirektoratet inviterte skoleeiere til å søke på denne ordningen som har en ramme på inntil 15 millioner kroner årlig over fem år. Den er spesielt innrettet mot skoler der det er lærere som har kompetanse på programmering, men som mangler det nødvendige tekniske utstyret som trengs. Utlysningsteksten sa dette om hva slags programmeringsutstyr det er snakk om:

"Tilskuddet benyttes til utstyr for programmering til bruk i klasserommet. Utstyret skal styrke arbeidet med programmering i skolen. I utgangspunktet kan skoleeier søke midler til alle typer utstyr, slik som digitale enheter, roboter og tilleggsutstyr for å arbeide med programmering i skolefag. Eksempler på tilleggsutstyr kan være mikrokontrollere, sensorer, elektronikk og utstyr for digital fabrikasjon.

Antall søknader i denne første runden lover godt for arbeidet med å forberede seg på nye læreplaner og på den tilhørende fornyelsen av læremidlene i skolen. Jan Tore Sanner sier i en kommentar at:

– Det er et godt tegn at mange har begynt å forberede seg på de nye læreplanene som trer i kraft i 2020. Antallet søknader tyder på at mange skoleeiere har fått med seg at programmering skal inn i fagene, sier Sanner."

Antall døde i krig

Det er nå akkurat 100 år siden våpenhvilen etter første verdenskrig inntrådte, kl 11 den 11.11.1918. Et viktig vendepunkt i europeisk historie. Men som med mange slike viktige øyeblikk diskuteres det fortsatt hva effekten var, og om måten denne freden ble innrettet samtidig bidro til fremveksten til anti-demokratiske politiske ytterfløyer, på begge sider, og dermed la noe av grunnlaget for neste krig.

Et annet viktig spørsmål som med jevne mellomrom kommer opp er hvor store og ødeleggende disse to verdenskrigene var sammenlignet med Korea-krig, Vietnam-krig eller dagens kriger og konflikter. Svaret er at de verdenskrigene, og spesielt andre verdenskrig, var langt mer ødeleggende i form av antall dødsfall enn krigene som har vært senere. En mer komplett liste over antall døde i krig gjennom verdenshistorien finner man i Wikipedias artikkel List of wars by death toll.

The Economist har i artikkelen "Which countries are most likely to fight wars?"  sett på krigene fra 1900 og frem til i dag og brukt grafen over til å illustrere forholdet mellom ulike kriger. Her er det ikke det absolutte antall døde, men hvor mange som er døde i krig pr 100 000 innbyggere på hvert enkelt kontinent. Både militære og sivile tap tatt med og vi ser at når en måler den relative deødeligheten av kriger på denne måten så er det Europa under de to verdenskrigene hvor det har vært i særklasse høyest andel døde. The Economist skriver:

"When the first world war ended on November 11th 1918, David Lloyd George, Britain’s prime minister, told Parliament: “I hope we may say that thus, this fateful morning, came to an end all wars.” History proved him wrong. But 100 years on, the world is far more peaceful. Fewer than one in 100,000 people have died in combat per year since 2000—one-sixth the rate between 1950 and 2000, and one-fiftieth of that between 1900 and 1950."

Artikkelen beskriver også forskning som er gjort på årsakene til at noen områder er mer utsatte for krig enn andre. Dette bildet er sammensatt, men det er en klar sammenheng mellom forhold som demokrati og åpne økonomier, som gjør land mer gjensidig avhengige av hverandre, og tilbøyelighet til å gå til krig. Og så har mangel på demokrati også noen andre viktige ulemper for innbyggerne:

"Even a bit of democracy, however, saves lives overall—because empires and dictators are more likely to starve and slaughter their subjects. Counting man-made famines and genocides, colonial and undemocratic powers have caused 250m premature deaths since 1900—five times the death toll from combat in all wars combined."